– Regjeringa må få fortgang i dette og bare sørge for å ordne opp, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen.
Håvard Sæbø
Pensjon
Over 33.000 uføre alderspensjonister taper mange tusen kroner i året
– Det holder bare ikke, mener Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Se hva regjeringa svarer.
yngvil@lomedia.no
Over 33.000 uføre alderspensjonister går fortsatt glipp av tillegget som kunne gitt dem litt mer penger på kontoen hver måned.
(FriFagbevegelse retter: Vi skrev først at rundt 36.000 personer ikke får tillegget. Nav opplyser at det riktige tallet er 33.000.)
– Dette rammer så mange. Vi forventet at regjeringa skulle ordne opp, sier Davidsen.
Han snakker om de uføre som har blitt alderspensjonister de siste to åra.
De taper på at Solberg-regjeringa kuttet et tillegg som delvis skulle kompensere uføre for det nye pensjonssystemet.
Mistet «skjermingstillegget»
De første uføre alderspensjonistene mistet tillegget da de fylte 67 år i 2021.
Da forsvant «skjermingstillegget» for uføre som er født i 1954 og senere. Folk i disse årskullene taper derfor mange tusen kroner hvert eneste år.
Støre-regjeringa har lovet å gjøre noe med det. Men folk må belage seg på å vente på at partiene på Stortinget skal bli enige om et nytt pensjonsforlik først. Når de kommer i havn med det, er uklart.
Uføre født i 1944-1953 får fortsatt et tillegg som kompenserer dem delvis.
Les mer: Minstepensjonister og uføre må vente. Melding om økte pensjoner kommer først etter sommeren
Eksempel: Taper over 20.000 i året
Pensjonistforbundet har satt opp et eksempel for FriFagbevegelse på hvor mye folk ville fått med fullt skjermingstillegg.
Eksempelet tar utgangspunkt i en enslig person født i 1955, som hadde en jevn inntekt på 500.000 kroner per år fra 25 års alder, og fram til hen ble helt ufør fra 65 år. Personen mottok deretter uføretrygd fram til hen ble automatisk alderspensjonist som ufør ved fylte 67 år.
• Uten skjermingstillegget er pensjonen fra Nav ved 67 år 256.000 kroner i året.
• Med skjermingstillegg ville pensjonen fra Nav fra 67 år vært 276.500 kroner i året.
• Nå taper hen altså 20.500 kroner i året fordi hen ikke får skjermingstillegg.
(Eksempelet tar utgangspunkt i at personen får et skjermingstillegg som kompenserer fullt ut for levealdersjusteringa. Les faktaboksen om hva det betyr. Det er bare pensjonen fra folketrygden som er tatt med her, ikke tjenestepensjon som man får fra tidligere arbeidsgivere.)
Statistikk fra Nav viser at det i 2021 og 2022 var over 33.000 mennesker som gikk fra uføretrygd til alderspensjon.
Tallene hittil i 2023 er ennå ikke klare, og vil publiseres i mai, opplyser Nav til FriFagbevegelse.
Behandler uføre som friske
Kjernen i saken er det kanskje viktigste elementet i det nye pensjonssystemet som ble innført i 2011: «Levealdersjustering». Dette ble politikernes løsning på at folk flest lever stadig lenger og må fordele pensjonspotten på flere år enn før.
Systemet bygger på forutsetningen at folk kan jobbe lenger for å kompensere for økt levealder, eller gå litt ned i pensjon i bytte mot en lengre pensjonisttilværelse.
Systemet for alderspensjon behandler i bunn og grunn uføre født 1954 og senere som friske. Det er selv om de helt inntil de ble alderspensjonister levde på en trygd staten gir dem fordi Nav erklærte dem for syke til å jobbe.
De får lavere pensjonsutbetalinger fordi de behandles likt som folk som har god nok helse til å jobbe helt til vanlig pensjonsalder og lenger.
