LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Søren Schultz Hansen var invitert som innleder på EL og ITs vervekonferanse denne uken. Der kunne han fortelle at fagbevegelsen må tenke ganske så annerledes om man ønsker å være virkelig attraktive for de unge snapchatterne.

Les også: Slik bidro Geir «Mythbuster» Aasen til verving av 300 IT-arbeidere

Fagbevegelsen kan begynne med å «misforstå dem rett», mener forskeren, og kommer med er par oppklaringer rundt dem som har levd hele sitt liv med mobiltelefoner, internett og sosiale medier, samt noen råd til hvordan fagbevegelsen kan håndtere «den kompliserte ungdommen».

Det eneste sikre er at alt endrer seg.

• De har vokst opp med digital logikk, sånn i motsetning til greske filosofers klassiske teorier om retorisk oppbygning etc. Det betyr en «hypertekstuell» tilnærming, i motsetning til en lineær tilnærming. De er vokst opp med at det eneste konstante er eksponentiell forandring. Det fører til at de heller ikke forstår konsepter som «langsiktige mål» fordi de tenker mer som en GPS, der det mest avgjørende er hvilken vei neste sving går og ikke hvorvidt den endelige destinasjonen ligger øst, vest, nord eller sør målt i luftlinje. Det skjer jo hele tiden endringer, og er sånn sett meningsløst å planlegge mange år frem i tid. «Hvorfor budsjettere når man da må bruke tid etterpå for å forklare hvorfor budsjettet ble overskredet?»

Lærdom for fagbevegelsen: å være medlem fordi du kanskje kan komme i trøbbel med sjefen om ti års tid, er ikke nødvendigvis et argument som gir stor mening for «digitalt innfødte». De forventer en «puls» der de fornemmer at de får verdi for sitt medlemskap hele tiden, ikke bare når det skjer noe spesielt. Gjør også at de heller vil være generalister enn spesialister i redsel for å havne i et sidespor der deres kunnskap er ubrukelig. («Jeg vil være sveitsisk lommekniv, ikke saks. Tenk om det i fremtiden ikke lenger trengs å klippes.»

GENERASJONSFORSKER: Søren Schultz Hansen har undersøkt danske digitale innfødtes virkelighetsoppfattelse.

Knut Viggen

Tid trumfer rom. Og ikke selfies, men wefies.

• De har en annen oppfatning av tid og rom der rom også strekker seg inn på internett. Vi «gamlinger» er kjent med begrepet tilstedeværelse. Det begrepet gir ikke nødvendigvis mening for «digitalt innfødte», og derfor har Hansen lansert begrepet «tiltideværelse», «å være til tide». For eksempel: du lar deg irritere over at 18-åringens mangel på tilstedeværelse ved middagsbordet fordi vedkommende sitter og chatter med mobiltelefonen med noen som ikke befinner seg i det samme fysiske rommet. Mens for 18-åringen gir ikke dette mening, fordi rommet ikke er noen ramme. 18-åringen har levd hele livet med at det er viktig å være i samme tid, men ikke nødvendigvis i samme rom.

• «Selvsentrerte folk som tar selfies», sier kanskje vi «gamlinger». Men går man selfiene i sømmene, vil man oppdage at det meste streng tatt er «wefies» - et selvportrett der hele poenget er å vise at man ikke er alene. Denne generasjonen er ikke nødvendigvis individualister slik oss gamlinger gjerne tror, men snarere tvert imot en type mennesker som aldri noen sinne er alene ettersom det fysiske og virtuelle har smeltet sammen og er vanskelig å skille fra hverandre. Hvis du skriver en tekstmelding mens du er alene på toalettet – er du da egentlig alene på toalettet?

Lærdom for fagbevegelsen: å arrangere en demonstrasjon i tradisjonell forstand, med faner og store grupper som marsjerer fra en fast plass, gir ikke nødvendigvis mening. I det digitale nettverk fungerer fellesskapet bedre a lá hva man kan se hackergruppen Anonymous har klart å stable på beina av mer popup-atige aksjoner. Anonymous er ikke som et tradisjonelt fellesskap. Det er en bevegelse som popper opp, og så forsvinner igjen. Det digitale fellesskapet fungerer best uten grenser, og er dermed ganske så annerledes fra tradisjonelle felleskap som er noe som eksisterer over langt tid med en felles historie og har klare grenser.

– Det er derfor ikke individualismen som er problemet, med nettverket, mener Hansen.

Kjapp i avtrekkeren.

• At de kikker på mobiltelefonen, også midt i en fysisk samtale eller ved middagsbordet, er ikke uhøflig. Mobilen er å anse som en integrert del av kroppen, så at mobilen vibrerer fordi noen har sendt en melding er for «digitalt innfødte» akkurat som om noen står bak dem og prikker dem på skulderen. I så måte ville det snarere tvert i mot være uhøflig å ikke svare.

Lærdom for fagbevegelsen: Fagbevegelsen må være tilgjengelig for de kommunikasjonsplattformer som brukes. Og svare fort. En klassisk og tidkrevende kvalitetssikringsprosess gjennom flere ledd før svaret kommer, vil ikke imponere de digitalt innfødte. Da er det bedre om svaret korrigeres ved høve, om det skulle vise seg å være noe feil der. Eller eventuelt i det minste å gi umiddelbar tilbakemelding på at «dette må jeg sjekke, la meg komme tilbake til deg», ifølge Hansen.

Les mer om hans tanker om digitale innfødte her.

Les hva den norske analytikeren OIe Petter Nyhaug har funnet ut om «ungdommen»: – Kler seg heller i tradisjonell dress enn skamslått skinnjakke, og snakker i ikoner

LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Søren Schultz Hansen var invitert som innleder på EL og ITs vervekonferanse denne uken. Der kunne han fortelle at fagbevegelsen må tenke ganske så annerledes om man ønsker å være virkelig attraktive for de unge snapchatterne.

Les også: Slik bidro Geir «Mythbuster» Aasen til verving av 300 IT-arbeidere

Fagbevegelsen kan begynne med å «misforstå dem rett», mener forskeren, og kommer med er par oppklaringer rundt dem som har levd hele sitt liv med mobiltelefoner, internett og sosiale medier, samt noen råd til hvordan fagbevegelsen kan håndtere «den kompliserte ungdommen».

Det eneste sikre er at alt endrer seg.

• De har vokst opp med digital logikk, sånn i motsetning til greske filosofers klassiske teorier om retorisk oppbygning etc. Det betyr en «hypertekstuell» tilnærming, i motsetning til en lineær tilnærming. De er vokst opp med at det eneste konstante er eksponentiell forandring. Det fører til at de heller ikke forstår konsepter som «langsiktige mål» fordi de tenker mer som en GPS, der det mest avgjørende er hvilken vei neste sving går og ikke hvorvidt den endelige destinasjonen ligger øst, vest, nord eller sør målt i luftlinje. Det skjer jo hele tiden endringer, og er sånn sett meningsløst å planlegge mange år frem i tid. «Hvorfor budsjettere når man da må bruke tid etterpå for å forklare hvorfor budsjettet ble overskredet?»

Lærdom for fagbevegelsen: å være medlem fordi du kanskje kan komme i trøbbel med sjefen om ti års tid, er ikke nødvendigvis et argument som gir stor mening for «digitalt innfødte». De forventer en «puls» der de fornemmer at de får verdi for sitt medlemskap hele tiden, ikke bare når det skjer noe spesielt. Gjør også at de heller vil være generalister enn spesialister i redsel for å havne i et sidespor der deres kunnskap er ubrukelig. («Jeg vil være sveitsisk lommekniv, ikke saks. Tenk om det i fremtiden ikke lenger trengs å klippes.»

GENERASJONSFORSKER: Søren Schultz Hansen har undersøkt danske digitale innfødtes virkelighetsoppfattelse.

Knut Viggen

Tid trumfer rom. Og ikke selfies, men wefies.

• De har en annen oppfatning av tid og rom der rom også strekker seg inn på internett. Vi «gamlinger» er kjent med begrepet tilstedeværelse. Det begrepet gir ikke nødvendigvis mening for «digitalt innfødte», og derfor har Hansen lansert begrepet «tiltideværelse», «å være til tide». For eksempel: du lar deg irritere over at 18-åringens mangel på tilstedeværelse ved middagsbordet fordi vedkommende sitter og chatter med mobiltelefonen med noen som ikke befinner seg i det samme fysiske rommet. Mens for 18-åringen gir ikke dette mening, fordi rommet ikke er noen ramme. 18-åringen har levd hele livet med at det er viktig å være i samme tid, men ikke nødvendigvis i samme rom.

• «Selvsentrerte folk som tar selfies», sier kanskje vi «gamlinger». Men går man selfiene i sømmene, vil man oppdage at det meste streng tatt er «wefies» - et selvportrett der hele poenget er å vise at man ikke er alene. Denne generasjonen er ikke nødvendigvis individualister slik oss gamlinger gjerne tror, men snarere tvert imot en type mennesker som aldri noen sinne er alene ettersom det fysiske og virtuelle har smeltet sammen og er vanskelig å skille fra hverandre. Hvis du skriver en tekstmelding mens du er alene på toalettet – er du da egentlig alene på toalettet?

Lærdom for fagbevegelsen: å arrangere en demonstrasjon i tradisjonell forstand, med faner og store grupper som marsjerer fra en fast plass, gir ikke nødvendigvis mening. I det digitale nettverk fungerer fellesskapet bedre a lá hva man kan se hackergruppen Anonymous har klart å stable på beina av mer popup-atige aksjoner. Anonymous er ikke som et tradisjonelt fellesskap. Det er en bevegelse som popper opp, og så forsvinner igjen. Det digitale fellesskapet fungerer best uten grenser, og er dermed ganske så annerledes fra tradisjonelle felleskap som er noe som eksisterer over langt tid med en felles historie og har klare grenser.

– Det er derfor ikke individualismen som er problemet, med nettverket, mener Hansen.

Kjapp i avtrekkeren.

• At de kikker på mobiltelefonen, også midt i en fysisk samtale eller ved middagsbordet, er ikke uhøflig. Mobilen er å anse som en integrert del av kroppen, så at mobilen vibrerer fordi noen har sendt en melding er for «digitalt innfødte» akkurat som om noen står bak dem og prikker dem på skulderen. I så måte ville det snarere tvert i mot være uhøflig å ikke svare.

Lærdom for fagbevegelsen: Fagbevegelsen må være tilgjengelig for de kommunikasjonsplattformer som brukes. Og svare fort. En klassisk og tidkrevende kvalitetssikringsprosess gjennom flere ledd før svaret kommer, vil ikke imponere de digitalt innfødte. Da er det bedre om svaret korrigeres ved høve, om det skulle vise seg å være noe feil der. Eller eventuelt i det minste å gi umiddelbar tilbakemelding på at «dette må jeg sjekke, la meg komme tilbake til deg», ifølge Hansen.

Les mer om hans tanker om digitale innfødte her.

Les hva den norske analytikeren OIe Petter Nyhaug har funnet ut om «ungdommen»: – Kler seg heller i tradisjonell dress enn skamslått skinnjakke, og snakker i ikoner