JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Strømprisene

– Få fart på kraftutbygginga, oppfordrer El og IT-lederen

Strømpriskrisen er midlertidig. Klimakrisen er mye mer alvorlig, mener Jan Olav Andersen.



11.08.2022
13:55
12.08.2022 10:14

oystein@lomedia.no

knut@lomedia.no

– Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering.

Det sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.

Han har fulgt sommerens debatt om strømpriser fra ferie i Frankrike og i Sogn på Vestlandet.

– I den grad vi har en krise i Norge nå, er det en priskrise. Det er ikke en strømkrise, alle får nok strøm. En del av vannmagasinene er i ferd med å fylle seg opp igjen. Det er ingen rasjonering nå, selv om NVE sier at det er en liten risiko for at vi kan komme dit, sier Andersen.

Forbundslederen understreker at det han omtaler som «priskrisen» er alvorlig nok for folk flest.

– Det er en uakseptabel prissituasjon. Det er en alvorlig situasjon for mange forbrukere å ha strømpriser på det nivået vi har hatt over lang tid nå. Men den viktigste måten å få ned strømregningen på, er å bruke mindre strøm.

Strømstøtte er et kortsiktig tiltak, understreker Andersen. Han mener Norge må øke produksjonen av fornybar kraft, og øke støtten til strømsparing.

Dette vil gjøre at vi ikke havner i nye strømpriskriser, mener han.

– Vi har et stort potensial for å spare strøm i Norge. Både i næringslivet og i husholdningene. Strømstøtten kunne godt gå mer til energieffektivisering. Solceller. Varmepumper. Isolering. Det er lavthengende frukter. Det vil raskt kunne gi effekt, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

STRØMEKSPORTEN: Forbundsleder Jan Olav Andersen minner om at så sent som i 2019 var Norge netto importør av kraft. – Det har ikke vært en dramatisk økning i eksporten etter at de utenlandskablene ble satt i drift, påpeker Andersen.

STRØMEKSPORTEN: Forbundsleder Jan Olav Andersen minner om at så sent som i 2019 var Norge netto importør av kraft. – Det har ikke vært en dramatisk økning i eksporten etter at de utenlandskablene ble satt i drift, påpeker Andersen.

Knut Viggen

Krisemaksimering

Jan Olav Andersen mener noen vil slå politisk mynt på situasjonen Norge er i nå.

– Sylvi Listhaug, for eksempel, vil krisemaksimere for å hente ut politisk gevinst, påpeker forbundslederen.

Listhaug var i en måneds tid olje- og energiminister da Erna Solberg (H) var statsminister. Andersen mener Frp-lederen ikke tar ansvar for noe som helst av det hun var med på å gjennomføre da hun var i regjering.

– Hun går langt over grensa for det useriøse, når hun gjør dagens regjering ansvarlig for krisen som har oppstått. Det er helt meningsløst i den situasjonen vi er kommet opp i nå, som har andre, ytre årsaker. Først og fremst at Russland bruker gass som et politisk utpressingsmiddel.

Radikal klimapolitikk

Andersen ble valgt som EL og IT-leder i 2015. Han har et drøyt halvår igjen før han leverer stafettpinnen fra seg.

Han sier han har kjempet for en radikal klimapolitikk i alle årene som forbundsleder.

– Noen har ment at vi har lagt for mye vekt på det.

Han sier at han vil fortsette å kjempe for at EL og IT Forbundet skal prioritere klima også framover.

– Klimakrisen i verden er betydelig større enn strømpriskrisen vi har i Norge akkurat nå. Derfor er det viktig ikke å skli for mye på klimamålene.

Klimakrisen blir nå overskygget av andre kriser, mener Andersen.

– En desperat situasjon i Europa gjør at man for eksempel vurderer å starte opp igjen kullkraftverk som er nedstengt. Man skyver på planene man har for omstilling. Den akutte energikrisa som Europa står overfor, kan forsinke prosessen med å få ned klimagassutslippene. Det er beklagelig.

– Blir det vanskeligere å løfte fram klimakrisen i EL og IT Forbundet framover, tror du?

– Nei. Vi er et ungt forbund med mange unge medlemmer. De jeg snakker med på ungdomskonferanser og lignende, de som skal leve lenger enn meg på denne kloden, er definitivt veldig opptatt av disse spørsmålene.

