Kai Hovden

kai@lomedia.no

I forslaget til statsbudsjett for 2025 legger regjeringen opp til 1 000 nye fagskoleplasser. Dette er studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning - altså veien videre for deg som har fagbrev eller den nødvendige erfaringen, eller realkompetansen som det også kalles.

Blant annet NHOs kompetansebarometer har år etter år understreket at det er stort behov for folk som har gått fagskole, og det har vært enighet på tvers av politiske skillelinjer om å satse på yrkesfag de senere årene.

Gladnyheten om nye studieplasser står i skarp kontrast til virkeligheten hos Fagskolen Oslo. Byrådet i hovedstaden må spare penger, og i budsjettutkastet varsles det kutt i driftstilskuddet med fem millioner kroner i 2025 og ytterligere ti millioner i 2026. Årets driftstilskudd til skolen, som eies av fylkeskommunen, var på 69 millioner kroner.

– Dette er dramatisk for oss. I løpet av to år betyr det en innsparing på 14,5 prosent i vårt driftsbudsjett, noe som sterkt vil ramme vårt studietilbud og våre studenter og deretter Oslos arbeidsliv, sier Kirsti Andresen, rektor ved Fagskolen Oslo i en pressemelding.

Nøkkelrolle

Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) spiller fagskolene en nøkkelrolle i det norske samfunnet.

– De leverer kompetanse næringslivet etterspør, og de gir folk i hele Norge mulighet til å kvalifisere seg til et arbeidsliv i stadig endring, uttaler han i en pressemelding.

Rektor Andresen ved Fagskolen Oslo kan nok si seg enig med statsråden i beskrivelsen av fagskolenes viktighet. Samtidig står hun nå i en potensielt svært krevende økonomisk situasjon.

– Vi er selvfølgelig glade for 1 000 nye studieplasser og er spent på hvor mange plasser som blir tildelt Fagskolen Oslo. Tildeling av nye studieplasser vil kunne finansiere økt drift, men så lenge vi ikke har økonomi til å betale husleie, vil det være vanskelig å søke om midler til økt aktivitet i fagskolene, slik regjeringen ønsker, kommenterer Andresen.

Hun mener fagskolenes kostnader må innarbeides i satsene staten legger til grunn ved tildeling av nye plasser.

– Da ville fagskolene kunne dekke alle kostnader med de satser vi får tildelt for studieplasser. Per nå dekker tilskuddet bare drift og ikke hele husleien. Derfor får alle offentlige fagskoler støtte fra sine eiere til husleie. Mange fagskoler får også i tillegg tilskudd av frie midler til generell drift av fagskolen utenom husleien.  Fagskolen Oslo får ikke støtte til drift utenom husleie, men betaler et bidrag på 2.2 millioner kroner til husleien.

Ikke forenelig med videre drift

Rektor Andresen forteller at Fagskolen Oslo er den eneste fagskolen i hovedstaden som tilbyr studier innen tekniske fag.

– Et kutt på 14,5 prosent fra 2026 er ikke forenelig med videre drift av fagskolen, slår hun fast.

Det betyr at etterspurt kompetanse fra bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen ikke lenger kan leveres fra fagskolen.

– Det er svært alvorlig for en bransje som allerede har utfordringer med å skaffe nok kompetanse til de byggeprosjektene som allerede er iverksatt, påpeker Andresen.

Kompetansegapet som kan oppstå dersom ikke fagskolen sikres finansiering, vil også ramme helse- og oppvekstsektoren.

– Vi vet at det også der er mangel på kompetanse. Befolkningen blir stadig eldre, noe som vil kreve flere helsefagarbeidere med spesialkompetanse innen blant annet psykiatri og demens, minner Andresen om.

Hun viser også at det er behov for videreutdanning av ansatte innen skole og AKS, altså skolefritidsordningen.

– Det er mange barn i denne aldersgruppen som har behov for spesiell tilrettelegging. Dette er studier som står i fare for å bli nedlagt dersom budsjettkuttet blir vedtatt, sier Andresen.

Stramt budsjett

Julie Remen Midtgarden (H) er byråd for utdanning i Oslo. Hun forteller om stramt budsjett, og behov for å prioritere.

– Alle virksomheter må effektivisere som følge av kutt, slår hun fast i en epost.

Samtidig understreker hun at Fagskolen Oslo er viktig, og at styringsflertallet i hovedstaden ønsker å videreføre tilbudet – med noen justeringer.

– Målet er fortsatt videre drift, og Utdanningsetaten skal nå utrede en omstilling i tett samarbeid med skolen, sier Midtgarden.

Ifølge byråden ønsker byrådet mer fagkompetanse og flere kvalifiserte ansatte.

– Her bidrar Fagskolen Oslo med å dekke kompetansebehovet i flere bransjer. Det er håpet og målet at de fortsatt vil levere, uttaler Midtgarden.

Julie Remen Midtgarden (H), byråd for utdanning i Oslo.

Sturlason

Krise i kommuneøkonomien

I Oslo har de merket seg at det er satt av midler til fagskolene i statsbudsjettet.

– Vi vil se nærmere på hvordan dette vil påvirke Oslo. Når det er sagt, løser ikke forslaget til statsbudsjett den alvorlige krisen i kommuneøkonomien, understreker byråden.

Omlegging av inntektssystemet for kommunene har ført til at Oslo taper om lag 600 millioner kroner, ifølge Midtgarden.

– Dette er dramatisk, og viser at vi har en Oslo-fiendtlig regjering, slår hun fast.

Ikke imponert

Henning Skau, medlem av arbeidsutvalget i Forbundet Styrke og tidligere leder for Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, lar seg ikke imponere av regjeringens satsing på fagskolene.

– Overordnet er vi veldig skuffet. Vi hadde store forhåpninger om at regjeringen endelig skulle komme med en storsatsing på fagskolene, men den lar vente på seg, sier Skau.

Han finner ikke igjen regjeringens ambisjoner for vekst og styrking av fagskolesektoren i forslaget til statsbudsjett for 2025.

– Arbeids- og næringslivet skriker etter ansatte med høyere yrkesfaglig utdanning, og fagskolene har i mange år vært kraftig underfinansiert. Da er det et paradoks at det er stor tverrpolitisk enighet om at det skal satses stort på høyere yrkesfaglig utdanning, men at satsingen lar vente på seg.

Langt bak målet

Skau mener også at forslaget om 1 000 nye studieplasser for 2025 er for svakt av regjeringen.

– Det vil si at fagskolene fortsatt mangler 3 000 av de lovede studieplassene fra Hurdalsplattformen, sier han.

Skau er skuffet over at regjeringen ikke klarer å gi fagskolene det løftet de trenger.

– Det gjelder både i form av de 5 000 studieplassene som var lovet i denne stortingsperioden, og en kraftig økning av driftsbudsjettet.