Petter Pettersen

petter@lomedia.no

I laboratoriet ved Washington Mills i Trøndelag står Ole Martin Røhmesmo. I juli fyller han 65 år. Han startet hos bedriften som produserer silisiumkarbid i september 1979.

– Det er veldig bra at bedriften fortsatt tar vare på deg, og at du fortsatt er verdifull når du begynner å komme i livets høst, sier han.

For den erfarne laboratorieassistenten blir arbeidsmiljø, tilrettelegging og kunnskap avgjørende for når han velger å gå av.

Konkurranse om «faghendene»

Byen Orkanger har rundt 9000 innbyggere. Den er et viktig industriknutepunkt med flere store bedrifter, og det planlegges for en stor batterifabrikk med 2500 ansatte i samme kommune.

Det er også lysere tider for Washington Mills; høy etterspørsel og utvidelser av antall produksjonshaller gjorde at de i fjor økte til rundt 150 ansatte. I år ser de for seg å bli 25 til.

– Kommunen er jo i rivende vekst, så krangel om arbeidskraft her tror jeg kommer til å fortsette utover årene, mener Røhmesmo.

I dag roper arbeidsgiveren, og resten av Industri-Norge, etter mer kompetent arbeidskraft.

Personalsjef Jonny Rømmesmo ved bedriften tror det blir avgjørende å få folk til å stå lenger i arbeid, hvis de skal lykkes med å håndtere veksten framover.

– Fordi arbeidsmarkedet er såpass pressa, spesielt på en del fagkompetanse, og det gjør at seniorene blir utrolig viktig og en viktig del av den arbeidskrafta.

I starten av februar sa kunnskapsminister Tonje Brenna til FriFagbevegelse at Norge trenger 90.000 flere fagarbeidere innen 2035. Da kan det bli viktig at ikke store deler av arbeidsstokken faller fra i det de bikker 62 år.

– Vi har en ressurs der som vi må bli flinkere til å utnytte. Da må vi skape et arbeidsliv som gjør at folk faktisk har lyst til å arbeide lenger. I min verden er det da mye bedre med gulrot enn med pisk, forteller bedriftens hovedtillitsvalgt Jan Haugen.

For at flere eldre ikke automatisk skal være noe negativt, mener Haugen skikkelige avtaler og bedre arbeidsforhold vil være viktig.

Hovedtillitsvalgt Jan Haugen (t.h.) mener man må utnytte ressursen seniorer i arbeidslivet er, og legge til rette så Ole Martin Røhmesmo og andre står lenger i arbeid.

Petter Pettersen

Tilrettelegging og alternative arbeidsoppgaver

Det er en tverrpolitisk målsetting at eldre skal jobbe lenger, og det foreslås at 90-tallsbarna kan måtte stå i jobb tre år lenger enn sine foreldre. Hvis man skal øke antallet eldre i arbeidslivet, må man derfor få flere i industrien til å stå lenger.

– Først og fremst er det et viktig for oss å holde folk lenge i arbeid. Fordi de sitter på en unik kompetanse, er kulturbærere og har et veldig viktig bidrag for oss i det å bære oss inn i en ny tid, forteller personalsjef Rømmesmo.

Gjennom de siste 5–6 årene har Senter for seniorpolitikk kartlagt og dokumentert hvordan det er å være senior i ti ulike bransjer og yrker. Blant dem er industrien. I fjor kom Fafo-rapporten fra dette arbeidet.

Selv om pensjonsreformen har gjort at flere industriarbeidere jobber etter de er blitt 62 år, sliter den tunge fysiske jobben såpass på kroppen, at det er høyere tidligavgang enn i andre bransjer.

Forebyggende arbeid mot helseproblemer, tilrettelegging og alternative arbeidsoppgaver er det seniortiltakene i industrien derfor vil handle mye om.

Les også: 36.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke

Investerer i ansatte

Røhmesmo startet som operatør i ovnshuset og ble senere både arbeidsleder og driftsleder, før han gikk over til å jobbe i laboratoriet for over 18 år siden.

Det har betydd kompetanseheving gjennom fagskole og ingeniørfag. Det er et tiltak som både Haugen og forskninga peker på som viktige i arbeidet med å holde folk i arbeid lenger:

«Flere studier tyder på at økt rom for jobbutforming og jobbtilpasning bidrar til at eldre, erfarne arbeidstakere øker sin motivasjon, mestringsfølelse og produktivitet».

I tillegg peker rapporten på at mulighet til å ta grunnskoleutdanning og fagbrev kan også være gode forebyggende tiltak mot tidligavgang. 

– Det er viktig for selvfølelsen selvfølgelig, og for forståelsen av det man holder på med, sier Røhmesmo, og får hovedtillitsvalgt Haugens støtte:

– At bedriften investerer i de ansatte, gjør jo at de ansatte velger å investere i bedriften sin også. Det er egentlig en av årsakene til at vi har så lav turnover, tror jeg, at du har muligheten til å utvikle deg, mener den tillitsvalgte.

«Turnover», eller rettere sagt fraværet av det, er noe de begge nevner flere ganger under intervjuet. Kort forklart betyr det andelen ansatte som slutter fra ett år til et annet.

Det er optimisme og stadig flere ansatte ved Orkanger-bedriften Washington Mills. Det gjør det viktigere å beholde seniorer og kompetanse i bedriften.

Petter Pettersen

Skift og helseplager påvirker

Ifølge rapporten er muskel- og skjelettlidelser ofte grunnen til at man som eldre går av med pensjon.

– Det er klart at når du begynner å bli gammel og du for eksempel må løpe opp og ned flere etasjer, det er dårlig butikk, sier Røhmesmo.

Det er også kjent fra før at skift- og nattarbeid, som det er mye av i industrien, gir økt risiko for nettopp slike plager.

Ved Washington Mills er det veldig få av dem som jobber skift som ønsker seg over på dagtid. Men de som ønsker det, får stort sett gjøre det.

– Det er nok en fordel vi har med å være en såpass stor bedrift, for vi har et stort spenn i arbeidsoppgavene. Vi har mye større muligheter til å tilrettelegge, enn en bedrift med 20 ansatte, sier Haugen.

For den lokale Industri Energi-klubben og bedriften har det vært viktig at ansatte har et reelt valg om å gå av med pensjon eller ikke. Derfor sponser klubben egenandelen ved pensjonsrådgivninga som forbundet sentralt tilbyr.

I tillegg har de ved Washington Mills fått på plass en gavepensjon for de mellom 62 og 70 år, for å sikre at man kan gå av uten altfor store økonomiske konsekvenser.

Givende sluttspurt

Haugen er som tillitsvalgt opptatt av at årene som seniorarbeider får en god avslutning på karrieren.

– Det skal ikke være oppretta en stilling bare for at man skal ha mulighet til å møte opp her og stemple inn om morgenen. Det gir ikke den enkelte noe heller – du må føle at den jobben du gjør er verdt noen ting for andre og for deg selv, mener han.

Røhmesmo har ikke bestemt seg riktig ennå for når han skal gå av med pensjon. Et viktig moment er naturlig nok at kona går av som sykepleier når hun fyller 62 år i november. Men før avgjørelsen er tatt venter noen runder med pensjonskalkulator og samtaler med personalsjefen om hvilke muligheter han har for ytterligere tilpasning.

Og hvem vet, kanskje vil han uansett være en av pensjonistene som returnerer til Orkanger-bedriften når det er behov.

Mye lest: «Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår