KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Tirsdag samler statsminister Erna Solberg sine statsråder til tredagers budsjettkonferanse. Nå skal de første rammene for neste års statsbudsjett legges. Det blir vanskeligere enn på lenge å få de økonomiske endene til å møtes.

I inneværende års statsbudsjett, på samlet 1.350 milliarder kroner, legges det opp til å bruke 231 av de snart 9.000 milliardene som står på oljefondet. I år bruker Norge 2,7 prosent av fondet, og godt under den magiske handlingsregelen som innebærer at det i et normalår skal brukes tre prosent avkastning.

Men i gode tider må det brukes mindre for å hindre overoppheting og at rentenivået blir høyere enn det som godt er. Også neste år må politikerne holde igjen på bruke av oljepenger.

For å få et bilde av hvor mye 231 milliarder er, kan vi illustrere med å si at vi for eksempel måtte ha stengt alle sykehusene og lagt ned Forsvaret dersom Norge ikke hadde hatt oljeinntekter.

Apropos Forsvaret. Her har politikere flest lovet at Norge skal bevege seg i retning av å nå Natos mål om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på militære kapasiteter innen 2024. Her er det for Norges del snakk om et gap på 19 milliarder kroner som statsministeren mener det blir «vanskelig å tette».

Men det er ikke bare Forsvaret som trenger mer penger. Samferdselssektoren må ha to-tre milliarder kroner mer hvert år. Det samme gjelder på helsesektoren. Det blir mange flere eldre over 80 år. Bare for å dekke dette behovet må sykehusene og kommunenes helsebudsjetter tilføres tre milliarder kroner. I tillegg kommer planene om å bygge flere sykehus.

• Følg oss på Facebook

Videre har regjeringen forpliktet seg til å bruke en prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand i den fattige delen av verden. Det vil ventelig koste 800 millioner kroner ekstra på neste års statsbudsjett. Det samme gjelder forskningsbudsjettet, hvor behovet er minst 700 millioner mer.

På toppen av dette kommer ni milliarder kroner i økte pensjonsutgifter.

Det blir mildt sagt krevende å oppfylle alt dette og samtidig finne rom til å satse på hjertesaker. Derfor må det kuttes og prioriteres. Økt digitalisering skal være ett av svarene regjeringen har for å spare penger. Slik sett ligger digitaliseringsminister Nikolai Astrup an til å bli en «budsjettvinner».

Fordelen for Erna Solberg er at hun nå leder en flertallsregjering. Regjeringen kan våge å ta tøffe grep uten å måtte skjele til at småpartiene roter det til i Stortinget. Det er slutt på tiden da det var mulig å si ja takk, begge deler.