Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Vegard Ulveseth skjønte at det var redningsmann han ville bli da han var 16–17 år.

Han tok utdanning som sykepleier, bygget på med redningskurs og fikk jobb som redningsmann i 2007.

Etter å ha jobbet for blant annet Kystvakten, redningstjenesten i Florø og tilknyttet offshore, startet han i oktober i fjor å jobbe på Svalbard.

– Alle på jobb er folk som virkelig vil være her. Vi har jobbet for å komme hit. Det merkes veldig godt, sier Vegard.

På lag om løsninger

På Svalbard jobber Vegard på oppdrag for Sysselmesteren, tidligere kalt Sysselmannen. De har to helikopter, ett som er i konstant beredskap for akutte oppdrag og ett som i tillegg tar mindre oppdrag, som å fly forskere og drivstoff ut til ulike baser på øygruppa. Vegard hjelper både lokale folk og turister, og en stor del av oppdraget er å trygge skip i Barentshavet. De kan også fly ut for å skremme isbjørn bort fra bebyggelse.

– Det er en spennende jobb. Oppdragene er ikke like. Et snøskred er ikke et snøskred. Det er mange hensyn og risikofaktorer som skal ivaretas. Det krever mye av crewet og kommunikasjonen. Skal du overleve i denne jobben, må du ivareta sikkerhet, sier Vegard.

En redningsmann er en lagarbeider. Sammen med crewet, inkludert teknikere, piloter og lege, skal de løse akutte oppdrag på best og sikrest mulig måte.

– Evnen til problemløsning og samarbeid er viktig i min jobb. Jeg jobber best under press, og det er jo ikke for alle, forteller Vegard.

Han jobber to uker med base på flyplassen ved Longyearbyen og har påfølgende fire uker fri.

Sikkerhet først

Vegards primære oppgave er å sørge for at pasienten som har kommet i uføre, blir fraktet tryggest mulig til sykehus. Når han som redningsmann får oppdrag, er det fordi det er krevende å komme til. På Svalbard har de rundt ei akutt utrykning i uka. Det kan være alt fra skuterulykke og snøskred til isbjørnangrep.

– Jeg elsker jobben min. Det er kjekt å få brukt arbeidskapasiteten min, fysisk og mentalt, til å redde liv, sier Vegard.

Det som er spesielt på Svalbard, er krevende værforhold og at oppdragene kan være langt fra bebyggelse.

– Det er en jobb som setter strenge krav til sikkerhet. Det er ikke optimalt å bli sittende igjen med en pasient, det er såpass kaldt, sier redningsmannen.

På enkelte oppdrag kan han bruke skuter eller legebil. På akuttoppdrag er som regel en anestesilege med.