Kai Hovden

kai@lomedia.no

Danmark gjør store endringer i hvordan de organiserer arbeidsmarkedstjenestene.

Danskene dropper Nav og åpner for en langt mer markedsstyrt tilnærming der arbeidssøkere selv kan velge. Jobbsentrene avvikles, og kommunene får mer ansvar, skriver Din Bedrift.

Er det på tide med en Nav-reform i Norge også? Det var tema i en av debattene under Arendalsuka. En av de som deltok i debatten, var Merete Jonas, første nestleder i Forbundet Styrke.

Hun mener den lave arbeidsledigheten og det store behovet for arbeidskraft i Norge, er et gunstig utgangspunkt.

– Vi bruker elleve milliarder kroner i året på arbeidsmarkedstiltak, og har nå en unik mulighet til å hjelpe de 700.000 som står utenfor arbeidslivet, sa Jonas.

For tungrodd

Men det er samtidig skjær i sjøen. Basert på nesten tjue års erfaring med Nav, etterlyser flere en reform.

– Vi ser at noen trenger lite hjelp for å komme seg inn i arbeidslivet, mens andre må ha mer. Problemet er at det brukes nesten like mye ressurser på begge grupper. Det er rett og slett for mange systemhindringer som hindrer optimalisering i Nav, mener Jonas.

Les hva kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt, svarer lenger ned i saken.

Paneldebatten ga også muligheter til å lære av den danske snuoperasjonen på feltet. Thomas Helt, CEO i WeCare Holding, og Lars Jannick Johansen, managing partner i Den Sociale Kapitalfond, delte sine tanker og erfaringer.

– Med 22 000 ansatte er Nav en supertanker. Den snur du ikke så lett, påpekte Helt.

Han mener det er avgjørende at endringer, og en eventuell reform, er forankret ute i de lokale Nav-kontorene.

– Endringer må gjøres fra bunnen og opp, for individets skyld, sa han.

I dette arbeidet vil naturlig nok samarbeidet med arbeids- og inkluderingsbransjen og næringslivet være avgjørende.

– Fordel oppgavene til de som har kompetansen, oppfordret Helt.

Et sykt samfunn

Kenneth Stien, direktør i NHO Arbeid & Inkludering, var svært tydelig når han omtalte de mange hundre tusen som står utenfor jobb eller utdanning.

– Det er et sykt samfunn som holder 700.000 utenfor arbeidslivet. Tallet er omtrent det samme i Danmark, selv om de bruker mye mer enn oss på arbeidsmarkedstiltak, sa Stien.

Han advarer om at vi er i ferd med å begå de samme feilene som danskene har gjort.

– Husk at danskene bruker tre ganger så mye penger på arbeidsmarkedstiltak som oss, men har dårligere resultater. De bruker altså mye penger på dårlige tiltak. Vi har gode tiltak, men bruker for lite penger, mener Stien.

Når det gjelder feilene han mener danskene har gjort, er det at de er veldig reformivrige. Her viser direktøren til bruken av lønnstilskudd i Danmark.

– Før de visste ordet av det, var 70.000 på lønnstilskudd. Halvparten av dem skulle aldri ha vært i dette tiltaket. Det har også forskjøvet innsatsen bort fra de mest utsatte, de med størst behov for tilrettelagt arbeid og tett oppfølging, og over til grupper som ville klart seg med mindre hjelp, og kanskje uten hjelp, sa Stien.

Så kom jobbsentrene, hvor et statlig ansvar ble flyttet til kommunene. De har, ifølge Stien, ikke insentiver for å få mennesker i arbeid. De har mer enn nok med skoler, sykehjem og infrastruktur.

– Så kommer skandalen framfor noen, nemlig at jobbsentrene skulle stå for egenregi av tiltak for de mest sårbare i arbeidsmarkedet i ressursforløpet som minner om arbeidsforberedende trening i Norge. Jobbsentrene har verken fagmiljøer eller systemer for å håndtere dette. I stedet for kvalifisering og arbeidstrening med tett og brei oppfølging, som vi gjør i Norge, ble oppfølgingen samtalebasert. Dette ble avdekket i 2021. Tallene fra 2020 viste at jobbsenteret i København ikke hadde formidlet et eneste menneske til arbeid gjennom hele året, kunne Stien fortelle.

Nav har feilet

Merete Jonas mener Nav har feilet i selve samfunnsoppdraget, som er å sørge for å få flest mulig i jobb.

– Mye av problemet, ut fra min personlige erfaring og fra tiden som tillitsvalgt i flere tiår, er at det ikke er mye hipp-hurra, men heller mange utfordringer. Det handler mye om alt for rigide systemer og for lite brukeren i sentrum. Dette har vi ikke råd til å holde på med lenger. Vi snakker ikke om de som jobber i etaten, men styringsmodellen som er mer basert på mistillit enn tillit, sa Jonas.

Denne beskrivelsen stemmer godt overens med Thomas Helts erfaringer fra Danmark. Der ble jobbsentrene etablert i 2007, og målet var å skape stordriftsfordeler og å rasjonalisere ved å skape større enheter.

– Flere ting går galt over tid. En forsøker med sentralisert styring som fører til overbyråkratisering av regler. Regulerer kommer som et resultat av mistillit til individet som har behov, men også av mistillit til medarbeiderne, sa Helt.

