KNUT VIGGEN

Knut.viggen@lomedia.no

Nettverk/FriFagbevegelse.no var til stede da medlemmer av Heismontørenes Fagforening (HMF) stilte opp utenfor Quality Hotel på Mastemyr forrige tirsdag, i forbindelse med halvårsmøtet i Oronas Oslo-avdeling.

• Heismontørene med klar beskjed til Orona: «Gi gutta våre tariffavtale!»

Samme dag sendte vi også forespørsel til Orona om de ønsket å kommentere kritikken som kom fram fra blant annet leder i Heismontørens Fagforening, Markus Hansen.

Operational manager i Orona, Glenn Bergli Selvig, har henvist oss til Erik Kristiansen, som har rollen som forhandlingskoordinator i selskapet. Kristiansen er utdannet heismontør og var i perioden 1975 til 2003 medlem i Heismontørenes Fagforening. Han hadde ulike posisjoner i fagforeninga og i tre forskjellige heisfirmaer. Han var også i flere år med i forhandlingsutvalget og satt også i Arbeidsutvalget i HMF. I årene 2005 til 2008 var han forhandlingssjef i Avinor. Den hoyckeyinteresserte Hamar-mannen har også vært daglig leder i Storhamar hockey i ett år før han i 2014 startet opp i Hamar-selskapet Elevator, som året etter ble en del av det verdensomspennende Orona-konsernet.

Nettverk sendte ham torsdag seks spørsmål, som han mandag denne uken besvarte.

Her er spørsmålene og svarene:

– Hvordan ser dere i Orona på kritikken dere har fått fra Heismontørenes Fagforening?

– Kritikken er først og fremst særdeles usaklig og uriktig på de fleste områder. Påstandene de fremmer mangler fullstendig hold i virkeligheten, men er typisk for denne fagforeningen når de ikke får det som de vil. Kjøreregler i arbeidslivet, Hovedavtalen mellom NHO/LO og Arbeidstvistloven er av minimal interesse for Heismontørens fagforening hvis dette står i veien for egne interesser. Og at en heisbedrift, som ikke er medlem av NHO, skulle ha noen som helst rett til å inngå en lokal overenskomst i tråd med bestemmelsene i Arbeidstvistloven, har de null respekt for.

– Hva synes dere om at HMF markerer seg slik de gjorde på Mastemyr tirsdag morgen?

– For oss har dette ingen praktisk betydning, men at flere titalls montører ansatt i de store multinasjonale konsernene dukker spontant opp i deler av arbeidstiden i forbindelse med vårt halvårlige informasjonsmøte, skaper en type negativ reklame vi ikke umiddelbart hilser velkommen. Når det er sagt: Dette er en type ytring som befinner seg innenfor det vårt demokrati må tåle. At lederen i denne fagforeningen benytter anledningen til nærmest å mene i media at forretningsmodellen til Orona Norway AS er tuftet på en form for sosial dumping eller noe som likner et tvilsomt juridisk grunnlag, er egentlig en sak for rettsapparatet. Og alt våset som blir presentert av foreningens leder om vår spanske styreleder og vår spanske daglige leder, sier egentlig det meste om presisjonsnivået til denne fagforeningslederen. Selskapets daglige leder har ALDRI nektet å møte de tillitsvalgte, de tillitsvalgte har heller ALDRI forlangt at han skulle være til stede. Styreledere i norske selskaper har normalt ingenting i slike lokale lønnsforhandlinger å gjøre. Og påstanden om at styreleder og daglig leder kvier seg for å ha møter med ansatte i arbeidstøy, er fullstendig skivebom. Orona er et kooperativ, eid av 1700 ansatte, hvor hver eier har én stemme. De er arbeidere på lik linje med alle andre ansatte. De tre personene som utgjør dagens forhandlingsutvalg i Orona Norway AS, der jeg har rollen som forhandlingskoordinator, har fått alle fullmakter fra selskapet for å kunne gjennomføre reelle lokale forhandlinger med klubben. Disse tre personene har utgjort bedriftens forhandlingsansvarlige sammenhengende i mange år.

– Hva er Oronas syn på ønsket fra HMF-medlemmene om opprettelse av tariffavtale ved bedriften?

– Ønsket om å få samlet alle montører i Norge under samme paraply og avtaleforhold, har vi full forståelse for. Ikke vanskelig å skjønne det, men vi har som sagt en gjeldende lokal overenskomst som ikke forsvinner i løse lufta bare et slikt ønske blir lansert. Vår avtale er tuftet på bestemmelsene i Arbeidstvistloven, men det virker ikke som om HMF bryr seg særlig om slike formelle og juridiske forhold. Kravet «Gi gutta våre tariff» er i denne sammenheng fullstendig malplassert. Denne saken handler primært om at HMF ønsker full kontroll i dette markedet, og således kan dette forstås slik at de løper de multinasjonale konsernenes ærend.

– Hvis dere ikke ønsker tariffavtale, hva er begrunnelsen for det?

– Begrunnelsen vår har hele tiden vært tuftet på det samme som Hovedavtalen mellom NHO og LO sier: Det er foreningsfrihet i dette landet, og begge organisasjonene har akseptert det. Orona Norway AS er ikke medlem av NHO, og således ikke forpliktet til å signere et slikt avtaleforhold. Spørsmålet er litt odiøst: Poenget er at vi HAR en tariffavtale, men ikke den NHO og LO er bundet av. Når det er sagt, så følger vi de retningslinjer som gjelder, både mht til AML, Arbeidstvistlov og tillitsvalgtes rettigheter.

– I følge HMF har det vært gjentatte møter mellom fagforeningen og dere uten at det er kommet til noen enighet. Har dere en kommentar til dette?

– Krav om HMFs overenskomst har ligget der lenge, flere år før noen montører meldte seg inn i fagforeningen. I møter med klubben, som for øvrig representerer alle ansatte på dette virkeområdet (ca. 35 mann totalt, HMF sier at 17 av disse er organisert), har vi gang på gang signert protokoller og referater med de tillitsvalgte som er organisert, og som fastslår hvordan avtalen vår skal håndteres. Etter at HMF overtok styringen, så har dette samarbeidet praktisk talt stoppet opp. Det er svært beklagelig og til stor skade for bedriften. En slik oppførsel av tredjepart i lokale forhandlinger mellom klubb og bedrift bryter også sentrale regler i den Hovedavtalen de selv og deres forbund (EL og IT) er bundet av.

– Du har jo tidligere bakgrunn fra HMF, og har erfaring med fagbevegelsen. Går HMF over streken i denne saken?

– Det er riktig, jeg var med som tillitsvalgt i HMF i mange år på sytti-åttitallet, og var medlem der i 28 år. Mitt inntrykk er følgende, den gang som nå, at når de ikke får det som de vil, uavhengig av norske kjøreregler, så starter de med det de kan best: Presse på, gå sakte, lage mest mulig støy og ubehag for egen eller andres arbeidsgiver, påføre selskapet store økonomiske kostnader for deretter å håpe at dette fører til seier. At de har beveget seg langt over streken nå, er innlysende for alle som orker å forholde seg til fakta.