Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Knut Viggen (foto)

knut@lomedia.no

– Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering.

Det sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.

Han har fulgt sommerens debatt om strømpriser fra ferie i Frankrike og i Sogn på Vestlandet.

– I den grad vi har en krise i Norge nå, er det en priskrise. Det er ikke en strømkrise, alle får nok strøm. En del av vannmagasinene er i ferd med å fylle seg opp igjen. Det er ingen rasjonering nå, selv om NVE sier at det er en liten risiko for at vi kan komme dit, sier Andersen.

Forbundslederen understreker at det han omtaler som «priskrisen» er alvorlig nok for folk flest.

– Det er en uakseptabel prissituasjon. Det er en alvorlig situasjon for mange forbrukere å ha strømpriser på det nivået vi har hatt over lang tid nå. Men den viktigste måten å få ned strømregningen på, er å bruke mindre strøm.

Strømstøtte er et kortsiktig tiltak, understreker Andersen. Han mener Norge må øke produksjonen av fornybar kraft, og øke støtten til strømsparing.

Dette vil gjøre at vi ikke havner i nye strømpriskriser, mener han.

– Vi har et stort potensial for å spare strøm i Norge. Både i næringslivet og i husholdningene. Strømstøtten kunne godt gå mer til energieffektivisering. Solceller. Varmepumper. Isolering. Det er lavthengende frukter. Det vil raskt kunne gi effekt, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

STRØMEKSPORTEN: Forbundsleder Jan Olav Andersen minner om at så sent som i 2019 var Norge netto importør av kraft. – Det har ikke vært en dramatisk økning i eksporten etter at de utenlandskablene ble satt i drift, påpeker Andersen.

Knut Viggen

Krisemaksimering

Jan Olav Andersen mener noen vil slå politisk mynt på situasjonen Norge er i nå.

– Sylvi Listhaug, for eksempel, vil krisemaksimere for å hente ut politisk gevinst, påpeker forbundslederen.

Listhaug var i en måneds tid olje- og energiminister da Erna Solberg (H) var statsminister. Andersen mener Frp-lederen ikke tar ansvar for noe som helst av det hun var med på å gjennomføre da hun var i regjering.

– Hun går langt over grensa for det useriøse, når hun gjør dagens regjering ansvarlig for krisen som har oppstått. Det er helt meningsløst i den situasjonen vi er kommet opp i nå, som har andre, ytre årsaker. Først og fremst at Russland bruker gass som et politisk utpressingsmiddel.

Radikal klimapolitikk

Andersen ble valgt som EL og IT-leder i 2015. Han har et drøyt halvår igjen før han leverer stafettpinnen fra seg.

Han sier han har kjempet for en radikal klimapolitikk i alle årene som forbundsleder.

– Noen har ment at vi har lagt for mye vekt på det.

Han sier at han vil fortsette å kjempe for at EL og IT Forbundet skal prioritere klima også framover.

– Klimakrisen i verden er betydelig større enn strømpriskrisen vi har i Norge akkurat nå. Derfor er det viktig ikke å skli for mye på klimamålene.

Klimakrisen blir nå overskygget av andre kriser, mener Andersen.

– En desperat situasjon i Europa gjør at man for eksempel vurderer å starte opp igjen kullkraftverk som er nedstengt. Man skyver på planene man har for omstilling. Den akutte energikrisa som Europa står overfor, kan forsinke prosessen med å få ned klimagassutslippene. Det er beklagelig.

– Blir det vanskeligere å løfte fram klimakrisen i EL og IT Forbundet framover, tror du?

– Nei. Vi er et ungt forbund med mange unge medlemmer. De jeg snakker med på ungdomskonferanser og lignende, de som skal leve lenger enn meg på denne kloden, er definitivt veldig opptatt av disse spørsmålene.

Forbundslederen påpeker at klimakrisen er en høyst reell problemstilling for en stor del av verdens befolkning i de fattigste landene.

– Vi som lever i de rikeste landene må gjøre noe med klimakrisen ut fra et solidarisk ansvar. Vi er ikke de første som blir rammet, men til slutt blir vi rammet vi også, sier han.