Fra 2007 er man også langt mer arbeidsmarkedsrettet enn omsorgsrettet, påpekte han.

– Det som har gått galt, er overbyråkratiseringen, sa Helt.

– Vi skal lære av hverandre i Norden, men er heller ikke mer forskjellige enn at alt dere sier om Nav kan sies om jobbsentrene i Danmark, sa Johansen.

Han er glad for at det danske samfunnet nå ser at de har nådd grensen for det han kaller første generasjons reformer i mange deler av velferdssamfunnet.

Johansen mener reformene har fungert greit for de ordinære arbeidsledige, men ikke de med mer sammensatte utfordringer.

– Derfor må det arbeides på en ny måte, sa han.

Det er mange likheter mellom norske Nav og danskenes jobbsentre, ifølge debattantene. F.v.: Lars Jannick Johansen, Kenneth Stien, Merete Jonas og Thomas Helt.

Kai Hovden

Tror ikke en dansk løsning vil fungere

Ettersom Nav selv ikke deltok under paneldebatten, har vi forelagt Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i etaten uttalelsene og kritikken som kom fram i debatten.

Direktøren tror ikke en dansk modell, med avvikling av Nav, er en god løsning for Norge, og trekker opp ulikheter mellom oss og våre naboland i organiseringen av denne velferdstjenesten.

– Her hjemme har vi alt i én etat, som også forvalter dagpenger, sykepenger, AAP og uføretrygd som alle er rettighetsbaserte ytelser via folketrygden og finansieres over skatteseddelen. I de fleste land er dagpenger finansiert gjennom egne kasser som den enkelte betaler inn til, ofte gjennom et fagforeningsmedlemskap, forklarer kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

I Sverige er mye av de arbeidsrettede oppgavene som det norske Nav utfører privatisert, hvor det offentlige har en bestiller-rolle. Det er heller ikke en vei direktøren mener er riktig vei å gå.

– Evalueringene som er gjort så langt, viser at dette ikke har vært noen åpenbar suksess verken når det når det gjelder ressursbruk og overgang til jobb eller utdanning for arbeidssøkerne.

Den danske løsningen, med å legge ansvaret ut i kommunene via store avreguleringer, mener altså Åsholt at er en dårlig match med norske forhold.

– Mye av det som er folketrygdbaserte goder hos oss ligger allerede i kommunene i Danmark. Men med den norske kommunestrukturen, med alt fra store til veldig små kommuner, er vi ikke rigget for å legge dette ansvaret på kommunene, mener han.

Det er også svært usikkert om den nye danske modellen faktisk vil vise seg å fungere i henhold til forventningene, påpeker han.

Vil myndiggjøre kontorer og folk

Åsholt har vært med helt fra før Nav ble etablert og kjenner derfor prosessen på godt og vondt helt fram til i dag. Han vedgår at det har vært utfordrende å få alt til å fungere sammen når tre etater ble til én.

– Vi har over flere år jobbet med å myndiggjøre Nav-kontorene mer. Det at ansatte på Nav-kontor får nødvendig handlingsrom for å finne gode løsninger for den enkelte er viktig. Dette har vi forsøkt å få til gjennom tillit til den enkelte, god ledelse, kompetansetilførsel til ansatte og å gjøre regelverket for flere av arbeidsmarkedstiltakene mer fleksibelt. Samtidig har det eksisterende systemet vært avgjørende for at det jobbes kunnskapsbasert i etaten, og det er her en kan miste noe ved å åpne opp for stor grad av skjønn.

– Men vi må også erkjenne at vi fremdeles av og til oppleves som for firkantede på en del områder. Vi jobber nå mye med hvordan vi kan få til en smidigere samhandling mellom enheter i Nav og passe på at vi utnytter de mulighetene som tross alt ligger i dagens regelverk. Vi tror det også er nødvendig med en større gjennomgang av lovverket – slik at det blir enklere og mer brukervennlig

Ingen quick fix

Åsholt er klar på at det ikke er noen såkalt quick fix å lempe ut ansvar til de enkelte Nav-kontorene og deres ansatte.

– Strukturer, ansvar og kompetanse i alle ledd må til for å lykkes, og nettopp det har vi jobbet med i tillitsreformen, påpeker han.

Basert på sin inngående kjennskap til etaten innrømmer direktøren at mye kan fungere bedre i Nav.

– Slik vi det alltid være og jeg mener at Nav leverer på et meget høyt nivå på mange områder, ikke minst takket være at vi har svært flinke og dedikerte medarbeidere sier Åsholt.

Nav bruker i dag store ressurser på å få på plass enda bedre teknologiske løsninger som skal gjøre arbeidet lettere for både saksbehandlere og brukere.

– Men vi står fremdeles overfor en del utfordringer når det gjelder å sørge for at Nav-kontorene best mulige arbeidsbetingelser. Nav kontorene eies av staten og den enkelte kommune i fellesskap, og vi mangler fremdeles digitale løsninger som ivaretar dette på en god måte, sier Åsholt.

Ifølge direktøren er den gode nyheten at Nav, i samarbeid med store partnere som KS og Oslo kommune, jobber med hvordan de kan løse disse problemene, som etaten har slitt med siden Nav ble opprettet i 2006.