Ser vi en styrt avvikling av refusjonsordningen, spør sjømannen Jan Nilsen.
Jan Nilsen er redd refusjonsordningen har et smutthull som gjør at den virker mot sin hensikt.
BEKYMRET SJØMANN: Jan Nilsen er redd refusjonsordningen faktisk gjør at norske rederier flagger ut av NOR og inn i NIS.
Tri Nguyen Dinh
For to år siden skrev jeg et avisinnlegg der jeg spurte om det vi ser er et angrep på Norsk Skipsregister (NOR). Innlegget handlet om åpningen for Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS) på norsk sokkel, åpningen som skulle gjøre det lettere for rederiene å gå fra NOR til NIS.
Opplysninger jeg har fått i dag, viser at nettolønnsordningen som er en av forutsetningene for å bevare norske sjøfolk langs kysten og på norsk sektor, og som regjeringen også åpnet for å kunne brukes i NIS, kan vise seg å bli vanskelig for mange rederier å forholde seg til.
Dette fordi Sjøfartsdirektoratet har funnet et smutthull der de kan kreve tilbake penger for en sjømann som slutter i rederiet og begynner på land før det er gått 130 dager av et kalenderår.
Regelen for å komme inn under nettolønnsordningen, slik jeg har forstått det, er at sjømannen skal ha stått ombord i minst 130 dager for opptjene skattefradraget. Det vil si at dersom en sjømann sier opp og begynner på land, så må rederiet betale tilbake pengene som er utbetalt for han. Dette går også flere år tilbake i tid.
Konsekvensen for et rederi kan det fort bli flere hundre tusen kroner å betale tilbake.
Reaksjoner jeg har sett fra et par rederi som rammes av dette, gjør meg urolig for rekrutteringen av norske sjøfolk i tiden som kommer. Dette vil ramme Norske sjøfolk på flere måter.
Det har blant annet vært en tradisjon i mange rederier å tilby sommerjobb til skoleelever. Bare i ett rederi kan det bli så mange som 5-6 skoleelever som får praktisk erfaring over sommeren. De risikerer nå å ikke få komme om bord fordi rederiet risikerer å måtte betale tilbake flere titalls tusener bare på skolelevene.
Noe av poenget med nettolønnsordningen er jo nettopp rekrutteringen til sjømannsyrket. Å gjøre det dyrere å lære opp skoleelever for å styrke rekrutteringen til yrket er etter min mening det motsatte av det nettolønnsordningen er ment å være.
Dette får også konsekvenser for sjøfolk som måtte gå på land på grunn av krisen i offshore og som ikke har opptjent 130 dager. Rederiet risikerer økonomisk tap hvis sjømannen slutter før han har stått opptjeningstiden for å få skattefradraget. Da må de betale tilbake nettolønnen på han. Risikoen i dette kan bli at rederier, for å være på den sikre siden, flagger om til NIS, og norske sjøfolk vil igjen møte lukkede dører.
Den norske sjømannen vil da ikke få muligheten til å komme tilbake på sjøen. Dette er trist for da mister vi verdifull norsk kompetanse.
Regelen vil også ramme pensjonister og andre som tar vikarjobber innimellom.
Smutthullet kan få store konsekvenser på sikt, mens Sjøfartsdirektoratet toer sine hender og viser til regelverket.
Hvis du går inn på skatteetaten så står det, vedrørende skattefradrag: Har du begynt eller sluttet i løpet av året, slik at du jobber under 130 dager om bord, kan du likevel ha rett på særskilt fradrag for sjøfolk hvis du:
1. Er omfattet av en tariffavtale som i gjennomsnittet forutsetter minst 130 dager ombord per år og har jobbet hele året før du startet eller hele året før du slutter.
2. Oppfyller 130 dagers kravet i minst ett av årene.
Har rederiet hatt en sjømann ansatt hele kalenderåret før sjømannen sier opp, eller han har jobbet i rederiet i flere år, kan det fort bli mye penger for rederiet hvis ikke Sjøfartsdirektoratet gir seg på dette. Vi risikerer da at flere flagger ut båtene sine i en tid da vi trenger flere norske arbeidsplasser langs kysten og på sokkelen.
Regjeringen har styrket nettolønnsordningen siden de kom til makten. Jeg håper de vil se hvilke konsekvenser dette får for rederiene som prøver å bruke norske sjøfolk og for norske sjøfolk som ikke får jobb fordi rederiene ikke tar sjansen på å få et krav mot seg hvis sjømannen slutter før det har gått 130 dager i kalenderåret og begynner på land.
Vi kan komme i den situasjonen at det ikke lønner seg for rederiene å bruke nettolønnsordningen. Da er det over for de norske sjøfolkene ombord.
Vi trenger å styrke den norske bemanningen i alle segment, ikke avvikle den i det skjulte for å tjene noen få millioner. Tallet i den andre enden kan bli langt større.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre om at de tre sjømannsorganisasjonene, Rederiforbundet og Kystrederiene snarest går sammen og får tatt opp dette med både Stortinget og regjeringen.
Dette går ikke ut på å styrke regnskapet til rederiene. Dette handler om noe mye større der rederiene som vil ha norske sjøfolk der sjøfolkene vil gå tapende ut. Jeg frykter at dette vil føre til at enda flere vil flagge ut båtene sine. Vegen til å bruke utenlandske sjøfolk vil da være kort.
Vi har ennå ikke fått på plass norske lønns og arbeidsvilkår.
Jeg håper vi snarest vil få en løsning på dette uten at det vil gå utover rekrutteringen av Norske Sjøfolk i fremtiden.
Jan Nilsen, kokk i Havila og grunnlegger av Facebook-gruppen "Norske Sjøfolks Fremtid".
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.