Forbundslederen påpeker at klimakrisen er en høyst reell problemstilling for en stor del av verdens befolkning i de fattigste landene.

– Vi som lever i de rikeste landene må gjøre noe med klimakrisen ut fra et solidarisk ansvar. Vi er ikke de første som blir rammet, men til slutt blir vi rammet vi også, sier han.

Arbeidsplasser

Men for Andersen handler klimakrisen ikke bare om solidaritet.

– Som LO internasjonalt sier: «There are no jobs on a dead planet». En radikal klimapolitikk gir også arbeidsplasser for våre medlemmer.

Han framhever at de bransjene som EL og IT Forbundet representerer, sitter på løsningene som er nødvendige for å få ned klimagassutslippene.

– Ta elektrifisering. Det gir enormt med arbeidsplasser for elektrikere. Du skal opp med ladeinfrastruktur, solcelleanlegg. Alt som skal erstatte den fossile energien. Og vi representerer fornybare næringer. Vannkrafta vår, vindkrafta. Og de digitale løsningene som er en helt nødvendig del av det.

Apropos elektrifisering: Olje- og gassproduksjon står for rundt 30 prosent av Norges CO₂-utslipp. Regjeringen og oljenæringen vil erstatte gassturbiner med kraft fra land, for å kutte utslipp. Denne elektrifiseringen av norsk sokkel vil kunne koste 50 milliarder kroner, ifølge Equinor.

Flere Ap-ordførere har nylig gått ut og kritisert planene om elektrifisering av sokkelen.

EL og IT Forbundet har markert seg som tilhenger av elektrifisering av sokkelen, men det har vært intern strid om dette.

– Er du fortsatt for elektrifisering av sokkelen, Andersen?

– Ja, vi har sagt ja til elektrifisering av sokkelen. Men det er grunn til å nyansere dette, det er mer enn ja eller nei til elektrifisering. Det er 13 felt som i dag har strøm fra land. Det er søkt om utbyggingstillatelse på en del felt, der elektrifisering er en del av søknaden, og som er behandlet. Det er ingen grunn til å reversere det, mener han.

Elektrifisering er først og fremst et tiltak for å få ned de norske klimagassutslippene, framhever Andersen.

– Hvis vi skal oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, kan vi ikke fortsette å ha de utslippene vi har. Alternativet til elektrifisering er nedstengning, hvis vi skal nå klimamålene.

Gamle energikilder, farvel

Det vil være et alvorlig tilbakeslag for det Andersen mener er en helt nødvendig klimaomstilling, å satse bare på gamle energikilder framover.

– Vi må tenke langsiktig og forsere utbyggingen av fornybare energikilder. Det er der en stor del av løsningen ligger.

Andersen oppfordrer til å tenke mer langsiktig enn bare å få ned strømprisen.

– Hvis man klarer å se forbi den situasjonen vi er i akkurat nå, foregår det jo en gigantisk omstilling av europeisk kraftsystem. Man skal fjerne det som er av fossilt element, for å få ned klimagassutslippene. Fornybar energi blir erstatningen. Det er storslagne planer om for eksempel utbygging av havvind. Storbritannia er kommet ganske langt. Mange andre land har store planer rundt det, forklarer han.

I framtida vil det ifølge EL og IT-lederen gi tilgang til store mengder billig og til dels nesten gratis energi.

– Når man produserer sånne mengder vind, vil det være en gunstig situasjon for Norge, som har mye vannkraft. Om ti års tid kan vi importere store mengder billig kraft i perioder på døgnet der det er lavt forbruk i Europa, da kan vi spare våre egne vannkraftressurser til andre perioder.

Svaret på de problemene Norge står oppe i nå, ligger ikke i å isolere oss fra omverdenen, mener EL og IT-lederen.

– Det som nå framstilles som et problem, vil være en unik mulighet på lengre sikt, nemlig å la vind- og vannkraft spille sammen.

Utenlandskablene: – NHO har sviktet

Utenlandskablene til Tyskland og England er hovedforklaringen på de høye strømprisene i Sørvest-Norge. Det sier Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri. Han vedgår at mange, også NHO, kunne ha advart sterkere mot de to siste utenlandskablene

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet mener fortsatt at utenlandskabler er en god idé.

