Nær kjernefysisk ragnarokk
Under Cuba-krisen i 1962 var verden nærmere et kjernefysisk ragnarokk enn de fleste var klar over. I dag skal de humanitære konsekvensene av atomvåpen diskuteres i Oslo.
stig.christensen@lomedia.no
Verden har aldri vært så nær en altomfattende atomkrig som i 1962. Sovjetunionen hadde i oktober dette året installert utskytingsramper for mellomdistanseraketter som kunne nå store deler av USA.
Det var den 16. oktober president John F. Kennedy ble vist luftfotografier av utskytingsrampene, men amerikanerne visste ikke da at Sovjetunionen allerede hadde plassert ut kjernefysiske stridshoder. Diskusjonen de følgende dager og netter bar preg av hvordan russerne og cubanerne ville svare på ulike amerikanske mottiltak, går det fram av boka «Dette er Cuba, alt annet er løgn», av Vegard Bye og Dag Hoel.
Den militære ledelsen i USA gikk inn for enten et tilintetgjørende luftangrep eller væpnet invasjon, mens president Kennedy og hans bror Robert, justisministeren, gikk for en marineblokade for å hindre tilførsel av atomvåpen, da de ikke var klar over at disse allerede var på plass.
Mens president Kennedy overprøvde de militære lederne, gjorde statsminister Khrustsjov det motsatte. Han hadde gitt sine feltkommandanter på Cuba fullmakter til å fyre av taktiske atomvåpen mot en eventuell amerikansk invasjonsstyrke uten klarering fra Moskva. Hvis den amerikanske militærledelsens klare anbefalinger hadde blitt fulgt, hadde verden stått overfor et kjernefysisk ragnarokk.
Etter at den amerikanske marineblokaden ble iverksatt, tok det to dager før sovjetiske skip med militær utrustning gjorde vendereis, rett før de krysset den kritiske linjen. Så gikk det ytterligere to dager før Khrustsjov gikk med på at rakettene på Cuba skulle fjernes. USA, på sin side, lovte å ikke angripe Cuba. Krisen var over.
USA tok i bruk atomvåpen mot Japan i de siste dagene av andre verdenskrig. Minst 120.000 mennesker ble drept av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander, ifølge NRK. Dette er de eneste tilfellene der atomvåpen er brukt i krig.
I dag er frykten blant annet at atomvåpen kan bli brukt i begrenset omfang, men konsekvensene blir uansett store, og faren for en ukontrollert utvikling er selvsagt til stede. Dessuten kan atomvåpen havne i hendene på terrorister.
Ni land har atomvåpen, nemlig Israel, Russland, India, Pakistan, Kina, Nord-Korea, USA, Storbritannia og Frankrike. Totalt er det 19.000 atomladninger i verden i dag, med et potensiale til å drepe 30 milliarder mennesker, fem ganger jordens befolkning.
2.000 atomvåpen er til enhver tid klare til oppskyting på få minutters varsel. Derfor må konferansen om atomvåpnenes forferdelige virkninger i Oslo i dag hilses velkommen. Formålet er å diskutere hvilke følger atomvåpenbruk vil ha for helse, klima og samfunn. Forhåpentligvis vil dette bidra til en sterkere opinion mot dette våpenet som truer hele vår sivilisasjon.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.
Hanna Skotheim
Denne skolen lager arbeidsfolk: – Vi har elever som hater ferie
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø
Mulig millionsum i vente for oljepionerene
Det er meir sannsynleg med eigenmeldt sjukefråvær på opne kontor. Det viser ei ny studie.
Vidar Ruud / NTB