Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Den senegalesiske ilmenitten seiler inn Sørfjorden i Hardanger i lass på 35 000 tonn. At det skulle ligge et stort verk i Tyssedal er ren politikk. Staten etablerte K/S ilmenittverk i 1983 etter at DNN Aluminium i Tyssedal la ned. Nå er det utslippskutt som skal sikre videre vekst og trygge arbeidsplassene i bygda.

Utvikler ny teknologi

Stian Seim har jobbet med prosjektet siden 2012. Satsingen har blitt kalt det mest spennende som skjer innen hydrogen i Norge. Seim håper de kan bli en ledestjerne som løfter Norge på hydrogen. Det er også et mål at de kan utvikle teknologi som kutter utslipp hos dem selv og hos andre verk i verden.

– Vi vil utvikle oss på det vi kan. Vi ønsker ikke bare å bytte ut fossilt brensel med hydrogen, vi skal også utvikle en ny kjemisk prosess med høy temperatur, forteller Seim.

Strømprisen slår nye rekorder: Så høy kan regninga bli i januar

OPTIMIST: Stian Seim er fornøyd med at hydrogenprosjektet er i rute. Her står han foran stedet hvor det etter planen skal bygges et demonstrasjonsanlegg i skala 1: 100 for å teste ut teknologien i Tyssedal.

Tonje Paulsen Solem

Den kjemisk prosessen som de vil utvikle, er ikke i drift i verden i dag. De har gjennomført prosessen i laboratorium i Tyskland. På det lengste har de gjennomført 60 timer sammenhengende test. En ny milepæl er å bygge et demonstrasjonsanlegg i Tyssedal. Det er planlagt i 2024 til 2025. Går alt etter planen skal det nye anlegget for forreduksjon bygges fra 2026.

Ny metode for produksjon

Tizir skal ikke bruke hydrogen som energibærer, men benytte det som såkalt reduksjonsmiddel i produksjonen. Et reduksjonsmiddel er et stoff som kan avgi elektroner til et annet stoff. Reduksjonsmiddelet blir oksidert og partneren blir redusert, som det heter innen kjemifaget.

RUSSISK KULL: Til høyre i bildet ligger en haug med kull. Verket ønsker å benytte hydrogen framfor kull som reduksjonsmiddel i produksjonen av jern og slagg som inneholder titan.

Tonje Paulsen Solem

Den gamle kongstanken var å bruke norsk ilmenitt og kull fra Svalbard. Ilmenitt er et svart, metallisk mineral.

FeTiO3 + CO = Fe + TiO₂ + CO₂

Illiminitt + kull = Jern + slagg + klimagass

Nå er planen å bruke ilmenitt fra Senegal og såkalt «grønt» hydrogen, som produseres fra vannkraft. Det vil gjøre at produksjonen ikke slipper ut karbondioksid (CO₂), men vann.

FeTiO3 + H₂ = Fe + TiO₂ + H₂O

Illiminitt + hydrogen = Jern + slagg + vann

Hvis de ender opp med å etablere et fullskala anlegg kan de erstatte 85 prosent av kullforbruket med hydrogen og redusere CO₂-utslippene fra fabrikken med rundt 235 000 tonn CO₂ per år. Det er en reduksjon på mer enn 82 prosent. Det er også forventet at hele eller deler av teknologien også kan benyttes i andre deler av Eramet-konsernet.

Mye lest: Industriarbeider Lina er glad for resultatet etter historiens første storstreik

Renere prosess

Sikkerhetsveileder Janne Borgstrøm begynte som vikar i 2009 og tok utdanningen som prosessoperatør samtidig. Hun jobbet fast skift i forreduksjonen fra 2011 til hun ble sikkerhetsveileder i september i fjor på samme avdeling.

Produksjonen går i tre hovedtrinn; Forreduksjon av ilmenitt, smelteovn og knuseri. Slagget er lettere enn jernet, som gjør det enkelt å skille de to produktene fra hverandre.

Når Magasinet er på besøk er det tilsynelatende lite støv inne i forreduksjonen, men det er like fullt påbudt med maske.

– I forhold til støv og gasser så vil det bli mye, mye bedre hvis vi bygger om. Det er noe alle blir glade for, forteller Borgstrøm.

Hun og operatørene har fått en del info om hydrogenprosjektet, og Borgstrøm er veldig spent på veien videre.

BÆREKRAFTIG: Hovedtillitsvalgt Ørjan Andersson i Industri Energi-klubben ved Tizir er håper at utslippskuttene blir gjennomført, samt at det er med å sikre arbeidsplassen for framtiden.

Tonje Paulsen Solem

Hovedtillitsvalgt Ørjan Andersson i Industri Energi-klubben til Tizir synes det er bra at bedriften blir satset på.

– Det er viktig at vi blir med på det grønne skiftet, og at eierne våre er med på å satse på oss, sier han.

Kommentar: «NHO spiller farlig høyt. Litt ydmykhet er en klokere linje»

Flere hundre millioner

Ikke bare skal verket bli mer klimavennlig, målet er også å øke produksjonen vesentlig. Tizir har fått mange millioner kroner i støtte fra Enova for å omstille seg.

Verket i Tyssedal har mål om å bli klimanøytral innen 2050. De har blitt tatt inn som et såkalt IPCEI-prosjekt. Forkortelsen står for Important Projects of Common European Interest. Det er innovative industriprosjekter som skal fremme investeringer i Europa og på sikt styrke Europas konkurranseevne.

Tizir i Tyssedal er tatt inn som et av IPCEI-prosjektene innen hydrogen i Europa. De fikk da inntil 261 millioner fra Enova, som har ansvar for å forvalte Norges IPCEI-deltakelse. Tizir har tidligere fått Enova-støtte til ombygging av smelteovnen, for å redusere energiforbruk og CO₂-utslipp, samt gjøre den klar for prosjektet.

– Hydrogenteknologi kan spille en viktig rolle i morgendagens utslippsfrie industriprosesser. Det globale spredningspotensialet for teknologien som skal demonstreres i Tyssedal er stort, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i en pressemelding.

Han forteller at europeiske stålprodusenter har vist stor interesse for prosjektet i Tyssedal. Selv om Tizir skulle velge ikke å bygge et fullskala-anlegg i bygda ved Sørfjorden, er prosjektet fortsatt ventet å ha betydelig verdi for klimaet.

RÅSTOFF: Ilmenitten som TiZir bruker, kommer fra deres egen gruveaktivitet i Senegal. Første lass med afrikansk ilmenitt kom i 2014. Verket hentet tidligere råvaren fra Tellnesgruva i Sokndal.

Tonje Paulsen Solem