Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Folk som ikke trives eller ikke har det bra, bytter jobb. Eller så blir de sykmeldte, forteller Aday Rodriques Arias og sukker.

Aday startet å jobbe som 16-åring og har drøye 30 års erfaring fra hotell- og restaurantbransjen.

Det er et arbeid og en bransje han elsker, men det er på mange måter en tøff arbeidshverdag. Det er travle perioder og mye arbeid.

Aday savner sterke klubber som kan ta vare på de ansatte og sikre godt samarbeid mellom ansatte og ledelsen på arbeidsplassen.

Les hva NHO Reiseliv svarer lenger nede i saken.

Bransje med få organiserte

Kun 19 prosent av de som jobber i overnattings- og serveringsvirksomhet, er fagorganiserte. Det viser en rapport fra Fafo.

Tallene er hentet fra 2020. I 2019 var bare 18 prosent organiserte. Det er bransjen med den laveste organisasjonsgraden i Norge.

De ligger i bunnen sammen med de som driver med omsetning og drift av fast eiendom.

– Når få er organiserte, og du ikke har sterke klubber, blir du avhengig av å ha en direktør som er ryddig.

– Det er greit å være fleksibel, men folk trenger å ha en balanse i livet, sier han.

Aday har selv en sønn, og ser behovet for å kunne hente seg inn og prioritere familien i rolige perioder på jobb.

I dag er Aday restaurantsjef på Sørmarka konferansehotell.

Petter Pettersen

Selv organiserte han seg i Forbundet For Ledelse og Teknikk, som er forløperen til Forbundet Styrke, i 2022.

I løpet av to år klarte han kun å verve én kollega på et tidligere arbeidssted. Vedkommende valgte senere å melde seg ut, forteller han.

– Noen tenker nok at de ikke trenger en fagforening, men jeg tror mange folk er redde for å organisere seg og frykter konsekvenser, sier han.

Aday synes flere mellomledere og ledere bør melde seg inn i en fagforening for å sikre rettighetene sine.

Han ser et stort behov for mer kunnskap om fagforeninger, tariffavtaler og rettigheter du har som arbeidstaker.

– Noen tror at det holder med arbeidskontrakten, men rettighetene dine står jo ikke der, erfarer Aday.

Han er bekymret for at flere mellomledere må stå alene i en vanskelig skvis mellom å ivareta ansatte på gulvet og press fra toppledelsen.

Jobb for unge og innvandrere

Aday startet å jobbe i bransjen på Gran Canaria. Da han kom til Norge i 2012, forsøkte han å få jobb i en hotellresepsjon.

Han startet likevel på en restaurant, fordi det var lettere siden han ikke snakket flytende norsk.

I dag er Aday restaurantsjef på Sørmarka konferansehotell. Her har han jobbet i et drøyt år.

Han går mellom bordene og hjelper til med å sette ut mineralvann og brus til middag for et større selskap. En Styrke-pin er festet i dressjakka.

Aday Rodriques Arias hjelper til med å dekke på til en festmiddag i restauranten. Han trives best utenfor kontoret og i møte med mennesker.

Petter Pettersen

Sørmarka var opprinnelig fagbevegelsens kurssted. Selv om det nå er åpent for alle, sitter historien i veggene. De har både tariffavtale og en godt fungerende klubb.

– Her synes de bare at det er bra at du organiserer deg. Andre steder i bransjen kan du få problemer, sier Aday.

Spanjolen har ikke lyst å rippe for mye opp i fortiden, men sier at han har jobbet for svært dyktige, men også mindre ryddige ledere.

Samtidig tror han det er vanskeligere for mellomledere og ledere å fagorganisere seg enn for de på gulvet.

– Tariffavtalene er garantien for stabilitet og bedre samspill mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. La oss sørge for at de blir gjennomført og respektert, så vil harmonien i bedriftene bære frukter, mener Aday.

Hemmelige medlemmer

Forbundet Styrkes avdeling 4 organiserer blant annet mellomledere og ledere i en rekke bransjer i Oslo og Akershus.

Rådgiver Odd Rune Simonsen kjenner seg godt igjen i Adays beskrivelse av bransjen, og at det er vanskelig for ledere å organisere seg.

– Som et medlem sa; Det å være fagorganisert er det samme som karrieredrap. For ikke å snakke om å ta på seg et tillitsverv, sier han.

Forbundet har rundt 200 medlemmer som er registrert innen hotell- og restaurantbransjen, og dermed har tariffavtale.

Blant ledere og mellomledere innenfor bransjen finner vi kjøkkensjefer, restaurantsjefer, resepsjonssjefer og hovmestere.

Avdeling 4 har over 2000 yrkesaktive medlemmer, hvorav mellom 600 og 700 medlemmer ikke har tariffavtale. Over 150 er registrert uten arbeidsgiver.

Mange av medlemmene betaler kontingenten for medlemskapet på giro som sendes hjem til dem. De vil ikke at kontingenten skal trekkes rett fra lønna. Slik får ikke sjefen vite at de er fagorganiserte.

Det er spesielle tall.

– Vi vet at mange er redde for at arbeidsgiver skal finne det ut, og vi tror det er verre for ledere å organisere seg, forteller Simonsen.

Avdelingen opplever å få stadig flere medlemmer uten tariffavtale og medlemmer som ikke oppgir arbeidsgiver. Derfor tror Simonsen de har flere medlemmer som jobber i hoteller og restauranter enn det antallet med tariffavtale viser.

