Kai Hovden

kai@lomedia.no

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Vi er hos firmaet Kone, som i hovedsak leverer heiser, men også kan by på blant annet rulletrapper. Her fikk, og tok, Sundquist muligheten som lærling, og nå har han blitt arbeidsleder for andre heismontører.

– Jeg fikk høre at alle montører burde prøve å være arbeidsleder. Så da muligheten dukket opp, tok jeg den, sier Sundquist.

Stillingen setter ham kanskje i en noe utsatt posisjon mellom ledelsen og montørene, men det ser Sundquist ut til å leve godt med.

Utfordret av en kamerat

Sundquist har bakgrunn fra elektrofag på videregående, og så for seg en femtid innen maritim næring.

Et noe kronglete skolesystem førte til at den drømmen ble satt til side. Etter et mer eller mindre helhjertet forsøk på studieforberedende hoppet av, og jobbet som alt fra personlig trener til assistent på skole – helt til en kamerat slang en kommentar over bordet:

«Du skal ikke bare bli heismontør da?» Sånn ble det – mye takket være iherdig egeninnsats.

Det hadde Sundquist aldri tenkt på, men hvorfor ikke. Han søkte opp hva han trengte av kompetanse, og endte opp med VG2 elektrofag som privatist.

– Det var tøft, men gikk greit. Samtidig var jeg i kontakt med en som heter Bjørn Aspelund. Han var arbeidsleder i Kone den gang på installasjon. Han godkjente at jeg kunne være på utplassering her hver torsdag i rundt halvannet år. Det ga mersmak, og midlertidig ansettelse i Kone hvor jeg var hjelper på fagprøveanlegg for tre montører som skulle opp til fagprøve.

Dette ga enda mer mersmak, og Sundquist søkte, og fikk, lærlingplass hos Kone etter å ha avlagt de nødvendige eksamenene.

– Jeg liker å jobbe med tungt fysisk arbeid, og det er et veldig godt miljø blant montørene på tvers av selskapene i bransjen, forteller han.

Men nå er verktøykassa satt i hylla erstattet med PCen. 

En helomvending

Vi spør Sundquist om hva som motiverte ham til å bli leder for montørgjengen han var en del av?

– Det var en helomvending jeg ikke hadde sett for meg. Men det bunner i et ønske om å prøve noe annet. Jeg hadde jo også blitt fortalt at alle som er montører bør prøve å være arbeidsleder - for å se hvordan det er, sier han.

Overgangen handler rett og slett om å forstå hva en arbeidsleder står i til daglig.

– Nå skjønner jeg godt hvorfor det anbefales. Det er mye en ikke tenker over at tar tid, og at en arbeidsleder faktisk gjør, når du står og monterer heis. Det er mye mer jobb enn hva jeg så for meg da jeg var montør.

For Sundquist handlet det om å gå løs på en annen type utfordring.

Riktige folk på rett plass

Arbeidsdagen handler mye om å sørge for at lovnadene som er gitt til kundene bli holdt, noe som blant annet innebærer at de riktige forkene må være på rett plass.

– Det er jeg som har personalansvaret for montørene. I tillegg bruker jeg mye tid på prosjektering av mindre og større reparasjonsjobber, befaringer av anlegg etter at montørene har gitt beskjed om at kunder ønsker tilbud på det ene eller andre, og oppfølging av systemene, forteller Sundquist.

Han har ingen ledererfaring fra før, og dermed handler mye om å lære mens jobben går sin gang.

– Det er livets skole som gjelder. Da blir det sikkert mange stiger å klatre og fallgruver å gå i, blant annet når det kommer til personalansvar, sier Sundquist.

Egen erfaring med tidligere ledere er en grei rettesnor, tenker han.

– Jeg har jo hatt noen ledere opp igjennom, så jeg vet jo en del om hva slags leder jeg ikke ønsker å være. Hvorvidt jeg klarer å være den lederen jeg selv ønsker? Jeg tror det. Målet er at montørene skal ha det de trenger for å takle sin hverdag. Så forventer jeg tilbake at de gjør det samme når det kommer til min jobb. Går det ikke helt etter forventningene den ene eller andre veien, får jeg ofte høre det.

