TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

På fiskebruket Helligvær i Nordland møter vi brødrene Eirik og Marius Rånes. Begge er oppvokst i fiskeværet som ligger i Vestfjorden, rundt 30 kilometer fra Bodø.

Her er det viktigste næringsgrunnlaget fiske, og brødrene har alltid visst at de skulle bli fiskere.

De er svært fornøyde med valget av yrke for det er en variert jobb og miljøet blant fiskerne er godt, mener Rånes-brødrene.

– Men vi er glad for at vi kjøpte kvotene for noen år siden. For de blir stadig dyrere. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt råd hvis jeg skulle inn i markedet i dag, sier Eirik.

Selv kjøpte han kvoten sin for tre år siden. Da kostet den en million kroner. I dag er prisen for denne kvota på ufattelige 3,5 millioner kroner.

Storebror Marius har vært litt lengre med i gamet. Han kjøpte sine kvoter for henholdsvis 200.000 og 465.000 kroner. Nå har prisen på kvotene økt til hhv. tre millioner og 2,5 millioner kroner.

• Flere tusen nordiske sjøfolk kan miste jobbene sine

Planlegger nye regler

Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding neste år, som har som mål å forenkle dagens kompliserte regelverk for hvem som kan fiske, og hvordan fiskerettighetene fordeles.

Intensjonen med et nytt kvotesystem er at det skal bli enklere og mer lønnsomt å drive med fiske. Men flere er bekymret for hva en regelendring kan føre med seg.

– Om regelendring for strukturering blir et faktum, så kommer prisene til å skyte ytterligere i været. Da vil det bli virkelig vanskelig, om ikke umulig, for unge fiskere å få seg kvote. Det kan nok skremme mange vekk fra yrket, sier Eirik Rånes.

HELLIGVÆR: Små fiskevær kan miste sitt livsgrunnlag om strukturering i sjarkflåten blir et faktum, mener Eirik og Marius Rånes.

Tri Nguyen Dinh

Ligner boligmarkedet

– Fiskekvotene blir litt som med boligmarkedet i de store byene. De som er innafor nyter godt av det og blir rike, mens det blir stadig vanskeligere å komme inn. Slik vil vi ikke ha det, sier Marius Rånes.

Selv om begge brødrene er «innafor systemet» vil de at yrket skal tiltrekke seg både fiskere og båter. Det er det som har skapt det gode miljøet blant fiskere mener de. Med en strukturering hvor flere kvoter kan samles i en båt, blir det både færre kollegaer og båter, frykter de.

I dag er regelen at én fiskekvote er knyttet til én sjark. Mens man på de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem på færre båter, har båter under elleve meter – såkalte sjarker – vært unntatt.

• Nordmenn har 100 milliarder i forbrukslån. Mange unge lever på kredittkortet

Budrunder

– Jeg er skeptisk til forslaget som nå er på høring, som åpner for at det skal bli lov å kjøpe og slå sammen flere fiskekvoter fra de minste båtene i sjarkflåten. Det kan resultere i «budrunder» hvor lokal ungdom ikke har en sjanse, sier Marius.

– I tillegg til den dyre kvoten skal det også investeres i kostbare båter. Unge fiskere må jobbe mye mer for å klare å betjene lånet. Jeg er redd noen få vil eie alle kvotene, sier Eirik.

Kvoter til utlandet

Også Kystfiskarlaget mener strukturering er et dårlig bidrag til god rekruttering. «Færre båter med totalt færre ansatte trenger færre rekrutter, og for dem som ønsker å investere i eget fartøy med kvote blir inngangsbilletten dyrere», skriver de i en høringsuttalelse.

Fylkesråd Johnny Ingebrigtsen (SV), som selv er fisker, mener forslaget til strukturering vil ramme distriktene og at fiskerettighetene havner blant dagens fiskeri-milliardærer, og kanskje i utlandet.

Sjømannsorganisasjonene har bare tariffavtaler for den havgående fiskeflåten (fartøy over 28 m) og organiserer hovedsakelig arbeidstakere i flåtegruppene som tilligger denne gruppen.

– Norsk Sjømannsforbund har støttet strukturkvote-ordningen som virkemiddel for å øke lønnsomheten og mulighetene til fornyelse i alle flåteledd, men vi har for lengst påpekt at ordningen er gått for langt både når det gjelder kyst- og havfiskeflåten, sier Ann Jorunn Olsen, områdeansvarlig fiskeri i Norsk Sjømannsforbund.

Det er i flåten under 11-meter det enda er en åpning for å kunne etablere seg i næringen og gi rekruttering, mener Olsen.

– Flåten reduseres betraktelig, noe som også vil kunne påvirke små lokalsamfunn og leveringsmønstret langs kysten.

• Marie (22) får 90.000 kroner mindre enn kollega Tone (70) i pensjon

Uthuling av Deltakerlover

Rådgiver Trond Dyb i Norsk Sjøoffisersforbund støtter Olsen og NSFs synspunkter fullt ut.

– En åpning for strukturering for fartøy under 11 meter vil etter vårt syn fjerne den siste rekrutteringsplattformen i fiskerinæringen og derigjennom legge ytterligere press på deltakerlovens eksistens, sier han.

Sjarken er viktig for distriktet

Fiskeriminister Harald T. Nesvik mener spørsmålet om sjarkflåtens rammebetingelser er sammensatt. Dette er en problemstilling han lover å vie stor oppmerksomhet i oppfølgingen av innstillingen til Eidesenutvalget.

– Jeg vil at sjarken fortsatt skal ha en viktig rolle i kystsamfunnene, både som arbeidsplass og som råstoffleverandør til lokalt forankret fiskeindustri, sier Nesvik.

Han påpeker at bakgrunnen for at Nærings- og fiskeridepartementet i mars sendte ut et drøftingsnotat om fartøygruppens rammebetingelser, med høringsfrist før sommeren, er fordi denne delen av næringen er viktig for bosetning og leveranser av fersk fisk til fiskeindustrien.

– Det var stor oppmerksomhet knyttet til høringen, og det ble avgitt flere uttalelser enn til Eidesenutvalgets utredning. Dette understreker sjarkens særskilte rolle i fiskerinæringen, sier Nesvik.

Selv om Rånes-brødrene allerede har fiskekvoter vil de ikke at kvotene skal bli for dyre. De skal uansett ikke selge dem.

– Vi vil bare ha et yrke å leve av, et godt fiskerimiljø og gode kollegaer, sier de.

FØDT FISKERE: Brødrene i Helligvær har aldri tenkt tanken på å være noe annet enn fiskere.

Tri Nguyen Dinh