Norge har handlingsrom til å stille norske lønnskrav, også til sjøs
To ferske og omfattende utredninger konkluderer med at Norge har handlingsrom til å iverksette tiltak som sikrer likeverdige konkurransevilkår også på sjøen.
LIKE KONKURRANSEVILKÅR: Kaptein Jostein Napsøy (til høyre) og det norske mannskapet i Skandi Iceman kan få like konkurransevilkår som utenlandske sjøfolk, slår to nye rapporter fast.
Tri Nguyen Dinh
De to utredningene som vurderer mulighetene til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på kontinentalsokkelen er nå klare. Begge rapportene fastslår at det er fullt ut mulig å regulere lønns- og arbeidsvilkår for skip som går i kystfart, men at det også er nokså vid adgang til det på kontinentalsokkelen.
Den ene rapporten er bestilt av Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og LO. Denne utredningen er utført av Menon Economics og Nordisk institutt for sjørett ved Universitetet i Oslo (UiO). En rekke akademikere står bak utredningen på universitetet. Regjeringens utredning er utført av Oslo Economics og Wikborg Rein Advokatfirma.
Regjeringens utredning er nå ute til høring, med høringsfrist 27. september.
Konsekvenser ved innføring
Både Menon Economics og Oslo Economics mener innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår vil bidra til å opprettholde sysselsettingen av sjøfolk bosatt i Norge. Dette har vært et viktig argument for arbeidstakersiden. Videre peker rapportene på at det på sikt kan bidra til et potensial for å øke sysselsettingen med 1000 sjøfolk bosatt i Norge. Økt og bevart sysselsetting av sjøfolk vil bidra til å styrke klyngeeffektene innen maritim næring. Samtidig bidrar også eksisterende ordninger, slik som nettolønnsordningen, til slike effekter.
Menon mener videre at innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår trolig vil øke årlige kostnader for sjøtransport i Norge med mellom 750 millioner og 1,6 milliarder kroner. Begge rapportene mener økte kostnader vil føre til at mer frakt flyttes fra sjø til vei.
Også Oslo Economics skriver at sysselsettingen av norske sjøfolk vil kunne øke noe, men at økte kostnader på lengre sikt vil kunne føre til redusert lønnsomhet for rederiene og tapte arbeidsplasser. Det hevdes videre at det vil kunne bli ulønnsomt å utvinne marginale petroleumsfunn på norsk sokkel, og ha negative konsekvenser for den maritime klyngen om offshorerederier velger å anløpe norsk sokkel fra utenlandske havner.
• Etter at KrF og FrP støttet Rv, Sv, Ap og Sp i Stortinget måtte til slutt Regjeringen utrede det juridiske handlingsrommet til å kunne stille norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen.
• Både utredningen til Regjeringen og en paralellutredning viser at det er lovlig å stille slike krav.
Utredningen til UiO
Hovedkonklusjonen i Universitetets utredning er altså at det er et betydelig juridisk handlingsrom til å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske skip i norske farvann, men det er visse begrensninger både etter folkeretten, EØS-avtalen og handelsretten. En egen lov om norske lønns- og arbeidsvilkår vil være det beste virkemidlet ifølge Universitetet.
Juridisk handlingsrom
Flaggstatsprinsippet er ikke til hinder for at det stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord som vilkår for å anløpe havn eller for skip som inngå kontrakter med operatører på sokkelen.
I territorialfarvannet har Norge i utgangspunktet full suverenitet.
På norsk sokkel kan det stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på utenlandskregistrerte skip når det er tilknytning til Norge, typisk skip som vanligvis opererer der. Kontrakt med norsk operatør av en viss lengde vil være en relevant tilknytning til Norge.
EØS
EØS avtalen/kabotasjeforordningen setter ingen ytterligere begrensning enn folkeretten til å regulerer lønn på utenlandsk registrerte fartøy. Dette gjelder også fartøy registrert i EØS. For ikke-EØS flaggede fartøy kan norske myndigheter også stille andre arbeidsvilkår i henhold til utestasjoneringsdirektivet. Det samme gjelder for EØS-flaggede fartøy over 650 tonn. Men for slike fartøy kan det ikke stilles krav om besetningens sammensetning og antall.
