Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Ytre høyre gjorde det skarpt under EU-valget i juni. Dersom de får gjennomslag for politikken sin, vil det svekke EUs klimaarbeid og sette markedet først, frykter Lise Skjevik og Maria Corradi:

– Ytre høyre er ikke akkurat fagbevegelsens bestevenn heller.

Skjevik og Corradi er LO-forbundet Styrke, tidligere IE&FLT, sine ansatte ved deres EU-kontor i Brussel.

De følger nå nøye med på hvilke følger valget vil ha for politikken som skal komme fra parlamentsbygget de neste fem årene.

Mer makt til ytre høyre

Befolkningen i EUs 27 medlemsland har gått til valgurnene for å fylle EU-parlamentets 720 seter.

Alt er ikke klart ennå, men foreløpige tall tilsier at rundt halvparten valgte å bruke sin mulighet til å påvirke.

Bakgrunn: Ytre høyre kan gjøre det sterkt i EU-valget: – De jobber imot det vi står for

Sosialdemokratene, de grønne og de liberale gikk på sviende tap, mens partiene ytterst til høyre enn så lenge har økt med over 20 seter.

Likevel ser det ut til at sittende Europakommisjonspresident, Ursula von der Leyen, får fortsette.

Hennes partiblokk, det konservative EPP, er fortsatt størst, og koalisjonen som støtter henne har flertall.

Men landskapet kan bli vanskeligere å sondere enn tidligere, nå som hennes tidligere samarbeidspartnere har blitt svekka.

De er avhengige av flertall i parlamentet for å velge ny president, samt andre toppjobber i EU, som de såkalte kommissærene.

Med et forsterket ytre høyre vil det blir mer krevende for von der Leyen å ikke miste støtte den ene eller andre veien.

– Det er åpenbart at ytre høyre kommer til å ta mer makt enn tidligere, og det er en klar splittelse mellom de som er for EU og de som er nasjonalistiske, sier Corradi.

Maria Corradi frykter styrkinga av ytre høyre i Europa. Spesielt i store og viktige land som Frankrike og Tyskland.

Petter Pettersen (arkiv)

Klimaet taper

Skjevik og Corradi jobber til vanlig med å være Styrkes lyttepost og talerør inn i de europeiske maktkorridorer i Brussel.

Jobben deres handler blant annet om å fange opp tendenser og politikk som kan påvirke rammevilkårene til norsk industri.

Les også: Lise og Maria skal jobbe med tyskerne for å sikre norske arbeidsplasser

De ser på EU-valget i år som vanskelig. For selv om det kanskje ikke ble like ille som mange frykta på forhånd, for eksempel i de nordiske landene, er ytre høyre dominerende i store og viktige nasjoner i EU.

– Det vil påvirke politikken. De er mye større i kommende EU-parlament, enn de er i dag. Jeg tror vi med dette valget vil få et mye mer splitta og kaotisk parlament, sier Skjevik.

Corradi legger til at agendaen er tydelig; Forsterke allianser med næringslivet, ha en strengere migrasjonspolitikk, øke forsvarskapasiteten, bedre konkurranseevnen og et fokus på strategiske autonomi, særlig når det kommer til energi.

I tillegg er ytre høyre mer opptatt av at hvert land selv skal bestemme mer, og at det skal være mindre overnasjonale bestemmelser og lover.

Det vil blant annet gå utover klimapolitikken som føres – noe rådgiverne tror vil gi mye mindre forpliktende lover og forskrifter.

– Min bekymring er at EU ikke blir like effektivt framover. Med tanke på alt som har skjedd, pandemi og krig, har EU kommet med masse effektiv politikk som har funka raskt, forteller Skjevik.

Større tro på markedet

I tillegg til en mindre forpliktende klimapolitikk, ser ikke de to Brussel-lyttepostene veldig optimistisk på fagbevegelsens og arbeidsfolks vegne.

De er overbevist om at det er bedriftene og bedrifteneiernes rettigheter som vil prioriteres, framfor arbeidsfolk og fagforeninger.

– De kommer til å være mer opptatt av næringsliv og kapital, mener Corradi, og får støtte fra Skjevik:

– Jeg tror det vil kunne bli en mye vanskeligere periode for fagbevegelsen med dette parlamentet. Vi får nok mindre gehør nå, enn vi som fagbevegelse har fått tidligere.

På Brüssel-kontoret henger et bilde av den norske kontinentalsokkelen. Aktiviteten på her er viktig for Norges økonomi, men gassen den gir er også en viktig og veldig verdsatt ressurs i det europeiske energimarkedet. Det har Styrke-rådgiverne i Brüssel merket spesielt fra tyskerne etter at de faset ut russisk gass.

Petter Pettersen (arkiv)

I tillegg legger de til at det blir vanskelig å komme fram til løsninger sammen, så lenge man ikke har samme verdensbilde eller er enige om hvilke problemer Europa står overfor.

Det er mye som fortsatt er uklart om hva som kommer til å skje de neste fem årene. Siden Norge ikke er medlem, gjelder ikke EUs lover og regler automatisk her til lands. Men 90 % av EU-lovene blir likevel norsk lov, ifølge Skjevik.

Derfor vil nok høyredreiningen også påvirke oss og norske bedrifter:

– Jeg frykter at de bedriftene som har en del klimavennlige løsninger vil oppleve utfordringer og problemer med tanke på sertifiseringer og lovverk med det nye parlamentet, forklarer Skjevik.

Hun tror også at det nye parlamentet vil bety mindre subsidier til bedrifter, og mer tro på at markedet alene avgjør om bedrifter lykkes eller ikke.

– Jeg tror ikke vi kommer til å gå arbeidsledige i denne perioden, heller, avslutter Styrke-rådgiveren.