Dette selv om det er organisasjonsfrihet i Norge.

Petter Pettersen

Dårlig for lønnsutviklingen

Rådgiver Simonsen mener den lave organisasjonsgraden er uheldig for arbeidsforholdene og lønnsutviklingen i bransjen.

– Det blir vanskelig å få ordentlige lokale forhandlinger om lønn. Det er en lavlønnsbransje, dette, understreker han.

Slik forholdene i bransjen er, tror Simonsen det vil være en fordel om en større del av lønnsutviklingen avtales sentralt.

Simonsen erfarer også at mange ledere i bransjen har såkalt uavhengige stillinger, som er fritatt for arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

De får et lønnstillegg for dette, men får samtidig ikke betalt overtid.

Det er få som i realiteten oppfyller kravene til en slik særlig uavhengig stilling, og det resulterer i at mange jobber mye til lav lønn.

– Ledere kan være nødt til å stå på vaktlister og steppe inn ved sykefravær. Det lønner seg ikke, og protesterer du, blir du svartelista, sier han.

Det er en bransje med høyt gjennomtrekk, og Simonsen og kollega Heidi Faanes ønsker seg en opprydding.

– Fagbevegelsen og arbeidsgiverforeningen bør engasjere seg og gjerne sette inn felles tiltak for å løfte organisasjonsgraden, mener Faanes.

Hun har jobbet 25 år i bransjen, og erfarer at det kan bli ubehagelig hvis de ansatte prøver å kreve tariffavtale.

Avdelingen har mange saker knyttet til ansatte innen hotell- og restaurantbransjen. Det kan være manglende arbeidskontrakter, manglende utbetaling av lønn og konflikter med toppledelsen.

De har inntrykk av at det er hakket mer ryddig i hotellbransjen enn på serveringssiden.

Pensjon: Oljeansatte får sju ganger mer enn servitører i pensjon fra jobben

Savner yrkesstolthet

Børge Ånesen er tillitsvalgt i Fellesforbundets avdeling 250, som organiserer ansatte innen hotell, restaurant og reiseliv i Trondheim.

De organiserer ikke ledere, men de som jobber på gulvet. Altså servitører, kokker og ansatte i catering og så videre.

Ånesen opplever at det er stort gjennomtrekk og mange unge som ikke ser for seg en framtid i bransjen.

– Det er lav lønn og stort press på å være fleksibel. Det er en utfordring at ansatte ikke føler at de får det som de er verdt. Det gjør det også vanskelig å fagorganisere, mener han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter at bransjen er blant de aller dårligst betalte i Norge.

Servitører har en gjennomsnittlig månedslønn på 36.600 kroner før skatt, og bartendere tjener i snitt 37.080 kroner månedlig før skatt.

Det er høy turnover i bransjen, og Ånesen mener at bedriftene ikke er flinke nok til å ta vare på folk.

Han peker på at mange unge ikke ser for seg å bli værende i bransjen.

Ånesen er enig i at bransjen trenger et løft, og at det må gå an å bli gammel i bransjen.

– Vi må skape stolthet i yrket. Kanskje vi kunne innført krav om fagbrev eller noe, foreslår Ånesen.

Lærlinglønn: Lidenskapen er viktigere enn lønna for lærlingen på Bristol

NHO Reiseliv: – Har et annet inntrykk

Magne Kristensen, direktør arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv, understreker at fri organisasjonsrett er helt grunnleggende i den norske modellen.

– Vårt inntrykk er ikke at det er frykt for å fagorganisere seg, men hvis noen opplever det som vanskelig, er dette helt uakseptabelt, sier han i en e-post.

– Retten til fagorganisering står sentralt i norsk arbeidsliv og er noe også arbeidsgiversiden er opptatt av.

Kristensen peker på at mange ansatte er innom overnatting- og serveringsbransjen en kort periode, blant annet som deltidsansatte mens de studerer.

Noe som kan være en forklaring på at organisasjonsgraden er lavere i disse bransjene.

– Vi har et mål om å beholde ansatte så lenge som mulig, og denne høsten starter vi kampanjen «En erfaring rikere», der målsettingen er å beholde og rekruttere godt voksne ansatte i reiselivet.

– Dette er noe mange av våre medlemsbedrifter jobber bevisst med, blant annet gjennom kurs og kompetanseheving og tilrettelegging av arbeidstid og oppgaver i ulike livsfaser, sier han.

– Bevisste på å være god arbeidsgiver

Kristensen erfarer at det blant deres medlemsbedrifter er stor bevissthet rundt det å være en god arbeidsgiver.

– Det er knapphet på arbeidskraft, og for å rekruttere og beholde ansatte, må arbeidsplassen være attraktiv. Dersom noen behandler ansatte dårlig, taper man i konkurransen om de ansatte, sier han.

NHO Reiseliv erfarer også at deres medlemsbedrifter har gode rutiner for lokale lønnsforhandlinger og gjennomfører dette.

Kristensen sier også at de er opptatte av å spre informasjon om arbeidsgivers plikter, på samme måte som arbeidstakerorganisasjonene informerer om plikter og rettigheter på arbeidstakersiden.

– For vår del skjer dette blant annet gjennom direkte kontakt med medlemsbedriftene, kurs og webinarer og innhold på nettsider og i sosiale medier, sier han.