Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Forbundet Styrke har siden 2016 tatt opp misnøye med de lokale forhandlingene innen elektrokjemisk industri.

Ansatte og tillitsvalgte på flere bedrifter mener at det er ledelsen som dikterer lønna, og at det ikke er snakk om reelle forhandlinger mellom partene.

Krevde pressmiddel

Under årets forhandlinger krevde forbundet at klubbene skal få rett til å gjennomføre sanksjoner på bedriften hvis de ikke klarer å bli enige med ledelsen.

I 2022 var det en stor streik på dette området hvor kravet var å få tilgang til lovlig gjennomføring av lokale sanksjoner.

Forbundet har ikke fått gjennomslag for dette, men har fått inn flere tiltak som skal sikre reelle forhandlinger. (Se faktaboks)

– Vi har jobbet mye med tiltakene og forankret dem med lokale tillitsvalgte underveis. Det er reelle maktmidler som vil legge press på begge sider for å få gjennomført lokale lønnsforhandlinger på en god måte, mener Frode Alfheim, som leder Forbundet Styrke.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, understreker i en e-post til Magasinet at de kom til enighet etter at begge parter har strekt seg langt.

Lokale forhandlinger

Under streiken for to år siden gikk over 2000 ansatte i elektrokjemisk industri ut i streik for å få på rett til lokal sanksjonsrett. Den gang ble Industri Energi (nå Forbundet Styrke) og Norsk Industri enige om å jobbe mot en slik sanksjonsrett, som kan benyttes av arbeiderne som pressmiddel i lønnsforhandlinger lokalt.

På smelteverket Eramet i Kvinesdal har arbeiderne hatt en slik sanksjonsrett i lokale forhandlinger siden 70-tallet. Da reduseres produksjonen, og arbeiderne får lavere lønn, fram til partene blir enige.

De nye virkemidlene, er ikke det samme som den lokale sanksjonsretten som opprinnelig var kravet. Målet er at de nye virkemidlene skal gi samme effekt.

Over 7700 medlemmer i store industrikonsern som Hydro, Elkem, Yara, Eramet, Bilfinger og Alcoa er omfattet av elektrokjemisk overenskomst.