FREDSMEKLER: Riksmekleren har løsning som mål i partsmeklingene, og med en oppgave om bevare å arbeidsfreden.
Jan-Erik Østlie
Hovedoppgjøret 2022:
Riksmekleren forbereder seg på mye jobb: – Krevende tider gir ofte et behov for mekling
Etter to tøffe år for alle i arbeidslivet, er riksmekler Mats W. Ruland forberedt på en vår med mange meklinger.
petter@lomedia.no
Riksmekler Mats W. Ruland mener økonomi vil være et viktigere tema under årets lønnsforhandlinger enn i tidligere oppgjør.
– Både inflasjon, renteøkning, den høye strømprisen og konsekvenser pandemien har hatt i samfunnet, vil påvirke og legge et grunnlag for årets lønnsoppgjør, sier han.
Aktuelt: Fem punkter som gjør årets lønnsoppgjør ekstra vanskelig
Mer optimistisk til rammene rundt
Det er noen få uker til forhandlingsledere fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal møtes for å bli enige om nye tariffavtaler og ny lønn for norske arbeidere. Blir det vanskelig å finne enigheten, trer Ruland og hans 20 meklere til.
Ifølge riksmekleren er det helt tydelig at årets lønnsoppgjør er mer interessant enn på lenge:
– Jeg registrerer at pressen kanskje skriver mer om lønnsoppgjøret i år enn de har gjort de siste årene.
Noe som kan være en fordel for hans ønske om at samfunnet blir mer opplyst om lønnsdannelsen.
Den tidligere dommeren går nå inn i sin andre periode som riksmekler. Og med to oppgjør preget av pandemi, er han optimistisk for at årets rammer rundt vil være bedre.
Planen er at eventuelle meklinger skal gjennomføres på en helt normal måte, uten noen smittevernfaglige restriksjoner.
Riksmekler Ruland ser for seg at det også i år vil komme en god del meklinger, blant annet på grunn av to tøffe år for alle i arbeidslivet.
– Krevende tider for mange utløser ofte et behov for meklinger. Det bruker ligge på rundt 100 meklinger under et hovedoppgjør, noe jeg tror vil også gjelde for i år.
Han presiserer at selv med et alvorlig bakteppe, er det ikke umulig å komme til løsninger, og berømmer partene i norsk arbeidsliv for at vi har et fredelig arbeidsliv med ansvarlige parter.
Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
48 saker til mekling i fjor
Fjorårets mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om kroner og øre, hadde veldig mange konflikter. Riksmekleren fikk inn 48 saker, og man må tilbake til midten av 90-tallet for å finne et like høyt tall.
Antall meklinger under et mellomoppgjør gikk dermed betydelig opp – fra 29 saker ved forrige mellomoppgjør i 2019. Men antall konflikter økte ikke, og de mange meklingene førte til kun 8 konflikter.
– Pandemien har naturligvis gjort det mer krevende også i arbeidslivet. Jeg synes ikke det er rart at det har vært to travle år hos oss, sier Ruland.
Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker
På spørsmål om det er for lett å gå til mekling, kommer svaret kjapt: «Nei, absolutt ikke».
– Det er stor forskjell på hvor enkelt det er å løse en mekling, og det er stor forskjell på hvorfor man har kommet dit. Men stort sett er det en veldig god grunn til at man kommer til mekling.
Selv om en av oppgavene hans er å bevare arbeidsfreden, er han helt klar på at konfliktretten fortsatt bør bestå:
– Den er et viktig prinsipp som ikke har utspilt sin rolle. Den må ikke misbrukes, men det gjør den heller ikke i norsk arbeidsliv.
Taushetsplikt og skadelige lekkasjer
Når partene har kommet dit at de sitter ved riksmeklerens bord, har de alle taushetsplikt. Ingen får komme inn bak dørene for å overvære det de drøfter.
Plikten ble ytterligere forsterket i Arbeidstvistloven for noen år siden, da det ble lagt til at man heller ikke skal offentliggjøre egne krav og tilbud uten en godkjenning fra riksmekleren.
Den strenge praksisen er ifølge Ruland helt avgjørende for at de skal få til gode og åpne samtaler og meklinger, hvor ingen er redd for å kaste ball:
– Lekkasjer er skadelige for meklinger. En lekkasje kan potensielt velte en hel mekling, dersom det er ille nok, sier Ruland.
Ved lekkasjer må meklerne ofte bruke verdifull tid på å få roet partene, i stedet for å mekle. Men Ruland har inntrykk av at det er blitt færre lekkasjer de senere årene, blant annet på grunn av bevisstgjøring hos partene og lovendringen.
– Jeg har vært fornøyd med partene og opprettholdelsen av taushetsplikten gjennom de siste årene, runder han av.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i opptil 100.000 mer i lønn
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
SNART GODKJENT: Bilpleie, dekkskift og dekklager blir fra 1. juli omfattet av den samme godkjenningsordningen som renovasjonsbransjen har. Hos MS Bilpleie i Skien der Thomas Johansen jobber, er alt på stell allerede.
Tormod Ytrehus
Snart må du vaske bilen selv, om du skal ha det ordentlig billig
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox
«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»
STREIKEKLARE: Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland utenfor hotell Terminus onsdag 11. mai. De forbereder seg på mulig elektriker-streik. Leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. Påmeldte deltakere på klubbledersamlingen i Bergen var Kjartan Sletten, Bjørn Fidjeland, Magnus Tveit Hamre, Stian Risøy, Lewinsen Ignesias, Kristoffer Ask, Remi Unnvik, Øyvind Landsvik, Åge Blummenfelt, Ann Olene Boge, Christer Erstad, Raymond Svardal, Rune Nilsen Kvalheim, Raymond Straume, Krister Thomassen, Thomas Stien, Roger Nese, Knut Tore Veivg, Oddbjørn Halvorsen Kaland, Lars Inge Horvei, Vipakaran Kanthasamy, Nirokanth Lothe, Erik Breistrand, Daniel Helle, Øyvind Myklebust Huus, Øyvind Bessesen, Camilla Høgøy, John Arne Handeland, Ole-Johnny Hopsdal, Hans Eldevik, Martin Bøyum, Roger Johansen, Tom K. Turøy, Tom Erik Iversen, Henriette Thorsen, Rune Myntevik, Magnus Rødseth, Vidar Straume, Thomas Engen, Karsten Eriksen.
Paul S. Amundsen
I 1974 var det kaos. Nå er elektrikerne forberedt på streik
Debatt
Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.
Ole Palmstrøm
«Svar til Unio om lønn i staten»
Jan-Erik Østlie
Fagforbundet vil ha Sissel Skoghaug som LO-nestleder
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) (i midten), leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag (t.h.) og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (t.v.) er blitt enige om årets jordbruksoppgjør.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Enighet i jordbruksoppgjøret: – Vi har fått et nødvendig inntektsløft
VIL GJENNOMGÅ: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen mener offentlig ansatte har en stor fordel som ansatte i privat sektor ikke har, vet at de kan få 20-40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen. «I lys av dette mener jeg at utslagene for personer med en tjenestepensjon som gir en bedre sikring ved uførhet ikke åpenbart er urimelige» skriver hun i sin vurdering til Stortinget.
Jan-Erik Østlie
Arbeidsministeren vet ikke om hun vil stenge uførefella: – Ikke åpenbart urimelig
Sissel M. Rasmussen