JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dette mener politikerne om Nav

Venstre vil øke Navs budsjetter samtidig som regjeringa fortsetter ostehøvelkuttene i staten

– Vi trenger å styrke Nav, og øke Navs budsjetter samtidig som vi fortsetter kuttene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten, sier Venstres Ola Elvestuen.
ØKE: Venstre vil øke minstesatsene for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, – Jeg kan ikke svare konkret på hvor mye, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen (Venstre).

ØKE: Venstre vil øke minstesatsene for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, – Jeg kan ikke svare konkret på hvor mye, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen (Venstre).

Ole Palmstrøm

yngvil@lomedia.no

Hva mener partiene på Stortinget om Nav?

Om litt over en måned holdes stortingsvalg, mandag 13. september. Du kan forhåndsstemme allerede fra 10. august.

FriFagbevegelse har intervjuet de rødgrønne partiene på Stortinget, samt Venstre og Fremskritsspartiet, om hva de vil med Nav og forskjellige Nav-stønader.

Kristelig Folkeparti og Høyre har ikke svart på forespørselen fra FriFagbevegelse om intervju.

Dette svarer Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre, om Nav:

1. Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år. De innførte også strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Les fakta om hva arbeidsavklaringspenger er nederst i saken.

– Vil du sørge for at mennesker som får arbeidsavklaringspenger skal være sikret denne inntekten helt til de er ferdig avklart for arbeid eller trygd eller en kombinasjon av arbeid og trygd?

– Nei, men vi vil ha en større fleksibilitet i Nav når det gjelder tiden arbeidsavklaringen tar, slik at folk kan få forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart innen tre år.

2. De borgerlige partiene innførte også en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.

– Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?

– Nei, men vi går inn for en større fleksibilitet når det gjelder tiden arbeidsavklaringen tar. Vi mener at Nav må åpne mer for skjønnsmessig forlengelse av AAP, utover tre år.

3. – Hvor mange AAP-mottakere mener du en Nav-veileder på et lokalt Nav-kontor skal pålegges å følge opp? 50? 100? 150?

– Nav må bygges opp slik at Nav fungerer så godt som mulig. Det må den lokale Nav-ledelsen ha overordnet ansvar for. Vi må sørge for at de har rammer som strekker til.

HTML Hva vil partiene med Nav

4. – Hvor mye vil du øke Navs budsjett slik at Nav kan ansette flere fast til å hjelpe folk som trenger det?

– Vi trenger å styrke Nav, og øke Navs budsjetter samtidig som vi fortsetter kuttene i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten.

– Dette må ses i sammenheng med det andre vi gjør for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet, som for eksempel fullføringsreform for videregående skole, og større fleksibilitet for å kombinere trygd og arbeid slik at flere kan bruke arbeidsevnen de har igjen.

5. – Vil du lempe på reglene for hvem som kan slippe arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen?

– Der det ikke gir mening, bør folk få slippe. Vi må stole på fagfolkene vi har som vurderer dette.

6. – Vil du la folks lokale Nav-kontor gjøre vedtak om arbeidsavklaringspenger?

– Ja. De kjenner folk best.

7. – Mener du det er rimelig at Nav kontaktsenter har en telefonsvarer av typen: «tast firkant, legg igjen nummeret ditt, så ringer vi deg opp igjen. Du mister ikke din plass i køen»?

– Ja.

8. – Vil du øke åpningstidene til Nav-kontorene? Hvor mye?

– Jeg skal ikke organisere det enkelte Nav-kontor.

– Vil du sørge for at folk får hjelp fra Nav-ansatte når de er på Nav-kontoret?

– Den teknologiske utviklingen i Nav gjør det enklere for mange å ha kontakt med Nav, men ikke for alle. Digitaliseringen kan frigjøre tid for Nav-ansatte til å ha mer kontakt med dem som ikke klarer å bruke digitale tjenester. De som har størst behov for støtte, er kanskje de som trenger å møte opp fysisk på Nav-kontoret. Folk skal ha tillit til at de har rettigheter. Det skal ikke være hindringer for å kontakte Nav.

9. – Vil du øke minstesatsene for AAP og uføretrygd slik at de stemmer overens med folks faktiske behov, og følger SIFOs forbrukskalkulator og referansebudsjett?

– Ja, vi ønsker å øke minstesatsene, men jeg kan ikke svare konkret på hvor mye.

– Vi må prioritere de som har det vanskeligst. Vi jobber hele tiden for å lette skattetrykket for dem som tjener minst, slik at lavtlønte sitter igjen med mer.

– Venstre ønsker jevnere satser på tvers av ytelser. Vi jobber blant annet for borgerlønn, som skal være så høy at den er til å leve av.

10. – Vil du øke de veiledende satsene for sosialhjelp, slik at de følger SIFOs forbrukskalkulator?

– Venstre ønsker jevnere satser på tvers av ytelser. Vi jobber blant annet for borgerlønn, som skal være så høy at den er til å leve av.

11. – Vil du gå inn for å lovfeste at alle skal få beholde hele den statlige barnetrygden, slik at kommunene ikke kan regne barnetrygden som inntekt når foreldre får sosialhjelp?

– Ja. Vi trenger et nasjonalt regelverk for det.

FriFagbevegelse sendte spørsmål om Nav til alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt til Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ikke har representanter i denne komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke på forespørselen om intervju i denne saken.

Komiteens arbeidsområder er blant annet arbeidsmarked, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.

• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).

• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)

• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.

• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.

• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.

• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.

• De innførte en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.

Warning
Annonse
Annonse

Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.

• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).

• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)

• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.

• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.

• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.

• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.

• De innførte en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.