JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye Nav-regler for arbeidsavklaringspenger:

«AAP-reglene er arbeidsministerens ansvar, ikke de Nav-ansattes!»

NTL Nav har aldri ønsket disse usosiale endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, skriver Elisabeth Steen.
Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli.

Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli.

Jan-Erik Østlie

Arbeids- og sosialminister Anniken Haugli forsvarte i stortingets spørretime onsdag 6. mars sine innstramminger i AAP-regelverket. Hun la til grunn at det var Nav-ansatte og forskere som viste til svakheter i systemet og ønsket forandring. Som den største fagforeningen for Nav-ansatte vil vi si klart ifra: Dette har vi ikke bedt om! Tvert imot har vi advart mot å gjennomføre kutt i makstid og mot å sette en maksgrense for unntak.

Våre medlemmer over hele landet har i den siste tiden gitt oss tilbakemeldinger om at det nye regelverket har en rekke svært uheldige konsekvenser. NTL Nav har aldri ønsket disse usosiale endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP).

Les også:

ME-syke Kristin Maria mister Nav-støtten et halvår før eksamen: – Får ikke jobb hvis jeg ikke fullfører

Nye Nav-regler: – Ansatte opplever å stå i en skvis mellom systemet og de fortvilte menneskene

Hauglie uttalte i spørretimen at det tidligere var for lett å komme inn på arbeidsavklaringspenger og for vanskelig å komme ut. Mange av dem som har fått arbeidsavklaringspenger skulle ifølge ministeren aldri hatt ytelsen, og mange gikk årevis på ytelsen uten hjelp og oppfølging. Dette gir i beste fall et skjevt bilde av virkeligheten. Selv om analysen hadde vært mer treffsikker, er ikke de gjennomførte endringene en politikk som virker.

Det er to hovedproblemer med resonnementet.

For det første har ikke endringen i stønadslengden noen betydning for vilkårene for å få AAP. Høy kvalitet i saksbehandlingen er det som sikrer at de som har rett på AAP får innvilget ytelsen og de som ikke har rett får avslag. For å få dette til må Nav ha nok ansatte og fokus på kvalitet i arbeidet med avklaring av helsemessige begrensninger og arbeidsmuligheter. Regjeringen har gjennom ostehøvelkutt i staten kuttet Navs driftsbudsjett med 370 millioner kroner siden 2015. Dette tilsvarer over 500 ansatte. Hauglie viser til at NAV fikk mer penger for å håndtere endringene i AAP-regelverket, men unnlot å nevne at kuttene i Navs driftsbudsjett er langt større en ekstrapengene.

Når det gjelder vanskeligheter med å komme ut av ordningen, handler det om at mange har behov for lengre tid for å komme (tilbake) i arbeid. Ministeren mener det er respektløst å holde de som kan jobbe på passive ytelser. Dette er en virkelighetsforståelse som er skremmende. At det er bedre å være i arbeid enn å motta AAP er så åpenbart at det burde være helt unødvendig å snakke om. Slik Hauglie omtaler det skulle man tro det satt masse mennesker innestengt og bare ventet på at noen skulle lukke opp døren slik at de kunne løpe ut i arbeidsmarkedet. Slik er det selvfølgelig ikke. Arbeid er det store målet som de Nav-ansatte jobber sammen med brukerne for å oppnå. Når noen er ferdig avklart og kan jobbe får de ikke lenger AAP.

Nav hadde i flere år etter etableringen store utfordringer med å gi god kvalitet på oppfølgingen, men har evnet å ta tak i det. NTL var en av pådriverne for denne endringen. Manglende kvalitet i oppfølgingen er etter vår mening i liten grad årsaken til at brukere med arbeidsavklaringspenger ikke er ferdig avklart. De reelle årsakene til at avklaring kan ta tid er mange og bildet ofte sammensatt. Noe er knyttet direkte til sykdommen som kan ta lang tid å bli frisk av. På den andre siden kan årsakene være knyttet til brukernes manglende kompetanse, kvalifisering og mulighetene på arbeidsmarkedet. I tillegg har Nav for få ansatte takket være regjeringens ostehøvelkutt. Gi oss flere ansatte, så er Nav fullt ut i stand til å gjøre jobben.

Dette handler om å finne rette virkemidler til rett tid, og den rette kombinasjon av helserelatert behandling og arbeidsrelaterte tiltak. En avkortning av stønadsperioden vil ikke bidra til noen økt kvalitet på oppfølgingen, men kan føre til at faglige vurderinger må legges til side. I stedet må man velge virkemidler basert på hvor mye tid man har igjen.

NTL Nav deler Hauglies bekymring for økningen i sosialhjelpsutgifter. Men det er etter vår mening Hauglies politikk som fører til denne uheldige og uønskede økningen. Mange av de som i dag mottar AAP vil ikke ha andre alternativer når deres tid er ute. Vi frykter at økningen vi allerede ser i sosialhjelpsutgiftene bare vil bli større. Erfaringsmessig vil overgang til sosialhjelp skyve folk lengre unna arbeidsmarkedet. Verken for den enkelte eller samfunnet er dette en god løsning.

Vi har i flere omganger sagt ifra om hva vi synes om endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, og vi håper Nav-ansatte slipper å bli brukt som sannhetsvitner neste gang regjeringen vil innskrenke borgernes rettigheter.

Les mer:

Nye regler for arbeidsavklaringspenger: Ungdom presses over på uføretrygd og sosialhjelp, advarer Nav-veileder

Advokat: – Nav trenger ikke være mer katolsk enn paven når de skal praktisere en regelendring

Aksjonist Elisabeth Thoresen langer ut mot nye Nav-regler: – Jeg skjønte allerede i 2016 at resultatet ville bli helt forferdelig

Regjeringen kutter i dagpengene for 3.550 arbeidsledige. Smålig, mener LO

Nav-kutt: Ap-politiker er ikke fornøyd med svarene til Hauglie

Nav feilinformerte om effekten av AAP-innstramminger: – For tidlig å konkludere

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse