Tri Ngyuen Dihn

Emil Ludwig Claesson jobbet hos Hurtigruten fra 2014 til 2020.

Den siste tiden av arbeidsforholdet var han sykemeldt. Under sykdomsperioden ble han også permittert på grunn av Covid-pandemien som kom i mars 2020.

Hurtigruten mente at ettersom den ansatte ikke har rett til lønn ved permittering, hadde han heller ikke krav på sykepenger i henhold til skipsarbeidslovens sal. § 4-4 og stanset disse.

Norsk Sjømannsforbund var ikke enig i dette og tok ut stevning mot Hurtigruten på vegne av medlemmet. Etter først å ha tapt i tingrett, fikk medlemmet medhold i ankesaken i Hålogaland lagmannsrett. Dommen var enstemmig i favør Claesson.

Hurtigruten, med Rederiforbundet og NHO Sjøfart, anket og saken havnet i Høyesterett i slutten av oktober.

Viktig prinsipiell sak

– Høyesterett behandler bare saker av prinsipiell betydning, og av alle anker til Høyesterett blir cirka 90 prosent avvist. Høyesterett mener derfor at denne saken har en prinsipiell interesse, sier Sjømannsforbundets advokat Terje Hernes Pettersen.

Slik oppsummerer han kort sakens kjerne:

– Interessene som står mot hverandre er permittering på den ene siden, med arbeidsgivers behov for å raskt bli kvitt sine lønnsforpliktelser overfor arbeidstaker på grunn av uforutsette hendelser, som Covid i dette tilfelle. På den andre siden står hensynet til syke arbeidstakeres behov for lønn under sykdom, sier Hernes Pettersen.

Lik som i Tingretten og i Lagmannsretten er det Hernes Pettersen som bistår medlemmet i Høyesterett. Med seg har han også LO-advokaten Rune Lium.

Forstår Hurtigruten

– Det er ikke snakk om et stort beløp, rundt 60.000 kroner, men det er en viktig prinsipiell sak for sjøfolk, så jeg er bare glad for at de kan bruke meg i retten, sier Emil Ludwig Claesson til Maritim Logg.

Han ser fram til hva Høyesterett kommer fram til og håper selvfølgelig på seier slik at retten til sykepenger forblir best mulig for sjøfolk.

– Men jeg har full forståelse for at Hurtigruten vil prøve saken i retten. De vil jo ikke betale mer enn de må, så jeg har ingen dårlig følelse for min tidligere arbeidsgiver. Det var gode arbeidsår jeg hadde på sjøen i Norge, sier svensken som har bosatt seg i Bergen.

NSF fanget saken

Det var rådgiver i Norsk Sjømannsforbund, Hellen Solhaug, som fanget opp saken da Claesson tok kontakt med NSF og spurte om veiledning i forbindelse med at hans arbeidskontrakt skulle gå ut på grunn av sykdom.

Etter å ha tapt saken i Tingretten, vant altså Claesson og NSF i Lagmannsretten. Der fikk Claesson rundt 60.000 i erstatning og dekket saksomkostninger på rundt 230.000 kroner.

Fra lagmannsretten

Lagmannsretten uttalte at ordlyden i sal. § 4-4 tilsier at den kommer til anvendelse, også ved permittering. Retten fremholdt videre at om Hurtigruten skal bli hørt med at sal. § 4-4 likevel ikke kommer til anvendelse, må bestemmelsen på denne bakgrunn tolkes innskrenkende. Domstolen kom imidlertid til at det ikke var grunnlag for dette. Retten vurderte nøye skipsarbeidslovens forarbeider og pekte på at disse vitner «om en omfattende prosess, hvor de kryssende hensynene er identifisert og veid mot hverandre» og at det ikke var noe der som tilsa en innskrenkende tolking.

Hurtigruten gjorde gjeldende at lovforarbeidene underbygger at det er tariffrihet, og at det derfor kan avtales lønnsfrys ved permittering, også for en som var syk før permittering. Dette var ikke lagmannsretten enig i og påpekte at her «blir Hurtigrutens argumentasjon også ellers for unyansert».

Lagmannsretten så også hen til reelle hensyn og viste til at det «tolkningsresultatet lagmannsretten mener følger av en naturlig forståelse av skipsarbeiderloven § 4-4, innebærer at arbeidsuføre arbeidstakere har bedre rettigheter enn arbeidsføre arbeidstakere på de aktuelle punktet.»

Deretter viste retten til at det følger av formålsbestemmelsen i sal. § 1-1 bokstav a at loven bl.a. har til formål «å sikre […] likebehandling i arbeidslivet til sjøs». Og, etter rettens syn var det sentralt «at arbeidsuføre arbeidstakere har dårligere muligheter enn arbeidsføre arbeidstakere til å finne seg annet arbeid.»

– Mange som ble permittert under pandemien, tok seg midlertidig arbeid et annet sted. Det kan ikke sykmeldte. Det ville derfor vært urimelig om ikke § 4-4, med fulle sykepengerettigheter, anvendes, sier advokat Terje Hernes Pettersen.

Sjøfolk kan få en inntektsnedgang på 10-40 prosent ved sykdom. Derfor har denne dommen stor betydning for alle sjøfolk.

Tri Nguyen Dinh

Berører også offiserer

Det var ikke så mye nytt som kom frem under saken i Høyesterett, men hensynet til de internasjonale reglene (Maritime Labour Convention) kom tydeligere frem denne gangen enn tidligere i prosessen, mener NSF-advokaten.

– For sjøfolk som er syk og blir permittert, vil denne saken ha veldig stor betydning. Arbeidsgivers syn er at sjøfolkene må ta til takke med sykelønn etter folketrygdloven, og ikke få full lønn om man enten tjener mer enn 6G (seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden som utgjør rundt 666.000) eller man har brukt opp rett til sykepenger etter folketrygdloven. Lovgiver selv har estimert at hvis sal. § 4-4 ikke gjelder, vil mange, særlig offiserer, få en inntektsnedgang på 10-40 prosent ved sykdom. Derfor har denne dommen stor betydning for alle sjøfolk om bord, sier Hernes Pettersen.

Rederiforbundets juridiske direktør og advokat, Are Gauslaa, anket saken til Høyesterett fordi han mener lagmannsrettens dom er feil.

– Det er enighet om at permitteringen var lovlig, og ved permittering bortfaller lønn, sier Gauslaa.

Etter hans oppfatning må dette også gjelde lønn under sykdom etter skipsarbeidsloven § 4-4, så lenge det ikke finnes klare holdepunkter for at noe annet skal gjelde for akkurat denne bestemmelsen.

– Saken har generell betydning ettersom lagmannsrettens dom setter til side den rettsoppfatningen som rederiene har bygget sin permitteringspraksis på siden 80-tallet, sier Gauslaa.

Maritim Logg vil følge opp saken når den endelige dommen foreligger.