– Ja. Vi har utenlandsforbindelser til en rekke land, det har vi hatt siden begynnelsen på 60-tallet, da vi fikk den første kraftlinjen til Sverige. Så har vi gradvis økt den kapasiteten. Det har vært veldig nyttig for oss.

Å være koblet sammen med flere land og ha utvekslingskapasitet til nabolandene, er viktig for Norges forsyningssikkerhet, mener Andersen.

Han mener likevel det er viktig med en diskusjon om kapasiteten på utvekslingen med andre land.

– EL og IT Forbundet, LO og regjeringen har sagt at det ikke er aktuelt å bygge flere kabler med det første, påpeker han.

Norge må ifølge Andersen høste erfaringer med den kapasiteten landet nå har, med de to siste kablene til Tyskland og England.

– Det er synd at vi fikk en bråstopp i vindkraftutbygginga. Det skjedde dessverre da alle disse her motstanderne begynte å mobilisere så voldsomt. I den situasjonen ville det vært livsfarlig ikke å ha forbindelse til utlandet, poengterer Andersen.

Skryter av regjeringen

EL og IT Forbundet var tidlig ute med forslag om å fjerne momsen på strøm, som et tidlig tiltak da prisen på strøm steg. Regjeringen valgte en annen strategi, som EL og IT-lederen nå skryter av.

– Regjeringens strømstøtteordning er bra. Den har en enkel og ubyråkratisk innretning, den gir betydelige utbetalinger til forbrukerne. Den er også mer forutsigbar.

Tålmodigheten brister i fagbevegelsen. Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, krever maks totalpris på strøm. Sammen med kollega i Fellesforbundet, Jørn Eggum, gir han regjeringen en frist. Husholdningene og industrien må få klar beskjed om støtteordninger når statsbudsjettet legges fram i oktober.

Strømprisen: Nå har LO-forbund fått nok: Gir Støre strøm-frist

Jan Olav Andersen ønsker ikke å kommentere utspillet fra Eggum og Alfheim.

– Jeg har ikke sett noen forslag som har en bedre innretning enn det regjeringen har valgt.

– Næringslivet går som det suser

Mandag møtte LO og NHO regjeringen for å snakke om den ekstreme strømsituasjonen for husholdningene, næringslivet og industrien. Regjeringen ser nå på en støtteordning for bedrifter.

En støtteordning for næringslivet må være mye mer målrettet og treffsikker enn støtteordningen for forbrukerne, krever Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.

– Norsk næringsliv går så det suser. Det mangler arbeidskraft i de fleste bransjer. Det er rekordhøye utbytter og utbetalinger. Aksjekursene er gode. Norge er ikke i den situasjonen at det er behov for å gi massiv støtte til næringslivet.

– Men hva med for eksempel pizzasjappa Mad Love i nabolaget ditt i Oslo, som i sommer har hatt over dobbelt så høye strømregninger som på samme tidspunkt i fjor?

– Jeg er ikke imot at deler av næringslivet trenger støtte, men jeg er imot å sette statskassa ut på gata og la alle forsyne seg, som Hans-Christian Gabrielsen sa i sin tid når det gjaldt covid-støtte, svarer Andersen, som påpeker at deler av næringslivet har tilgang på langsiktige kraftkontrakter.

– Hydro sier de har tilgang på kraft til 2040. Andre vil være i spotpris-markedet, så betaler de prisen for det når spotmarkedet går bananas.

Det er et valg de selv har gjort, understreker Andersen.

– Staten kan ikke ha ordninger som garanterer for alle kostnadsøkninger. Næringslivet er ikke én størrelse i Norge. Noen konkurrerer i et internasjonalt marked, noen produserer i et hjemmemarked. Noen har alternativer, de kan slå av lyset om natta. Andre, som bakere, må sette på ovnene tidlig. De trenger muligens støtte.

– LO har fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte.

– Jeg er enig i alle LOs krav, sier Andersen.

– De vil gi støtte kun til seriøse bedrifter. Hva er en useriøs bedrift?

– Bedrifter som er imot at de ansatte får organisere seg og får tariffavtaler. Det er et viktig kriterium. De må følge spillereglene som gjelder i norsk arbeidsliv.

11.08.2022
13:55
12.08.2022 10:14



Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fafo-forsker: – Tvungen lønnsnemnd sparte lærerne for 100 millioner

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

Erlend Tro Klette

Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger


Flere saker