Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Se for deg at du har hatt en drøm om å være journalist eller tekstforfatter. Legg til at du har store lese- og skrivevansker, krydre med en ADHD-diagnose og se hvor enkelt det er å realisere drømmen.

– Da jeg skulle velge linje på videregående, og fortalte veilederen at jeg ønsket å gå media og kommunikasjon, fikk jeg beskjed om at det ikke fantes noe tilrettelagt tilbud, forteller Tina Tellefsen Tetoka.

I dag er hun utegående reporter og innholdsprodusent hos Switch Work, takket være en arbeidsinkluderingsaktør som ønsker å rive ned murene rundt bransjen, en tidligere PR-mann som har gått over til å satse på samfunnsbygging og sirkulærøkonomi, og ikke minst på grunn av kunstig intelligens.

River ned barrierene

Hos OsloKollega har de lenge jobbet for å rive ned barrierene rundt arbeid og inkludering.

Sysselsetting er selvsagt fremdeles målet, men ikke bak en skjermende mur som ikke lar deg være en del av det ordinære arbeidslivet, ifølge Andreas Berfenstam, daglig leder for OsloKollega Utvikling.

Dermed er ikke OsloKollega blant bedriftene som først og fremst ønsker flere plasser innen arbeidsforberedende trening eller varig tilrettelagt arbeid – de vil ha folk ut i vanlige jobber.

I dag står mer enn 650.000 mennesker utenfor arbeidslivet.

– Vi har ikke råd til at de som vil jobbe blir sittende hjemme, understreker Berfenstam.

Tar teknologien i bruk

Både det nåværende, og det fremtidige behovet for arbeidskraft, er enormt. Sammen med Preben Carlsen, som blant annet bygget opp kommunikasjonsbyrået Trigger, bruker OsloKollega nå teknologisk nybrottsarbeid til å få folk i jobb.

– Menneskene i utenforskapet er ikke først og fremst et problem. De representerer en kraftfull omstillingsmuskel, slår Carlsen fast.

Det handler om til å tenke annerledes, for å løse fremtidens bemanningsutfordringer.

– Jeg møtte Tina som fortale meg om sin reise. Hun er kjempeengasjert, men «fikk uføretrygd til 18-årsdagen», som hun sier selv, forteller han.

Tina hadde gitt opp drømmen. Parallelt med dette jobbet Carlsen metodisk med de nye KI-verktøyene for å se hva de kan brukes til.

– Dette er jo i bunn og grunn en språkmodell. Da må den kunne brukes i forbindelse med dysleksi. Det regnet jeg med at noen hadde tenkt på, men slik var det ikke, oppdaget han.

Det ble kimen til oppstartsselskapet Switch Work og samarbeidet med OsloKollega.

SAMMEN OM INKLUDERING: Andreas Berfenstam hos OsloKollega (t.v.) og Switch Work-gründer Preben Carlsen.

Kai Hovden

Jobbsnekring

OsloKollega har satset på jobbsnekring, som kort fortalt handler om å bruke tjenestedesign som metode.

– Oppgavene som skal løses på en arbeidsplass, kartlegges metodisk. Slik avdekker vi hvilke oppgaver som må løses av fagfolk. Så bruker vi teknologien til å finne ut hvordan andre kan ta seg av det du ikke trenger spesialkompetanse for å utføre, forklarer Andreas Berfenstam.

Resultatet har blant annet blitt nye stillinger innen helse- og omsorgstjenesten i Oslo kommune, hvor deltakere fra OsloKollega blant annet kan prøve seg innen matservering på sykehjem.

Denne tankegangen fungerer også i kommunikasjonsbransjen, ifølge Preben Carlsen.

– I et prosjekt er det mange del-leveranser som ett menneske vanligvis utfører. Vi så derfor på hvordan dette kunne stykkes opp, og hvordan teknologien kan brukes som hjelpemiddel slik at folk som Tina kan gjøre ting hun har blitt fortalt at hun ikke kan, sier han.

Switch Work så dagens lys i januar, og Tina har vært med så å si fra starten.

– Vi har måttet gjøre en del utviklingsarbeid selv, men nå begynner det virkelig å ligne noe, sier Carlsen.

Tredelt oppdrag

Bjørn Glestad er daglig leder hos Switch Work. Han har bakgrunn fra reklamefilm, og har oppgaven med å sjonglere tre oppdrag – å drive et kommersielt innholdsbyrå, jobbe med inkludering i arbeidslivet og bruke kunstig intelligens som verktøy for å skape denne inkluderingen.

– Dette må spille på lag. Vi skal lage kvalitetsinnhold – vi driver ikke med snillisme, understreker Glestad.

Naturlig nok har han brukt mye tid på å finne ut hvordan dette skal skrus sammen.

– Vi har begynt å teste hvordan vi kan jobbsnekre prosesser slik at vi kan ta inn mennesker uten erfaring og kompetanse fra faget og sette dem i stand til å være for eksempel tekstforfattere, forteller han.

