Yrkesfag
Axel følger videregående-trenden: – En aktuell og etterspurt kompetanse
Norge trenger flere fagarbeidere. Samtidig gjør flere og flere som Axel Søndmør og søker seg til industri- og teknologifag.
Axel Søndmør kom inn på sitt førstevalg til videregående skole.
Tonje Paulsen Solem
tonje@lomedia.no
– Det er mye nytt å lære på teknologi- og industrifag, sier Eskild Nymoen, som startet på vg1 på Hamar Katedralskole i høst.
Han har kommet i klasse med Aron Berge, som også kom inn på førstevalget under sommerens opptak til videregående.
– Det er mye du kan velge å gå videre på etterpå også, sier Berge.
Aron Berge (t.h) og Eskild Nymoen kom inn på industri og teknologifag på Hamar Katedralskole. Når bildet er tatt er maskinparken på skolen ikke i bruk og verneutstyr er ennå ikke utdelt.
Tonje Paulsen Solem
Søkertall
Det er i år 208 000 søkere til videregående opplæring i offentlig skole og lærebedrift.
53 prosent søkte yrkesfaglig utdanningsprogram. Ikke siden 2012 har flere unge søkt seg til yrkesfag.
Studiespesialisering er fremdeles det største utdanningsprogrammet. 1 av 3 har dette som førsteønske.
Stadig flere jenter søker yrkesfag.
Søkningen til teknologi- og industrifag øker mest, mens bygg- og anleggsteknikk går mest ned av yrkesfagene.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Merker økt interesse
Oslo og Akershus er nå de eneste fylkene hvor ikke flertallet søker seg til yrkesfag. Yrkesfagene er mest populære i Finnmark, hvor hele 71 prosent av søkerne på vg1 ønsket seg den veien.
Hamar Katedralskole merker også den økte interessen. Det er lovende når industrien skriker etter denne type kompetanse. Norge kan mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, ifølge anslag fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Jeg har fått med meg at det er en aktuell og etterspurt kompetanse, sier Axel Søndmør, som også har startet på industri- og teknologifag vg1.
Skolen ligger ikke langt unna det veletablerte industrimiljøet på Raufoss med bedrifter som Benteler, Nammo og Kongsberg Automotive.
– Mange bedrifter ønsker seg lærlinger, og vi ser at det er forholdsvis greit å få elever ut i lære, forteller avdelingsleder Linda Sandvoll for teknologi- og industrifag.
Avdelingsleder Linda Sandvoll for teknologi- og industrifag er glad for å få gode søkertall.
Tonje Paulsen Solem
Tilbud som trengs
Hamar Katedralskole har nå 1230 elever, hvor rundt 400 går på yrkesfag. De siste to årene har de kuttet til sammen to klasser med studiespesialiserende opplæring, totalt 60 skoleplasser.
– Vi ser i søkertallene at det er en dreining fra studiespesialiserende til yrkesfagene, forteller Sandvoll.
De har foreløpig ikke fått flere plasser på teknologi- og industrifag. En skoleplass på elektro eller teknologi- og industri er betydelig mer kostbar enn en plass på studie spesialiserende. Dette mye på grunn av utstyret som brukes.
– Det vil svare seg på sikt å sette i gang flere yrkesfagplasser, mener utdanningsleder Ingrid Løvseth.
Satser sterkere
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) gleder seg over at så mange unge har valgt å søke seg til yrkesfagene og understreker at det har vært en satsing fra regjeringen.
– Er det noe vi trenger i samfunnet vårt framover, så er det dyktige og dedikerte fagarbeidere. Det er de som skal være med å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss, sier hun i en pressemelding.
I år bruker regjeringen over en milliard kroner på at flere skal fullføre, og at flere skal kvalifiseres til arbeidslivet. Pengene skal blant annet gå til å sikre flere læreplasser, følge opp elever som står i fare for å falle fra og forbedre samarbeidet mellom skoler og bedrifter, samt muligheten til å ta et nytt fagbrev selv om man har et fra før.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.