Arbeidsplasser

Men for Andersen handler klimakrisen ikke bare om solidaritet.

– Som LO internasjonalt sier: «There are no jobs on a dead planet». En radikal klimapolitikk gir også arbeidsplasser for våre medlemmer.

Han framhever at de bransjene som EL og IT Forbundet representerer, sitter på løsningene som er nødvendige for å få ned klimagassutslippene.

– Ta elektrifisering. Det gir enormt med arbeidsplasser for elektrikere. Du skal opp med ladeinfrastruktur, solcelleanlegg. Alt som skal erstatte den fossile energien. Og vi representerer fornybare næringer. Vannkrafta vår, vindkrafta. Og de digitale løsningene som er en helt nødvendig del av det.

Apropos elektrifisering: Olje- og gassproduksjon står for rundt 30 prosent av Norges CO₂-utslipp. Regjeringen og oljenæringen vil erstatte gassturbiner med kraft fra land, for å kutte utslipp. Denne elektrifiseringen av norsk sokkel vil kunne koste 50 milliarder kroner, ifølge Equinor.

Flere Ap-ordførere har nylig gått ut og kritisert planene om elektrifisering av sokkelen.

EL og IT Forbundet har markert seg som tilhenger av elektrifisering av sokkelen, men det har vært intern strid om dette.

– Er du fortsatt for elektrifisering av sokkelen, Andersen?

– Ja, vi har sagt ja til elektrifisering av sokkelen. Men det er grunn til å nyansere dette, det er mer enn ja eller nei til elektrifisering. Det er 13 felt som i dag har strøm fra land. Det er søkt om utbyggingstillatelse på en del felt, der elektrifisering er en del av søknaden, og som er behandlet. Det er ingen grunn til å reversere det, mener han.

Elektrifisering er først og fremst et tiltak for å få ned de norske klimagassutslippene, framhever Andersen.

– Hvis vi skal oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, kan vi ikke fortsette å ha de utslippene vi har. Alternativet til elektrifisering er nedstengning, hvis vi skal nå klimamålene.

Gamle energikilder, farvel

Det vil være et alvorlig tilbakeslag for det Andersen mener er en helt nødvendig klimaomstilling, å satse bare på gamle energikilder framover.

– Vi må tenke langsiktig og forsere utbyggingen av fornybare energikilder. Det er der en stor del av løsningen ligger.

Andersen oppfordrer til å tenke mer langsiktig enn bare å få ned strømprisen.

– Hvis man klarer å se forbi den situasjonen vi er i akkurat nå, foregår det jo en gigantisk omstilling av europeisk kraftsystem. Man skal fjerne det som er av fossilt element, for å få ned klimagassutslippene. Fornybar energi blir erstatningen. Det er storslagne planer om for eksempel utbygging av havvind. Storbritannia er kommet ganske langt. Mange andre land har store planer rundt det, forklarer han.

I framtida vil det ifølge EL og IT-lederen gi tilgang til store mengder billig og til dels nesten gratis energi.

– Når man produserer sånne mengder vind, vil det være en gunstig situasjon for Norge, som har mye vannkraft. Om ti års tid kan vi importere store mengder billig kraft i perioder på døgnet der det er lavt forbruk i Europa, da kan vi spare våre egne vannkraftressurser til andre perioder.

Svaret på de problemene Norge står oppe i nå, ligger ikke i å isolere oss fra omverdenen, mener EL og IT-lederen.

– Det som nå framstilles som et problem, vil være en unik mulighet på lengre sikt, nemlig å la vind- og vannkraft spille sammen.

Utenlandskablene: – NHO har sviktet

Utenlandskablene til Tyskland og England er hovedforklaringen på de høye strømprisene i Sørvest-Norge. Det sier Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri. Han vedgår at mange, også NHO, kunne ha advart sterkere mot de to siste utenlandskablene

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet mener fortsatt at utenlandskabler er en god idé.

