Tekst: Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Foto: Jan-Erik Østlie

Riksmekler Mats W. Ruland mener økonomi vil være et viktigere tema under årets lønnsforhandlinger enn i tidligere oppgjør.

– Både inflasjon, renteøkning, den høye strømprisen og konsekvenser pandemien har hatt i samfunnet, vil påvirke og legge et grunnlag for årets lønnsoppgjør, sier han.

Aktuelt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig

Mer optimistisk til rammene rundt

Det er noen få uker til forhandlingsledere fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal møtes for å bli enige om nye tariffavtaler og ny lønn for norske arbeidere. Blir det vanskelig å finne enigheten, trer Ruland og hans 20 meklere til.

Ifølge riksmekleren er det helt tydelig at årets lønnsoppgjør er mer interessant enn på lenge:

– Jeg registrerer at pressen kanskje skriver mer om lønnsoppgjøret i år enn de har gjort de siste årene.

Noe som kan være en fordel for hans ønske om at samfunnet blir mer opplyst om lønnsdannelsen.

Den tidligere dommeren går nå inn i sin andre periode som riksmekler. Og med to oppgjør preget av pandemi, er han optimistisk for at årets rammer rundt vil være bedre.

Planen er at eventuelle meklinger skal gjennomføres på en helt normal måte, uten noen smittevernfaglige restriksjoner.

Riksmekler Ruland ser for seg at det også i år vil komme en god del meklinger, blant annet på grunn av to tøffe år for alle i arbeidslivet.

– Krevende tider for mange utløser ofte et behov for meklinger. Det bruker ligge på rundt 100 meklinger under et hovedoppgjør, noe jeg tror vil også gjelde for i år.

Han presiserer at selv med et alvorlig bakteppe, er det ikke umulig å komme til løsninger, og berømmer partene i norsk arbeidsliv for at vi har et fredelig arbeidsliv med ansvarlige parter.

Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

48 saker til mekling i fjor

Fjorårets mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om kroner og øre, hadde veldig mange konflikter. Riksmekleren fikk inn 48 saker, og man må tilbake til midten av 90-tallet for å finne et like høyt tall.

Antall meklinger under et mellomoppgjør gikk dermed betydelig opp – fra 29 saker ved forrige mellomoppgjør i 2019. Men antall konflikter økte ikke, og de mange meklingene førte til kun 8 konflikter.

– Pandemien har naturligvis gjort det mer krevende også i arbeidslivet. Jeg synes ikke det er rart at det har vært to travle år hos oss, sier Ruland.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

På spørsmål om det er for lett å gå til mekling, kommer svaret kjapt: «Nei, absolutt ikke».

– Det er stor forskjell på hvor enkelt det er å løse en mekling, og det er stor forskjell på hvorfor man har kommet dit. Men stort sett er det en veldig god grunn til at man kommer til mekling.

Selv om en av oppgavene hans er å bevare arbeidsfreden, er han helt klar på at konfliktretten fortsatt bør bestå:

– Den er et viktig prinsipp som ikke har utspilt sin rolle. Den må ikke misbrukes, men det gjør den heller ikke i norsk arbeidsliv.

Taushetsplikt og skadelige lekkasjer

Når partene har kommet dit at de sitter ved riksmeklerens bord, har de alle taushetsplikt. Ingen får komme inn bak dørene for å overvære det de drøfter.

Plikten ble ytterligere forsterket i Arbeidstvistloven for noen år siden, da det ble lagt til at man heller ikke skal offentliggjøre egne krav og tilbud uten en godkjenning fra riksmekleren.

Den strenge praksisen er ifølge Ruland helt avgjørende for at de skal få til gode og åpne samtaler og meklinger, hvor ingen er redd for å kaste ball:

– Lekkasjer er skadelige for meklinger. En lekkasje kan potensielt velte en hel mekling, dersom det er ille nok, sier Ruland.

Ved lekkasjer må meklerne ofte bruke verdifull tid på å få roet partene, i stedet for å mekle. Men Ruland har inntrykk av at det er blitt færre lekkasjer de senere årene, blant annet på grunn av bevisstgjøring hos partene og lovendringen.

– Jeg har vært fornøyd med partene og opprettholdelsen av taushetsplikten gjennom de siste årene, runder han av.