Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Tirsdag gikk en enstemmig utdanningskomité på Stortinget inn for at fagskoleutdanna skal få utdanningsgradene yrkesbachelor og yrkesmaster.

Det er en seier for Forbundet Styrke, som har jobbet lenge for dette:

– Nå anerkjenner og likestiller vi høyere yrkesfaglig utdanning med høyere akademisk utdanning, sier Henning Skau, som er AU-medlem i LO-forbundet.

Neste steg blir å få på plass en yrkesdoktorgrad, mener han.

Får egen utdanningssøyle

Tidligere i år la forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) fram Fagskolemeldingen.

Fagskolene tilbyr høyere utdanning for de med yrkesfaglig utdanning.

I meldinga får fagskolene en egen søyle i det norske utdanningssystemet, ved siden av den akademiske søyla.

Det betyr at Fagskolene får mulighet til å tilby spesialisering på samme nivå som akademiske bachelor-og mastergrader på høyskoler og universiteter.

– Vi trenger dyktige fagfolk til alle de store oppgavene vi skal løse. Vi vil gi alle i Norge mulighet til å lære hele livet. For å få til det er vi helt avhengig av fagskolene. De er tett på arbeidslivet, med praksisnære og korte utdanninger som passer ulike livsfaser, sier Aasland i en e-post.

 Hun viser videre til at Arbeiderpartiet derfor har sørget for 2 000 nye studieplasser til fagskolene, og vil fortsette økningen. Hun det er en historisk mulighet for spesialisering, når det nå blir bachelor og master i yrkesfag:

 – Vi skal se hva vi kan kalle de nye gradene slik at de kan gi en god beskrivelse av hva man har lært. Derfor er det litt tidlig å snakke om en doktorgrad nå. Det viktigste er uansett innholdet i utdanningene – ikke navn på graden.

«Sveisedoktor» er et godt eksempel

Men hva betyr egentlig en yrkesfaglig bachelor-, master- eller doktorgrad?

En yrkesdoktor handler om å gå dypere inn i den faglige og praktiske kompetansen, ifølge Skau:

– Med en doktorgrad er du den som har den absolutt ytterste kompetansen på fagfeltet. Norge er annerledeslandet, og det er på tide vi følger resten av Europa.

En yrkesdoktorgrad i sveising er et godt eksempel, mener han.

I dag er det enkelte spesialiseringer innenfor faget som krever at du har høyere yrkesfaglig utdanning på masternivå, ifølge internasjonale standarder.

– Men, utenom et tilbud på Fagskolen i Nord, kan du ikke ta en sånn yrkesfaglig utdanning i Norge i dag. Og du er avhengig av å ha tatt høyere yrkesfaglig utdanning utenfor Norge, for å kunne ta den sertifiseringa, forklarer Skau.

Fagskolen i Nord har fått egen godkjenning av departementet, så de kan tilby en internasjonal utdanning som ivaretar de internasjonale kravene når det gjelder yrkesmaster i sveising.

Med en «sveisedoktor» vil du kunne ta alt som trengs og være den ypperste i ditt fag, ifølge Skau.

Henning Skau i Forbundet Styrke (t.v.) og Helge Sporsheim fra Fagforbundet vil begge ha på plass en doktorgrad for yrkesfaglig høyere utdanning.

Frode Ersfjord / Forbundet Styrke

Støtte fra Fagforbundet

Fra LO-kongressens talerstol fikk innsatsen Forbundet Styrke og resten av LO-familien har lagt ned for yrkesfaglig høyere utdanning honnør.

– La oss feire denne milepælen og fortsette å jobbe sammen for å styrke fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning!

Uttalte Helge Sporsheim fra Fagforbundet, som peker på hvor viktig fagskolene og videre utdanningsmuligheter for yrkesfag er for framtida.

På spørsmål om han også støtter Skaus ønske om å bygge videre på med en yrkesdoktor, får vi tommel opp.

Ingen utvanning av yrkesfag

Noe av kritikken mot endringen for fagskolene og den yrkesfaglige utdanninga, har vært frykten for å utvanne og akademisere yrkesfagene.

Det mener Skau det er ingen grunn til å frykte:

– Det er ingen av disse endringene som vil føre til det, du skal ikke forske, understreker han, og legger til:

– Det handler om å anerkjenne at du kan ha en høyere utdanning som er yrkesfaglig, og som er erfarings- og praktisk basert. Det finnes i resten av Europa, men ikke i Norge.

Så innser han at en yrkesdoktor ligger langt fram i tid – han anslår det ikke vil være på plass før om 10–20 år.

Studiepoeng på fagskolen

Studiepoengene du tar på fagskolen i dag er ikke tilknytta det europeiske studiepoengsystemet ECTS.

Det har vært et problem fordi det i andre europeiske land er en del av systemet.

Hvis du tar yrkesfaglig høyere utdanning i utlandet i dag, risikerer du å ikke kunne studere videre i Norge fordi det ikke er godkjent her.

Noe som er hele poenget med et felles studiepoengsystem i Europa. 

– Studiepoengene du tar på fagskolene i dag, kunne på en måte kunne det fortsatt å hete fagskolepoeng som det gjorde i 2016. Fordi de ikke klassifiserer til noe mer, sier Skau.

Men også dette har komiteen på Stortinget tatt til seg, og foreslår nå at studiepoeng fra høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til det europeiske utdanningssystemet «uten at det fører til en uønsket akademisering».

Endringslogg:

Onsdag 7. mai Kl. 13:16: Lagt til informasjon om at Fagskolen i Nord har et tilbud for yrkesfaglig master i sveising. Dette var ikke med i første utgave av saken.

Fredag 9. mai kl. 16:31: Lagt til sitat fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i saken.