TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

Det var Fiskeribladet som først skrev om saken.

Etter sammenligninger av flere kontrakter til norske og utenlandske fiskere, mener Sjømannsforbundet at utlendinger skal ha fått betydelig dårligere betalt for samme jobb om bord i autolinebåten «Kamaro».

Fiskeribladet publiserte to kontrakter. Den ene viser at en norsk fisker får brutto forskudd på 35.000 kroner og sin andel av delingsfangsten (lott). Andelen er på 50 prosent for mannskapet. Den andre viser at en østeuropeisk fisker får 20.000 i forskudd, 800 kroner dagen og 80 kroner per tonn fisk.

Saken fortsetter under faksimilen.

FOR DE UTENLANDSKE: Andre betingelser enn for norske.

Faksimile

Sosial dumping

– Dette er både sosial dumping og diskriminering på grunn av nasjonalitet. Det er en vesentlig forskjell i lønn, sier advokat i Sjømannsforbundet Terje Hernes Pettersen til Fiskeribladet.

Hernes Pettersen får støtte av advokat Roald Engeness, jusekspert i skipsarbeidsloven. Også han er klar på at de forskjellige kontraktene på Ervik-båten «Kamaro» vitner om sosial dumping og diskriminering, skriver Fiskeribladet.

– Det er avtalt langt høyere forskudd for den norske fiskeren enn den utenlandske. Det er helt ulike betingelser i disse to kontraktene. På denne måten går en større andel av delingsfangsten til rederiet. Det er kun rederiet som tjener på diskriminering og sosial dumping. Hva gjør Norges Fiskarlag med dette, spør advokat Engeness.

Saken fortsetter under faksimilen.

FOR DE NORSKE: Andre betingelser enn for de utenlandske.

Faksimile

Gjelder også fiskere

I Skipsarbeidslovens kapittel 10 står det om forbud mot diskriminering.

– Det er helt på det rene at reglene også gjelder for fiskere. I Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er det også forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Det foreligger brudd på loven ved å gi utenlandske fiskere andre vilkår enn norske fiskere, sier Engeness og fortsetter.

– Det ene er at det går utover norske arbeidsplasser. Det er kapitaleierne som stikker av med fortjenesten som skulle gått til norske fiskere. Og en russer får gjerne bare halvparten av det en norsk fisker ville tjent. Russerne får lavere hyre og lott, men det kan likevel være god lønn ut fra nasjonale forhold. Men det er ikke slik man skal gjøre det, sier han til Fiskeribladet.

Saken fortsetter under bildet.

Liknende sak

Fra før har Sjømannsforbundet klaget inn en sak til Diskrimineringsnemda. Der fikk polske fiskere nøyaktig halvparten av lønnen til sine norske arbeidskollegaer i krabbebåten Prowess. Om «Kamaro-saken» også blir klaget inn skal Sjømannsforbundets forbundsstyret avgjøre, opplyser Hernes Pettersen.

– De utenlandske fiskerne er de svake partene og har ikke noen stort apparat bak seg. Diskriminering på grunn av nasjonalitet er ikke lov. Det er et ganske alvorlig lovbrudd og brudd på menneskerettighetene. Det er urovekkende at det stadig avdekkes slike tilfeller med stadig kortere mellomrom, sier Hernes Pettersen.

– Vi mener «Kamaro»-saken er sosial dumping og diskriminering på linje med «Prowess»-saken. Forbundet er helt avhengig av at man vet om slike saker for å gå inn i dem. Fiskere som har dårlige betingelser og er diskriminert må kontakte oss og legge frem sine kontrakter. Vi mistenker at mange utenlandske fiskere kan ha store summer til gode hos norske fiskebåtredere, sier inspektør Erlend Hanssen i Sjømannsforbundet.

Les også: Ap vil innføre norske lønns- og arbeidsvilkår langs norskekysten

Avviser anklagen

Stig Tore Ervik i Ervik Havfiske er overrasket over påstandene om sosial dumping og diskriminering av utenlandske fiskere. Han avviser alle anklagene fra Sjømannsforbundet.

– Vår forståelse er at dette neppe kan kalles «sosial dumping». Viser det seg at vi har gjort feil – så vil vi selvsagt rette opp det, sier Ervik til Fiskeribladet.

Grunnen til at rederiet ikke bruker norske fiskere er fordi de mener at det ikke er nok norske fiskere.

– Vi bruker utenlandske fiskere fordi det ikke alltid er lett å skaffe norsk arbeidskraft – og vi har god erfaring med russisk mannskap. De mannskapene som er her - har vi hatt et godt arbeidsforhold til over lengre tid. Flere har jobbet i vårt selskap i snart 20 år, sier Ervik.

Grunnen til at lønnen til utenlandske og norske fiskere er forskjellig er fordi utlendingene medfører ekstra utgifter, forklarer Ervik.

– Utlendinger/østeuropeere har litt lavere lønn fordi vi har ansatt noen av dem gjennom et utenlandsk bemanningsselskap der vi betaler for tjenester som for eksempel informere angående utreise og ordne visum til mannskapet. De har etter eget ønske en annen lønnsstruktur. Mannskapet har garanti-betaling hver dag om bord - inkludert bonusordning for hvert tonn fisk. Dekket mat, reiser, pluss dekket deler av arbeidsklær for hver tur. Denne avtaleformen gjør at for noen turer kommer faktisk de bedre ut på oppgjøret enn de norske fiskere, sier Ervik.

Ikke sosial dumping

Han har fått mannskapssjefen til å sette opp et eksempel på en kontrakt som de har.

– Rederiet gir en garanti til mannskap om minimum lønn, den er nå på 1000 kroner per dag, 30.000 per måned. I tillegg er det utbetalt bonus per tonn, fiskeriet kan variere fra fem til 15 tonn. Dette kan utgjøre 15.000 til 45.000 kroner per måned i tillegg til garantien. Vår forståelse er at dette neppe kan kalles «sosial dumping», sier Ervik til Fiskeribladet.