JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

USA

Trump risikerer å legge toll på egne varer

– Det er jo litt paradoksalt å innføre 25 prosent toll på varer som de selv ønsker

Petter Pettersen

Saken oppsummert

kai@lomedia.no

Styrke-medlemmene Jan-Øyvind Åvik og Sølvi Solheim jobber begge for GE Healthcare i Norge, og er hovedtillitsvalgte på hvert sitt produksjonssted. Konsernet produserer kontrastmidler i Norge og har sine eiere i USA. I statene er president Donald Trump på offensiven.

– Det er jo litt paradoksalt at de vil innføre 25 prosent toll på varer som de selv ønsker, og som vi produserer for dem. Dras alle over en kam, vil denne tollen ramme oss også. Dersom det blir en handelskrig av dette, kan det spille inn på de kommende lønnsforhandlingene, sier Solheim. 

Usikker situasjon

Åvik, som jobber på selskapets fabrikk på Lindesnes, sørger for råvarene Solheim og hennes kollegaer trenger når de lager kontrastmidler i Oslo. Nå risikerer de at varene som det amerikanskeide selskapet produserer i Norge, utsettes for Trumps tollgrep.

Usikkerheten i verdenssituasjonen, preget av uventede politiske grep, krigen i Ukraina, legemiddelmangel, klimaendringer og sannsynlighet for en ny pandemi innen få år, var bakteppet for Beredskaps- og helseindustrikonferansen 2025.

Åvik er klar på at det ikke er lett å gi et dekkende svar på hvordan utfordringene med legemiddelberedskap i Norge skal løses.

– Bransjen er preget av store utviklingskostnader. I tillegg er Norge et lite marked som har varierende grad av selvforsyning når det kommer til innsatsmidler til produksjonen. Dette er med på å gjøre dette komplekst, sier han.

Åvik tror bransjen, sammen med myndighetene, må finne en finansieringsmodell for beredskapslagring hos legemiddelprodusenter i Norge.

– Der må det være en sirkulering av lagerbeholdningen slik at vi lokalt i Norge har tilgang til en gitt mengde av de nødvendige produktene hos de enkelte produsentene, sier Åvik.

Samtidig mener han det er avgjørende å finne gode løsninger for de produktene som importeres, slik at dekningen er der og gir oss den nødvendige tryggheten i usikre tider.

Åvik peker på at utenlandske eiere er en del av miksen i beredskapsgryta. Det kan gjøre beredskapsarbeidet mer utfordrende.

 Jan-Øyvind Åvik er hovedtillitsvalgt for Forbundet Styrke på GE Healthcares fabrikk på Lindesnes. Han mener en finansieringsmodell må på plass for å sikre lagring av nødvendige legemidler hos norske legemiddelprodusenter.

Jan-Øyvind Åvik er hovedtillitsvalgt for Forbundet Styrke på GE Healthcares fabrikk på Lindesnes. Han mener en finansieringsmodell må på plass for å sikre lagring av nødvendige legemidler hos norske legemiddelprodusenter.

Petter Pettersen

Mer må produseres i Norge

Sylvia Brustad er prosjektleder i Norsk senter for beredskap og helseindustri, som arrangerte konferansen sammen med Forbundet Styrke, Norsk Industri, LO, Legemiddelindustrien og Elverum og Åmot kommuner.

Brustad viste til at vi manglet både legemidler og medisinsk utstyr da Koronapandemien traff.

– Derfor må vi sørge for å produsere vaksiner i Norge. Industrien er en viktig del av beredskapen vår, slo hun fast.

Samtidig må det internasjonale samarbeidet på feltet både opprettholdes og styrkes, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

– EU er vår nærmeste samarbeidspartner på helsefeltet. Vi skal ha mer selvforsyning enn i dag, men må samtidig samarbeide internasjonalt, påpekte Brenna.

Hun trakk fram mer produksjon, mer lagring og økt grad av selvforsyning som sentralt for mange av aktørene på konferansen.