I Tinas tilfelle betyr det at hun kan fungere som utegående reporter ved å snakke med KI-en for å gjøre research, ta opp intervjuene, benytte kunstig intelligens til å transkribere og korrekturlese resultatet, og ende opp på trykk.

For å være trygge på at alt fungerer som det skal, blir alt som produseres kvalitetssikret av fagfolk.

FORSKJELLIGE SPRÅK: Mens vi mennesker opplever det mer oversiktlig å forholde oss til skjemaet til venstre, setter KI-en hos Switch Work større pris på det du ser til høyre. Hvordan du behandler språket KI-en skal bruke er helt avgjørende, ifølge teknologene hos Switch Work.

Kai Hovden

Knekker kodene

Bjørn Glestad understreker at kunstig intelligens ikke kan alt.

– Den gjør feil og er ustabil. Oppgaven har vært å finne ut hvordan du temmer denne ustabiliteten, og der har vi begynt å knekke noen koder, sier han.

– Maskinene kan gjøre mye, men de kan fremdeles ikke ta til seg det emosjonelle, utdyper Glestad.

Det betyr at folkene hos Switch Work bruker mye tid på å hente innsikt fra kundene selv – det er de som har hjerte og følelser for produktene sine.

– Så kan vi mate denne kunnskapen inn i KI-en. Mye handler om å kunne bruke datakapasiteten optimalt, ettersom den er begrenset. Nå har vi kommet dit at vi kan skrive om merkevareplattformer og budskapsbanker til en form for kode. Det gir en mye mer presis bestilling til KI-en, forklarer han.

Bare et par dager før vi besøkte Switch Work knakk de en avgjørende kode.

– Det førte til at vi fikk redusert tiden vi bruker kraftig. Noe vi tidligere brukte en dag på, ble ferdig på omtrent én time, forteller daglig leder, Bjørn Glestad.

Og alt besto kvalitetssjekken med glans.

– Vi bruker også et verktøy som måler hvorvidt tekster er skrevet av kunstig intelligens. Resultatet på det vi produserte etter gjennombruddet er null, noe som er veldig gøy, sier han.

– Nå må vi finne ut hvordan vi tar dette videre. Noen kan drive med research, andre skrive tekster, noen finner historier, tar bilder eller for eksempel er utegående reportere – som Tina, utdyper han.

De nye spydspissene

At OsloKollega og Switch Work nå går opp veien i KI-landskapet, vil kunne gi deltakere unike muligheter.

– Plutselig er det disse menneskene som sitter med en unik kompetanse. Da er alt snudd på hodet, og de blir de mest attraktive å ansette, sier Andreas Berfenstam, daglig leder for OsloKollega Utvikling.

Han får støtte av Switch Work-gründer Preben Carlsen, som tror det vil gå lang tid før vi vil se utstrakt bruk av KI i det ordinære arbeidslivet.

– Teknologiutviklingen går veldig raskt. Samtidig omstiller vi mennesker oss sakte, slår han fast.

Jobber politisk

– Vi jobber kortsiktig med å vise at dette fungerer, og langsiktig for å endre tankegangen knyttet til rekruttering av mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det innebærer selvsagt også å jobbe politisk, forteller Berfenstam.

Carlsen har latt seg imponere av at OsloKollega våger å gå utenfor de trygge rammene systemet gir bedrifter som deres.

– Ved å gå denne veien, har de jo gitt avkall på mye av det de har hentet inntekter fra tidligere, slår han fast.

Begge mener det må en oppvåkning til – både blant bedriftsledere og politikere.

– Inkludering kan for eksempel brukes som virkemiddel ved offentlige anskaffelser, som en form for Svanemerking knyttet til mennesker – en mer sosial bærekraft, sier de.

Andreas Berfenstam mener hele arbeidsinkluderingsbransjen må bort fra hva han opplever som en dugnadstankegang.

– Vi må ta arbeidsgivers behov på alvor, og levere folkene de trenger. Skal du bare appellere til virksomhetene om å ta samfunnsansvar, kommer du ingen vei, understreker han.

Med arbeidskraft som knapphetsgode, er det liten tvil om at bedriftsledere som ønsker å vokse inn i fremtiden må bli flinkere til å planlegge.

– Gjør de ikke dette skikkelig, mister de muligheten til å vokse og utvikle seg fordi de ikke får tak i folk. Hele intensjonen med Switch Work er inkludering.

Gründeren er klinkende klar på at teknologien som utvikles i Switch Work ikke skal selges for å tjene raske penger – de skal brukes til arbeidsinkludering.

– Vi selger ikke verktøyene vi utvikler og skreddersyr for å dekke kundenes kommunikasjonsbehov. Kundene får tilgang via lisens, og i tillegg får de arbeidskraft som kan levere løsninger effektivt og til en svært konkurransedyktig pris, sier Preben Carlsen.