Kai Hovden

kai@lomedia.no

Regjeringen ønsker å prøve ut nye løsninger for å få flere unge inn i arbeidslivet. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett for 2026.

Vel og bra, sier arbeidsinkluderingsbransjen, som jobber med å hjelpe folk inn i jobb. Men de etterlyser mer av det de vet virker.

Mye til Nav

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) forteller i en pressemelding at regjeringen øker budsjettet med nesten 600 millioner kroner for å få flere i arbeid.

Mye av dette går til forsøk gjennom Nav.

Målet er at 82 prosent av folk i alderen 20 til 64 år skal være i jobb innen 2030. Det betyr at 135 000 flere må få seg jobb innen den tid.

– Det er særlig utfordrende at over 100 000 unge under 30 år verken er i arbeid eller utdanning. Regjeringen vil derfor prøve ut nye virkemidler for å få flere unge i jobb, sier Stenseng i pressemeldingen.

Hun trekker fram tre nye forsøk:

• Et arbeidsrettet ungdomsprogram – prislapp 172 millioner kroner

• Forsøk med hva regjeringen kaller Et enklere Nav – 17 millioner kroner

• Et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren – 125,5 millioner kroner

Bekymret over prioriteringen

Vibeke Johnsen er direktør i Arbeid & Inkludering hos NHO, en bransjeforening som organiserer 115 arbeidsinkluderingsbedrifter. Disse bedriftene har som mål å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet.

Hun er glad for at regjeringen satser på ungdom, men er bekymret for at tiltakene som ifølge henne gir tettest og bredest oppfølging ikke prioriteres – nemlig arbeidsforberedende trening (AFT).

– AFT er det tiltaket som gir tettest og mest helhetlig oppfølging, og vi ser at stadig flere unge med sammensatte utfordringer deltar her. Når AFT ikke styrkes, samtidig som Navs egne tiltak vokser, rammer det det landsdekkende ekspert-apparatet som tiltaksleverandørene representerer, minner Johnsen om.  

Ubalanse i viktig arbeid

Johnsen mener også regjeringens satsing på nye forsøk hos Nav fører til en ubalanse i arbeidet med å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

– Når Nav får økte rammer for egne tiltak, mens det ikke gis tilsvarende signaler om at tiltak gjennom eksterne leverandører styrkes, bidrar det til ubalanse. Dersom vi ikke bruker den kapasiteten og kompetansen som allerede finnes hos tiltaksarrangørene, når ikke inkluderingsarbeidet sitt fulle potensial, mener direktøren.

Det har vært en krevende høst for arbeidsinkluderingsbedriftene. Nav måtte brått skru igjen kranene for å ikke gå over budsjett. Det førte til kutt hos arbeidsinkluderingsbedriftene.

– Uklare signaler fra Nav har ført til at deltakere har opplevd å miste plasser, og ansatte har stått i stor uforutsigbarhet. Tiltaksarrangørene og deres ansatte trenger stabile og forutsigbare rammevilkår, sier Johnsen.

Direktøren viser til at de ansatte i bransjen har spesialisert fagkompetanse som er svært viktig for å få de som står lengst unna arbeidslivet i jobb.

Den stabiliteten og de arbeidsbetingelsene Johnsens bransje trenger, kan Stortinget hjelpe til med, mener hun.

Tydeligere signaler om hvordan tiltakene arbeidsinkluderingsbedriftene tilbyr skal brukes er én løsning. En annen er at Stortinget også må følge opp vedtakene i arbeidsmarkedsmeldingen. Der står det at offentlige og ideelle aktører skal prioriteres, ifølge Johnsen.

Vil tenke nytt

Vi har bedt arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng svare på det direktør Johnsen sier om regjeringens ungdomssatsing og prioritering.

Stenseng skriver i en e-post at regjeringen vil tenke nytt og prøve ut nye løsninger gjennom Ungdomsløftet. Dette er en del av en bred satsing for å få flere i jobb, ifølge statsråden.

– Samtidig er det viktig at Nav får frihet til å finne det tiltaket som passer best for den enkelte. For noen vil arbeidsforberedende trening være riktig vei inn i arbeidslivet, mens andre vil trenge annen oppfølging for å lykkes, sier hun.

Stenseng kjenner seg ikke igjen i Johnsens beskrivelse av en skjevfordeling mellom Nav og arbeidsinkluderingsbransjen.

– I budsjettet for 2026 gjør vi begge deler. Arbeiderpartiregjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak i Navs egen regi og samtidig styrke tiltak som gjennomføres av eksterne leverandører og arbeidsgivere, sier hun.

Stenseng forteller at både Nav og eksterne aktører, slik som de Johnsen representerer, er viktige for regjeringen.

– Derfor foreslår vi i budsjettet å endre reglene for AFT med mer vekt på utprøving av arbeid i ordinært arbeidsliv og flere muligheter til å ta formell opplæring samtidig med AFT. Det vil styrke tilbudet til deltakerne i AFT, sier hun.

Statsråden er enig med Johnsen i at bremsen Nav plutselig måtte trekke i sist sommer var uheldig.

Samtidig understreker hun at det ikke er kuttet i pengene Nav har fått for å sørge for å få flere i jobb.

– Regjeringen har tvert imot økt midlene til arbeidsmarkedstiltak i budsjettet for 2025, og foreslår videre økning i 2026, forteller Stenseng.