Åpen kommunikasjon er helt avgjørende, ettersom montørene har frihet under ansvar. Her er det ingen fotfølging, og det samme gjelder for Sundquist selv.

Samtidig har Kone, ifølge Sundquist, en klar formening om hvilke egenskaper de ser etter hos egne ledere, og dette dyrkes videre i bedriftens egen lederutvikling.

– En av hakene ved å være mellomleder, er at du havner mellom barken og veden. Det stilles krav til deg ovenfra som du må følge opp nedover i organisasjonen, og det stilles krav til deg nedenfra. Jeg er jo montørenes nærmeste støttespiller annet enn hva de er seg imellom, så det er klart de føler at jeg bør stille opp for dem.

Det kan være krevende, men spiller du med åpne kort, og forteller i rene ord hva du trenger og forventer, bør det være fullt mulig å oppnå forståelse begge veier, mener han.

– Jeg får håpe montørene tenker slik når det gjelder meg, sier Andreas.

Skryt fra egen leder

Daglig leder og ansvarlig for serviceavdelinga i Kone, Arianne Tichbein, er Sundquists leder.

Rollen som mellomleder takler han godt, blant annet fordi han lytter og setter seg inn i hva både kollegaer og kunder mener er viktig, mener hun:

– Han er en positiv fyr, som er optimistisk og pålitelig. Det tror jeg er viktig som mellomleder, hvert fall i heisbransjen.

En mellomleder som er etterrettelig, nysgjerrig og tilgjengelig, og som lytter og leverer til de rundt deg, gjør jobben godt, mener Tichbein.

For å løse skvisen mellom ledelse og ansatte, mener hun du ikke bør være redd for å si ifra dersom du er uenig i en beslutning.

– Som mellomleder bør du investere tid med andre mellomledere og egen leder. På den måten kan du skape en trygghet for at du tør å ta opp og snakke om alt, sier Tichbein.

Leder eldre og yngre

Som arbeidsleder har Sundquist ansvaret for montører som er både eldre og yngre enn ham selv. Det kan selvsagt by på ulike utfordringer.

– «Sånn har vi alltid gjort det» har jeg jo hørt noen ganger. Det er selvsagt utfordrende å ta tak i. Vaneendringer er vanskelig. Så lenge folk får en god nok grunn til å gjøre endringen går det enklere. Det er viktig å huske at folk i hovedsak har gode intensjoner når du sitter som mellomleder, minner han om.

Sundquist er klar på at heisbransjen er spesiell. Men holder du deg innenfor avtaler og regler som gjelder, går det bra.

– Vi har en gjeng veldig godt utdannede fagarbeidere. Det er et langt utdanningsløp og en krevende fagprøve for å få fagbrev som heismontør. Dermed er det også naturlig at foreslåtte endringer kan bli utfordret, nettopp fordi montørene vet hva heis er og krever for å fungere trygt, sier han.

Når det gjelder de yngre montørene ser Sundquist lyst på fremtiden.

– Jeg føler de unge er håpefulle og engasjerte. De ønsker å gjøre en god jobb. Du kan si mye om den yngre generasjonen, men de er i alle fall opptatte av å gjøre det bra på skolen, prestere og skape seg en fremtid. Det tror jeg vi vil få se i alle yrkesfagene fremover. Det er sterke kandidater som kommer frem.

Nåløyet for å bli heismontør er trangt, det er ikke for hvem som helst. Det er heller ikke alle som blir vist tilliten ved å få en lærlingplass. Det må presteres – her kan du ikke sitte med telefonen og fikle med andre ting når du er ute på jobb. Det er som en lottogevinst å få læreplass.

– De yngre er sterke på skolen og har gode karakterer. Mye skjer digitalt i dag, også over telefonen. Det er en frustrasjon blant montørene som har med seg elever fra skolene på utplassering. Det kan virke som om de ikke viser nok interesse, samtidig er de vant til å bruke telefonen som et arbeidsverktøy, sier Sundquist.

– Samtidig ønsker vi oss flere jenter i bransjen. Det er en tøff og tung jobb, men absolutt noe for jenter også, avslutter Sundquist.