De fleste uføretrygdede har hatt yrker med lav lønn, og har ofte lavere utdanning enn dem som er yrkesaktive når de blir alderspensjonister. Utgangspunktet for utregning av alderspensjonen er ofte dårlig.
Bakgrunn: – Dette vil medføre flere enslige, kvinnelige pensjonister med inntekt under fattigdomsgrensa
Ap og Sp lover en løsning
Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte i Hurdalsplattformen at de vil «Gjeninnføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.»
– Hvorfor har ikke regjeringa fått på plass en ordning som skjermer uføre alderspensjonister født 1954 og senere?
«Regjeringa vil foreslå en bedre alderspensjon til uføre og ser nå på ulike tekniske løsninger for å oppnå dette», skriver statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en epost til FriFagbevegelse.
Departementet jobber med saken i forbindelse med stortingsmeldinga om pensjon, som arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen skal presentere til høsten. Meldinga tar utgangspunkt i Pensjonsutvalgets rapport og høringsrunden om den, opplyser Norvoll.
Pensjonsutvalget ble oppnevnt av forrige regjering og gjennomgikk hele pensjonsreformen fra 2011 og la fram endringsforslag i fjor sommer.
Deretter blir det debatt på Stortinget, og det er i det blå når en eventuell løsning ligger på bordet som vil gi uføre mer å rutte med.
SV krever: Uføre og minstepensjonister må få mer å leve av i 2023
Leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen er ikke fornøyd med svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om at saken behandles i en kommende stortingsmelding.
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i. Dette var en egen sak fordi dette rammer så skjevt. Det rammer folk som ikke kan kompensere for den lavere pensjonen med å jobbe. Regjeringa må få fortgang i dette og bare sørge for å ordne opp, sier Davidsen til FriFagbevegelse.
Avviser en midlertidig løsning
Pensjonistforbundet mener regjeringa kan gjøre noe nå, som vil gjøre livet enklere for uføre som gikk av med pensjon i 2021 og etter det.
Forbundet mener en mulighet for eksempel er å midlertidig innføre skjermingstillegget som Solberg-regjeringa fjernet.
– Hvorfor gjeninnfører ikke regjeringa midlertidig skjermingsopplegget som Solberg-regjeringa fjernet fra denne aldersgruppa?
«Pensjonsutvalget har foreslått en annen teknisk løsning enn skjermingstillegget som gis til uføre født mellom 1944 og 1953», svarer Tomas Norvoll i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Statssekretæren påpeker også at «eventuelle justeringer i regelverket for minstesatsene også påvirker det gjennomsnittlige pensjonsnivået for uføre».
Han understreker at «Pensjonsutvalgets forslag om økte aldersgrenser, bedre regulering av minstesatser og økt alderspensjon til uføre må ses i sammenheng, og regjeringen ønsker derfor ikke foreslå endringer på disse enkeltområdene før helheten er på plass».
Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023
Høyre argumenterte slik
Solberg-regjeringa fjernet skjermingstillegget fordi den mente uføretrygdede kunne få opptil 50.000 kroner mer i årlig alderspensjon enn yrkesaktive som går av tidlig i 60-åra.
Hva betyr levealdersjustering?
• «Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011. Dette betyr kort forklart:
• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.
• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).
• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
Hva betyr levealdersjustering?
• «Levealdersjustering» er det viktigste endringen i pensjonssystemet som ble innført i 2011. Dette betyr kort forklart:
• Folks pensjonspott i folketrygden fordeles på antallet år den enkeltes årskull blir forventet å leve.
• Vi lever lenger enn før. Nordmenns gjennomsnittlige levealder øker for hvert år.
• Pensjonspotten skal altså fordeles over flere år. Slik blir den årlige pensjonsutbetalingen lavere og lavere i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker.
• Det lønner seg å stå lenge i jobb og det straffer seg å bli syk (også økonomisk).
• De som ikke kan jobbe lenger får mindre å leve av, fordi systemet gir en bedre alderspensjon til dem som står lenge i arbeid.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
SKADET PÅ JOBB: Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Bildet er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