Så lenge de enkelte vilkår er fastsatt i lov eller forskrift, eller ved henvisning til gjeldende tariffavtaler, vil det trolig være rom for å stille krav om at arbeidstakere om bord på skip registrert i andre EØS-land tilstås tilsvarende norske lønns- og arbeidsvilkår med hensyn til bl.a. arbeidstid, ferie og lønn.
Handelsrett
Internasjonal handelsrett begrenser handlingsrommet ved at nasjonale reguleringer ikke må stride mot kravet om likebehandling og bestevilkårsbehandling i «General Agreement on Trade in Services» (GATS). Så lenge kravene som stilles til lønns- og arbeidsvilkår er de samme, uavhengig av skipets registreringsland og tjenesteyterens hjemland, og overholder alminnelige krav til rimelighet, vil regulering av lønns- og arbeidsvilkår om bord neppe være i strid med Norges forpliktelser etter GATS. Særbehandling av enkeltland kan være i strid med krav om bestevilkårsbehandling i andre internasjonale avtaler. Det er ikke sannsynlig at inngåtte særavtaler vil være problematiske for Norges del.
Utestasjonsdirektivet
Som «norske lønns- og arbeidsvilkår» tar utredningen som et utgangspunkt de lønns- og arbeidsvilkår som er fastsatt for sjøfolk i skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven og gjeldende tariffavtaler om bord på skip registrert i NOR. Utredningene fastslår at det er adgang til å stille de samme arbeidsvilkår som følger av utestasjoneringsdirektivet. Dette omfatter bl.a. lønn (herunder overtidsbetaling), arbeidstid og hviletid, minste antall betalte feriedager pr. år, sikkerhet, helse og hygiene på arbeidsplassen og bestemmelser vedrørende diskriminering. Dette er de samme vilkår som er stilt ved allmenngjøring av f.eks. verkstedoverenskomsten.
Utredningen til Wikborg Rein
Også Wikborg Rein peker på at med det rettslige utgangspunkt i folkeretten kan Norge å pålegge, håndheve og dømme etter nasjonal lov innen sitt territorium.
Territorialjurisdiksjon gir Norge som kyststat kompetanse til å stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan gjøres gjennom en rekke ulike virkemidler, enten alene, eller i kombinasjon.
Tilgjengelige virkemidler omfatter i utgangspunktet rammelovgivning, egen lov om norske lønns- og arbeidsvilkår, lovbestemt minimumslønn, delvis utvidelse av skipsarbeidslovens virkeområde, eller ulike metoder for å gi tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår lovbestemt og allment gjeldende virkning. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan i prinsippet også oppstilles som vilkår for tildeling offentlige kontrakter.
Krav må avgrenses
Rammelovgivning, egen lov om norske lønns- og arbeidsvilkår, og delvis utvidelse av skipsarbeidslovens virkeområde kan resultere i krav til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende som for NOR-skip. Virkemidler som gir tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår lovbestemt og allment gjeldende virkning vil medføre at sjøfolk tilstås vilkår tilsvarende hovedtariffavtale i det aktuelle markedssegment.
Et annet virkemiddel innenfor handlingsrommet i territorialfarvannet, er krav til lisens/tillatelse/løyve for tilgang til kabotasjemarkedet. Dette gjelder kun skip fra land Norge ikke har relevante bilaterale eller multilaterale forpliktelser med, samt fartøy registrert utenfor EØS. Det vil således ikke være et lovlig virkemiddel overfor EU- og EØS-registrerte skip. Flere EØS land har stilt krav til lisens for ikke-EØS flaggede fartøy.
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.
Flere saker
• Etter at KrF og FrP støttet Rv, Sv, Ap og Sp i Stortinget måtte til slutt Regjeringen utrede det juridiske handlingsrommet til å kunne stille norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på sokkelen.
• Både utredningen til Regjeringen og en paralellutredning viser at det er lovlig å stille slike krav.