– Ja. Vi har utenlandsforbindelser til en rekke land, det har vi hatt siden begynnelsen på 60-tallet, da vi fikk den første kraftlinjen til Sverige. Så har vi gradvis økt den kapasiteten. Det har vært veldig nyttig for oss.

Å være koblet sammen med flere land og ha utvekslingskapasitet til nabolandene, er viktig for Norges forsyningssikkerhet, mener Andersen.

Han mener likevel det er viktig med en diskusjon om kapasiteten på utvekslingen med andre land.

– EL og IT Forbundet, LO og regjeringen har sagt at det ikke er aktuelt å bygge flere kabler med det første, påpeker han.

Norge må ifølge Andersen høste erfaringer med den kapasiteten landet nå har, med de to siste kablene til Tyskland og England.

– Det er synd at vi fikk en bråstopp i vindkraftutbygginga. Det skjedde dessverre da alle disse her motstanderne begynte å mobilisere så voldsomt. I den situasjonen ville det vært livsfarlig ikke å ha forbindelse til utlandet, poengterer Andersen.

Skryter av regjeringen

EL og IT Forbundet var tidlig ute med forslag om å fjerne momsen på strøm, som et tidlig tiltak da prisen på strøm steg. Regjeringen valgte en annen strategi, som EL og IT-lederen nå skryter av.

– Regjeringens strømstøtteordning er bra. Den har en enkel og ubyråkratisk innretning, den gir betydelige utbetalinger til forbrukerne. Den er også mer forutsigbar.

Tålmodigheten brister i fagbevegelsen. Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, krever maks totalpris på strøm. Sammen med kollega i Fellesforbundet, Jørn Eggum, gir han regjeringen en frist. Husholdningene og industrien må få klar beskjed om støtteordninger når statsbudsjettet legges fram i oktober.

Strømprisen: Nå har LO-forbund fått nok: Gir Støre strøm-frist

Jan Olav Andersen ønsker ikke å kommentere utspillet fra Eggum og Alfheim.

– Jeg har ikke sett noen forslag som har en bedre innretning enn det regjeringen har valgt.

– Næringslivet går som det suser

Mandag møtte LO og NHO regjeringen for å snakke om den ekstreme strømsituasjonen for husholdningene, næringslivet og industrien. Regjeringen ser nå på en støtteordning for bedrifter.

En støtteordning for næringslivet må være mye mer målrettet og treffsikker enn støtteordningen for forbrukerne, krever Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.

– Norsk næringsliv går så det suser. Det mangler arbeidskraft i de fleste bransjer. Det er rekordhøye utbytter og utbetalinger. Aksjekursene er gode. Norge er ikke i den situasjonen at det er behov for å gi massiv støtte til næringslivet.

– Men hva med for eksempel pizzasjappa Mad Love i nabolaget ditt i Oslo, som i sommer har hatt over dobbelt så høye strømregninger som på samme tidspunkt i fjor?

– Jeg er ikke imot at deler av næringslivet trenger støtte, men jeg er imot å sette statskassa ut på gata og la alle forsyne seg, som Hans-Christian Gabrielsen sa i sin tid når det gjaldt covid-støtte, svarer Andersen, som påpeker at deler av næringslivet har tilgang på langsiktige kraftkontrakter.

– Hydro sier de har tilgang på kraft til 2040. Andre vil være i spotpris-markedet, så betaler de prisen for det når spotmarkedet går bananas.

Det er et valg de selv har gjort, understreker Andersen.

– Staten kan ikke ha ordninger som garanterer for alle kostnadsøkninger. Næringslivet er ikke én størrelse i Norge. Noen konkurrerer i et internasjonalt marked, noen produserer i et hjemmemarked. Noen har alternativer, de kan slå av lyset om natta. Andre, som bakere, må sette på ovnene tidlig. De trenger muligens støtte.

– LO har fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte.

– Jeg er enig i alle LOs krav, sier Andersen.

– De vil gi støtte kun til seriøse bedrifter. Hva er en useriøs bedrift?

– Bedrifter som er imot at de ansatte får organisere seg og får tariffavtaler. Det er et viktig kriterium. De må følge spillereglene som gjelder i norsk arbeidsliv.