Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Kai Hovden (foto)

kai@lomedia.no

Se for deg at du er 16 år og går siste året på ungdomsskolen. Du har kanskje akkurat følt på en enorm frihet ved å kunne kjøre rundt helt alene på en moped. Kanskje har du opplevd din første forelskelse. Kanskje er du i opprør mot dine egne foreldre.

Samtidig nærmer de trygge rammene av grunnskolen seg slutten. Du må ta et valg som bestemmer hvordan resten av livet blir. Er du usikker, er gode råd avgjørende.

Angret dag én

Da Amalie Håstø (22) skulle velge, droppa hun rådet fra faren om å velge yrkesfag. Det har kosta henne mye frustrasjon og mange timer i telefonen. Amalie var ikke sikker på hva hun ville, og vennenes valg ble viktig.

– Jeg tenkte at jeg kunne gått TIF (teknologi- og industrifag), men det var ikke typisk å gå den veien, og jeg la det fra meg. Så skulle vennene mine gå studiespesialiserende, og da valgte jeg også det, sier hun.

Når hun tenker tilbake, husker hun at hun angra allerede i løpet av dag én. Men hun fullførte likevel og startet på vernepleierstudiet, nok en gang sterkt påvirka av venner og usagte forventninger til skoleflink ungdom. Men nå fullførte hun ikke. Tanken om å gå TIF ga seg ikke, og sammen med ei venninne bestemte hun seg for å bytte beite.

«Alle muligheter åpne»

Det er kanskje ikke så rart at Amalie fikk råd fra karriereveilederen om å studere videre, siden hun hadde gode karakterer og var usikker.

For en karriereveileder har i snitt 2,2 minutter i uka med hver elev, ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i 2022.

I de få minuttene ligger både individuell veiledning, gruppeveiledning, jobbskygging og rent administrative oppgaver.

Amalie fikk høre at med studiespesialiserende var «alle muligheter åpne». Men i praksis fungerte det ikke sånn. For da hun ville gå yrkesfag, hadde hun brukt opp retten til videregående opplæring. Hun og venninna havna derfor bakerst i køen.

Usikkerhet og venners meninger gjorde valget om å bli fagarbeider vanskelig for Amalie Håstø.

Kai Hovden

Turte ikke si det til vennene

Gjennom sommeren ringte de to rundt til alle videregående skoler i Rogaland i håp om å få en plass, og fikk til slutt napp på Godalen videregående i Stavanger.

– Jeg fikk litt kalde føtter og turte ikke si det til vennene mine. Men jeg måtte bare hoppe i det, så vi heiv oss rundt. Jeg husker jeg vekket mamma fredag kveld og fortalte at jeg måtte flytte den samme helga.

Det var først da hun hadde flytta inn i leiligheten i Stavanger, at hun ga beskjed til venneflokken at hun flytta.

I dag er det flere som har spurt henne hvordan de fikk det til og hva de gjorde.

Endring i loven

Det er ikke en hemmelighet at ikke alle 10.-klassinger vet helt sikkert hvilken yrkesvei de skal gå. Da kan det også være vanskelig å gi råd, både for skole og foreldre.

Men fra august i år endret regjeringa opplæringsloven: Nå har du fortsatt rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før eller har gått tre år og fått studiekompetanse.

Denne endringen ville gjort veien til Amalie betydelig enklere. Hun mener rådet hun fikk om at alle muligheter er åpne om du velger studiespesialiserende, ikke stemmer. Eller hvert fall ikke før loven ble endra i år.

Frem til da var det kun gjennom et yrkesfaglig løp du både kunne få fagbrev og mulighet til videre studier.

Amalie Håstø har omsider kommet seg i læra som prosessoperatør.

Kai Hovden

Nye runder i telefonen

For etter et år med sitt nye utdanningsvalg, kom nok en nedslående beskjed: De fikk ikke plass på VG2-linja «Kjemi og prosess» ved Godalen. Det betød nok en runde med telefonsamtaler til de ulike Rogaland-skolene. Det eneste stedet de fikk tilbud om en plass var i Haugesund, men da på linja der du blir produksjonsteknikker og ikke prosessoperatør.

– Vi hadde jo fått beskjed om at vi måtte takke ja, så vi gjorde det. Men da vi var på et møte på skolen, merka vi at det ikke var det vi ville – vi ville gå kjemi og prosess.

En siste mulighet var voksenopplæringa, som de kunne søke restplass på 1. august. Der er det førstemann til mølla, så de sendte søknad med én gang det åpna klokka 12:01. Men skolestart nærma seg, og de hadde ikke hørt noe.

– Det var bare hump på hump på veien. Så vi ringte og spurte hvorfor vi ikke hadde fått et ja. Men da fikk vi vite at det var fordi vi hadde takket ja til plass på linja i Haugesund.

Beskjeden fra opplæringskontoret førte til en litt panisk stemning. De ringte og ringte uten å lykkes, og bestemte seg for å troppe opp selv for å fikse situasjonen. Men i det de sto og venta på bussen mot opplæringskontoret, fikk de en telefon: «Ok, dere har kommet inn».

Savnet råd på skolen

Takket være en iherdig egeninnsats, løste det seg. Etter et år med to forelesninger på kveldstid og mye selvstudier, fikk Amalie til slutt læreplass som prosessoperatør ved Hydro Karmøy i august i år. Ti minutter unna barndomshjemmet.

– Jeg synes det er spennende, og jeg føler at jeg utfordrer meg selv hver dag. Det er gøy at vi får gjøre så mye forskjellig. Nå liker jeg best å kjøre kran. Jeg har blitt litt handy også.

– Du kommer ikke til å angre deg og falle tilbake på vernepleie?

– Nei, det tviler jeg på.

Hvilke råd og informasjon hun hadde trengt da hun tok veivalget som 16-åring, er hun heller ikke usikker på.

– Jeg skulle ønske jeg på ungdomsskolen fikk vite at du må være motivert til å studere videre hvis du skal gå studiespesialisering. At det er de tre årene der, men så kommer det minst tre år til. Du trenger ikke ta studiespesialiserende selv om du er skoleflink. Følg det du vil og ikke det venna dine gjør, er rådet hennes.

Selv om det kan være en prøvelse å skulle jobbe skift, og ha vakter om natta, er ikke Amalie i tvil om at hun har valgt rett yrkesvei.

Kai Hovden