Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Og som du kan lese om i LO-Aktuelt nr. 12 er likestilling mellom kjønnene ikke bare å hjelpe jentene. I et samfunn hvor kravene til kompetanse og utdanning blir stadig viktigere, er gutta i ferd med å miste grepet. De henger etter allerede fra grunnskolen og blir fullstendig frakjørt når det gjelder høyere utdanning. Det innebærer at mange også sliter i samfunnet. Og det er grunn til å frykte at det kritiske bilde vi tegner av de sårbare gutta vil forsterke seg negativt i årene framover.

Skal vi unngå det må politikerne på banen. Likestilling kommer ikke av seg selv. Det visste Arbeiderpartiet da statsminister Trygve Bratteli i 1978 fikk på plass en likestillingslov. Den gangen stemte både Høyre og Venstre for loven. I sommer vedtok de samme partiene sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet å redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Mange frykter at dette er et skritt i feil retning. Og saken vår om Jan Borgar Strømmen som skiftet jobb for å få mer tid til datteren, understreker betydningen av fedrekvoten. På mange arbeidsplasser er det langt fra noen selvfølge at far tar omsorgsansvar.Da må politikerne våge å ta ansvar og styre utviklingen.

Men det betyr også at en borgerlig regjering som ikke fører en aktiv likestillingspolitikk, vil bidra til stagnasjon eller økte forskjeller mellom kjønnene. Fravær av politikk er også et politisk valg. Det er mulig at regjeringen ikke ønsker et mer likestilt samfunn. Da bør de i tillegg til å lese LO-Aktuelt også ta en titt på de ferske tallene fra Statistisk sentralbyrå. Her kan de lære om det svært kjønnsdelte arbeidsmarkedet, at kvinnene bare tjener 85 prosent av mennene, at seks av ti ledere er menn og at det er kvinner som jobber deltid. Det er også store kjønnsforskjeller i helse og levealder.

Ni av ti nordmenn mener det er riktig at menn og kvinner deler likt på oppgavene i jobb og hjem. Og forskning viser at likestilling gjør samfunnet rikere, med mindre konflikter og økt tilfredshet både på jobb og i privatlivet. Vi må se på likestilling som en sentral verdi i det norske samfunnet og motarbeide alle tendenser til diskriminering og økte forskjeller. Men vi må videre, og det krever større ambisjoner enn hva dagens borgerlige regjering legger opp til. Desto viktigere er det at fagbevegelsen tar utfordringen og prioriterer likestilling i årene som kommer.