Kai Hovden

kai@lomedia.no

Hvis Norge innfører én karensdag, betyr det at den ansatte ikke får lønn første dag ved sykefravær. Styrke-medlem Erik Larsson er villig til å akseptere en karensdag, under visse betingelser.

– Det er tre parter som er involvert ved sykdom – arbeidstaker, arbeidsgiver og staten, minner Larsson om.

Han mener det ikke er bærekraftig at bare to av disse bidrar økonomisk, og han skisserer at ansatte kan bidra mer.

Alle må bidra

NHO ville ikke frede sykelønnsordning da det nylig ble forhandlet om ny avtale for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Avtalen har fredet sykelønna i 23 år, men nå er det altså slutt.

Larsson har sittet mange år i forbundsstyret i Forbundet for Ledelse og Teknikk, nå en del av Forbundet Styrke. I dag er han en aktiv bidragsyter i forbundets avdeling i Kristiansand, pensjonist, og opptatt av å finne en løsning på sykelønnsfloken som har oppstått.

– Hva om arbeidstakers bidrag er at det innføres én karensdag, og at denne kan arbeides inn når arbeidstakeren er frisk?

Her er Larsson på linje med NHO-sjef Ole Erik Almlid. I en VG-sak fra 5. september uttaler Almlid:

– Vi må legge alt på bordet, også diskusjon om innføring av karensdag. Selv om den ordningen har noen negative sider, må vi tåle å diskutere det. 

Krever tilrettelegging

Skal forslaget fungere, må arbeidsgiver være villig til å tilrettelegge for at karensdagen jobbes inn, ifølge Larsson.

– Dersom du har en stilling hvor det ikke lar seg gjøre å jobbe inn karensdagen, skal det ikke innføres noen karensdag, sier Larsson.

Samtidig advarer han mot å skape store forskjeller.

– LO har hatt funksjonæravtaler som har gitt full lønn under sykdom, altså hos tidligere FLT, mens andre forbund ikke har hatt full lønn i sine avtaler. Denne urettferdigheten må vi aldri komme tilbake til, advarer Larsson.

Han tror flere vil presse seg til å gå på jobb dersom de får trekk i lønna ved sykdom.

– Noen jobber kan du utføre ved lette sykdomstilfeller. Det er for eksempel lettere å gå på jobb med en liten forkjølelse dersom du ikke er avhengig av støv- eller gassmaske i arbeidet, illustrerer Larsson.

Ikke riktig medisin

Magasinet Styrke har bedt LO kommentere forslaget fra Larsson. Tone Faugli, leder i HMS- og forhandlingsavdelingen svarer per epost.

– Vi er bekymret for det høye sykefraværet, men det er lite som tyder på at å innføre karensdager er riktig medisin, sier Faugli.

Ettersom korttidsfraværet er stabilt over tid, mener Faugli karensdag ikke er løsningen. Det er langtidsfraværet som er problemet. 

Hun mener en karensdag vil ha den samme usosiale effekten som kutt i sykelønna.

– Dessuten vil karensdag og andre kutt i sykelønnsordninga forsterke forskjellen mellom folk som kan ha hjemmekontor når de er litt syke, og de som må være fysisk på jobb og helt friske, påpeker Faugli.

Trygghet for egen økonomi

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna mener en karensdag ikke løser utfordringen med langtidsfraværet.

– Vi må ha et system som gir folk trygghet for egen økonomi. Folk skal ikke gå på jobb når de egentlig bør holde seg hjemme. Karensdag vil særlig ramme arbeidstakere som ikke kan ha hjemmekontor når de har for eksempel luftveisinfeksjoner, sier Brenna via epost.

Statsråden minner om at partene i arbeidslivet har frihet til å avtale egne ordninger for å redusere sykefraværet.

– Men slike avtaler må respektere arbeidstakernes lovfestede rettigheter. Egenmelding og rett til sykepenger fra første dag er eksempler på slike rettigheter, påpeker Brenna.