Truer både arbeidsplasser og lokalsamfunn

Frode Alfheim, forbundsleder i Forbundet Styrke, reagerer kraftig på Trumps toll-trussel.

– Dette truer både arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn over hele landet. Nå må vi handle for å beskytte denne viktige industrien og sikre at Norge ikke blir satt på sidelinjen i en global handelskrig, sier han.

Forbundslederen i Styrke, Frode Alfheim, reagerer på Trumps toll-trussel.

Forbundslederen i Styrke, Frode Alfheim, reagerer på Trumps toll-trussel.

Jan-Erik Østlie

I den forbindelse mener Alfheim EØS-avtalen er viktigere enn noen gang.

– Den gir Norge tilgang til EUs indre marked, og gir oss en plattform for å påvirke handelspolitikken i Europa. Uten EØS-avtalen ville vi stått enda mer utsatt overfor handelskonflikter som denne, slår Alfheim fast.

Han mener straffetollen viser hvor sårbar norsk eksportnæring er i en ustabil verden, og at det vi opplever nå understreker behovet for mer internasjonalt samarbeid og en aktiv handelspolitikk som ivaretar norske interesser.

– Vi kan ikke la norske arbeidsplasser og industrier bli ofre for globale handelskonflikter, understreker Alfheim.

Må lære av Ukraina

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen serverte klar tale i en urolig tid. Han mener vi har mye å lære av krigen i Ukraina når det kommer til beredskap.

– Ukrainerne sier selv at de skulle ha endret seg tidligere. Endringsarbeidet burde startet da Russland annekterte Krim i 2014, sa Kristoffersen.

En annen lærdom fra Ukraina er et tett samarbeid med industrien.

– Vi må jobbe med industrien på en annen måte enn før når det norske forsvaret skal styrkes. 

Ifølge Kristoffersen handler det om å bygge fremtidens forsvar, ikke å ha gårsdagens på lager. Det å kunne skalere produksjonen raskt både opp og ned etter behov, og hele tiden implementere den seneste teknologien, er avgjørende. Det er også viktig å fjerne hindringer som ligger i veien for et enda tettere samarbeid mellom industrien og forsvaret – det vil være opp til politikerne å gjøre noe med.

– Samhold er avgjørende i en urolig verden. Det gjøres stadig forsøk på å skape uro som utfordrer samholdet, minnet han om.

Minnet om at USA er vår viktigste allierte – også i urolige tider som nå.

Klare til å bidra

Styrke-medlemmene Sølvi Solheim og Jan-Øyvind Åvik jobber begge i GE Healthcare, men på forskjellige steder i landet. Solheim jobber på fabrikken i Oslo som produserer kontrastmiddel, mens du finner Åvik på fabrikken på Lindesnes hvor grunnsubstansene til kontrastmidlene produseres.

– Vi har mulighet til å trå til dersom det skulle oppstå en krise, slår Solheim fast.

Ettersom hun har Åvik og kollegaene på Lindesnes som produserer råvarer er også deler av problemene knyttet til leveringssikkerhet løst. Men ikke alle.

– Vi er avhengige av komponenter fra utlandet for å holde produksjonen i gang. Det er blant annet glass, propper, kapsler og ikke minst sprøyter, minner Solheim om.

Noen såpass opplagt som tilgang på munnbind og hanske er avgjørende for å holde produksjonen gående.

Sølvi Solheim og hennes kollegaer i amerikansk-eide GE Healthcare utfordres av den amerikanske presidentens varslede toll-grep. Hun synes tollen virker lite gjennomtenkt, all den tid det amerikanske markedet også vil ha produktene fra Norge.

Sølvi Solheim og hennes kollegaer i amerikansk-eide GE Healthcare utfordres av den amerikanske presidentens varslede toll-grep. Hun synes tollen virker lite gjennomtenkt, all den tid det amerikanske markedet også vil ha produktene fra Norge.

Kai Hovden

Warning
Dette er en artikkel fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse