Sjømannsorganisasjonene med ros og ris til statsbudsjettet
Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet vektlegger at tilskuddsordningen for sjøfolk ligger fast. Maskinistforbundet mener derimot regjeringen heller ikke denne gangen leverer på Hurdalsplattformen.
Sjømannsorganisasjonene er tilfreds med at tilskuddsordningen for sjøfolk ligger fast.
Tor Arne Berge
Kort oppsummert er dette kommentarene til statsbudsjettet fra de tre sjømannsorganisasjonene:
Norsk Sjømannsforbund
– I en krevende tid, der mange sektorer må gjennom krevende kutt, er det gledelig at regjeringen slår ring om tilskuddsordningen for sjøfolk, sier den nyvalgte forbundslederen i Sjømannsforbundet, Kurt Inge Angell, og fortsetter:
– Vi i maritim næring må selvsagt også brette opp ermene og ta vår del i en krevende tid. Det er krevende ikke bare for Norge, men for hele Europa.
At regjeringen tross mange utfordringer ønsker å videreføre tilskuddsordningen for sjøfolk på samme nivå i 2023 som i 2022 er derfor godt jobba fra statsråd Bjørnar Skjæran (Ap) og regjeringen. Dette sikrer trygghet og forutsigbarhet for våre sjøfolk, sier Angell.
– Vi har og merket oss at Stad skipstunnel er inne, det er gledelig. Men vi skulle også ønsket oss at en prosess for å starte en lovfesting av innholdet i tilskuddsordningen ble igangsatt. Vi kommer til å forfølge dette i vårt videre arbeid, avslutter Angell.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la 6. oktober fram statsbudsjettet for 2023.
Jan-Erik Østlie
Norsk Sjøoffisersforbund
– Vi ser at regjeringen skjermer tilskuddsordningen mot videre kutt og at rammevilkårene for maritim næring ligger fast. Det er vi fornøyde med i den foreliggende økonomiske situasjonen. Samtidig forventer vi at regjeringspartiene vil innfri sine løfter fra Hurdalsplattformen om å styrke tilskuddsordningen når tiden er inne, sier administrerende direktør Hans Sande i Sjøoffisersforbundet.
– Vi er også positive til at regjeringen satser på en raskere takt i utbygging av havvind med blant annet midler til forskning, utredning og økt kompetanse ved Universitetet i Agder, sier Sande.
Det foreslås bevilget 33,3 mill. kroner til nærskipsfarten for å redusere kostnader ved godsoverførsel fra vei til sjø. Når man ser på denne bevilgningen opp mot det samlede samferdselsbudsjettet i Norge så mener NSOF det må være lov å stille spørsmål ved ambisjonsnivået for å lykkes med dette.
Når det gjelder sjøsikkerhet ble vedlikeholdsetterslepet på innretninger for navigasjonsveiledning redusert fra om lag 800 millioner kroner i 2020 til om lag 700 millioner kroner ved utgangen av 2021. Selv om utviklingen er positiv, så er ethvert etterslep en bekymring. NSOF forventer samme progresjon i oppgradering som i budsjettåret 2020-2021.
Arbeidet med vedlikehold og oppgradering av navigasjonsinnretninger er viktig for å gi størst mulig reduksjon i ulykkesrisiko og lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader over tid.
– Vi gleder oss over at Ocean Space Center er med. Det vil sikre innovasjon og nyskaping og legger et viktig grunnlag for at Norge kan beholde sin posisjon som en ledende sjøfartsnasjon.
Regjeringen viderefører også arbeidet med Stad skipstunnel. Det vil trygge skipstrafikken i et værutsatt og ulykkesbelastet område, mener Sande.
Det norske maskinistforbund
– Regjeringen leverer dessverre heller ikke denne gangen på Hurdalsplattformen i en sak som haster, sier Hege-Merethe Bengtsson, administrerende direktør i Det norske maskinistforbund.
– Nettolønnsordningen, slik regjeringen foreslår, er ikke konkurransedyktig, og er sammen med norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann, helt avgjørende for å skape og beholde arbeidsplassene for norsk bosatte sjøfolk, sier Bengtsson.
– En konkurransedyktig nettolønnsordning er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å sikre norsk bosatt arbeidskraft tilgangen til arbeidsplassene i norsk maritim næring nasjonalt og internasjonalt, mener Hege-Merethe Bengtsson.
Norges Rederiforbund (NR)
Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk skal være konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. Det er viktig at ordningene ligger fast for 2023 i budsjettforslaget. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig nettolønnsordning bidrar til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og sikrer viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen.
NR mener det likevel gir det grunn til bekymring at næringslivet og norske private eiere samlet sett påføres en urimelig stor del av inndekningen i neste års statsbudsjett.
Økt skatt for vann-, vind- og havbruksnæringene
Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbaserte vindkraftverk, samt å øke den eksisterende grunnrenteskatten på vannkraft. Det er anslått at forslagene øker skatteinntektene med 33 milliarder kroner for 2023.
Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruk er sendt ut på høring med frist 3. januar 2023. Skatteinntektene knyttet til forslaget anslås til nesten fire milliarder kroner årlig, og inntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
Forslaget ble presentert 28. september og vekker sterke reaksjoner i havbruksnæringen. Administrerende direktør, Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, mener dette får alvorlige konsekvenser.
– Arbeidsfolk tvinges til å henge arbeidsdressen på kroken. Det regjeringen i realiteten foreslår er å slakte ut en av Norges viktigste fremtidsnæringer. Det er de fremtidige arbeidsplassene for folk flest som står i fare, sier Ystmark.
Det diskuteres også heftig hvor mye skatteinntektene virkelig vil bli og hvordan skatten vil slå ut for de enkelte aktørene i næringen.

Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.
Flere saker
Økt skatt for vann-, vind- og havbruksnæringene
Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbaserte vindkraftverk, samt å øke den eksisterende grunnrenteskatten på vannkraft. Det er anslått at forslagene øker skatteinntektene med 33 milliarder kroner for 2023.
Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruk er sendt ut på høring med frist 3. januar 2023. Skatteinntektene knyttet til forslaget anslås til nesten fire milliarder kroner årlig, og inntektene skal fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
Forslaget ble presentert 28. september og vekker sterke reaksjoner i havbruksnæringen. Administrerende direktør, Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, mener dette får alvorlige konsekvenser.
– Arbeidsfolk tvinges til å henge arbeidsdressen på kroken. Det regjeringen i realiteten foreslår er å slakte ut en av Norges viktigste fremtidsnæringer. Det er de fremtidige arbeidsplassene for folk flest som står i fare, sier Ystmark.
Det diskuteres også heftig hvor mye skatteinntektene virkelig vil bli og hvordan skatten vil slå ut for de enkelte aktørene i næringen.