JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Alle skal med?

Vel halvparten av arbeidstakerne her i landet er fagorganisert. Blant innvandrere er andelen 15 prosent lavere. Det er en stor utfordring.

LO Media

hanne@lomedia.no

Et velorganisert arbeidsliv er en garanti mot sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet. Det vet LO og forbundene, og sosial dumping er et ord heller ikke den blåblå regjeringen vil ha sittende på «sitt» arbeidsliv. Men de som stiller svakest på arbeidsmarkedet er også de som lettest blir ofre for kriminaliteten, for grov utnyttelse av kyniske arbeidsgivere. For å motvirke det, er bevisstheten om at arbeidsinnvandrere må fagorganiseres, stor i fagbevegelsen. Men spørsmålet er om det er de riktige tiltakene som blir satt i verk og om fagbevegelsen gjør nok for å lykkes vis-a-vis ikke-etnisk norske arbeidstakere.

En opptelling Fellesforbundet gjorde ved bare å se på navnene på delegater til landsmøtet i 2003, viser at det var to representanter med unorske navn, blant 400 representanter. I 2007 var dette økt til 12, og i 2011 til 20 representanter, eller 5 prosent. Fellesforbundet har nå 8.300 utenlandske medlemmer, av totalt cirka 150.000, altså vel 5 prosent.

En av de viktigste nøklene for å delta og lykkes på arbeidsmarkedet er språklig og kulturell forståelse. Forstår du ikke sikkerhetsinstruksen på jobben, så kan du ende i ulykkesstatistikken hos Arbeidstilsynet. Forstår du ikke hva din norske arbeidsleder mener når han ber deg «se på» en sak, så kan det hende det stopper karrieren din, fordi du ikke skjønner at det betyr å gjøre saken ferdig.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har 150.000 nye jobber i Norge gått til utenlandske arbeidstakere. Det er bred enighet om at uten alle de utenlandske arbeidstakerne, hadde vi ikke hatt den gode utviklingen her i landet.

Noe av det viktigste for en fremmedspråklig arbeidstaker, er språket. Det er avgjørende for at de skal lykkes og greie å styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet.

På noen arbeidsplasser har man tatt i bruk et tredje språk, engelsk, for å kommunisere. Men å kunne det lokale språket er en uvurderlig dør inn til kommunikasjon, kulturforståelse og til sist integrering i det samfunnet de har valgt å leve i.

For den enkelte arbeidstaker er det også viktig å ha den forsikringen det er å ha fagbevegelsen i ryggen når det butter imot. Det er viktig å forstå at klubben og fagforeninga ikke er verken myndighetene eller mafiaens forlengede arm, men til for enkeltmedlemmene. Likevel er det mye fremmedfrykt rundt på arbeidsplassene. Du skal ikke pirke så mye i fernisset før det kommer fram. Men vi må motvirke trangen til å gi enkeltmennesker gruppeidentitet, sa LO-lederen til tillitsvalgte i Fellesforbundet før helga. Hun påpekte at fagbevegelsen skal være garantist for at alle skal få like muligheter til å delta i fellesskapet.

For fagbevegelsen er avhengig av kjøttvekta og en stor medlemsmasse for å kunne sette makt bak kravene i samfunnsutviklingen. Og for at fagbevegelsen skal greie å organisere flere innvandrere, så kreves det at de jobber hardere for å skaffe dem rollemodeller ved å få innvandrere til å ta på seg tillitsverv i klubber, avdelinger og sentrale posisjoner.

Problemet er bare å knekke koden som får alle med.

Annonse
Annonse