– Mange har sviktet, også vi i NHO, innrømmer Stein Lier-Hansen.
Jan-Erik Østlie
Strømkrisen
Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene, mener Norsk Industri-sjefen
Stein Lier-Hansen mener konkursene står i kø og at regjeringen må innføre en støtteordning for næringslivet fra 1. september.
yngvil@lomedia.no
Utenlandskablene til Tyskland og England er hovedforklaringen på de høye strømprisene i Sørvest-Norge. Det sier Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri.
Problemet er at Norge har koblet seg til land som har bygd ned sin egen regulerbare kraftkapasitet og som ikke har kontroll på sin energiforsyning, påpeker han.
– Vi kan importere litt kraft fra dem, men vi vet aldri når vi får den krafta, fordi den ikke er regulerbar. Den stammer i hovedsak fra vind.
– Mange har sviktet, også vi
Stein Lier-Hansen vedgår at mange, også NHO, kunne ha advart sterkere mot de to siste utenlandskablene:
– Energi er så viktig for vår nasjonale beredskap, og der har mange sviktet, flere regjeringer og også vi. Vi i NHO kunne også advart sterkere mot de to siste kablene. Vi skal være forsiktige med å være etterpåkloke.
Nå er Lier-Hansen ekstremt bekymret for bedriftene i Norge.
– Dette rammer absolutt hele næringslivet, ikke bare våre medlemsbedrifter, understreker Lier-Hansen.
LO-topp krever granskning: Godkjente Stortinget utenlandskabler på sviktende grunnlag?
– En dårlig planlagt workshop
Stein Lier-Hansen mener regjeringa burde hatt en støtteordning for næringslivet klar 1. september. Han sier dette om møtet mellom regjeringa, NHO og LO mandag denne uka:
– Møtet var en stor skuffelse. Det framsto som en dårlig planlagt workshop. Det kom ingenting konkret ut av det, sier han til FriFagbevegelse.
Han påpeker at problemet med de høye kraftprisene har vart i over ett år, fra mai 2021, og «har gått fra vondt til verre».
Lier-Hansen understreker at NHO allerede i januar ba regjeringa om å lage en strømstøtteordning for næringslivet.
– Regjeringa har hatt sju måneder på seg. Nå konkluderer regjeringa med at de ikke vet hvordan en støtteordning skal utformes. Jeg tror ikke noe på det, sier han.
Han understreker at regjeringa «ikke må lage ordninger som er så kompliserte at ingen kan bruke dem». Lier-Hansen mener støtteordninger for næringslivet burde vært innført fra 1. september.
– Å vente til statsbudsjettet er for lenge når det brenner i låven.
Han forteller at det særlig er bedriftene med et mellomstort strømforbruk som sliter blant medlemsbedriftene i Norsk Industri.
– Alt fra jernstøperier til bedrifter som høyteknologiske bedrifter som lager ladekabler til elbiler, forteller han.
Aktuelt: LO-forbund har fått nok: Gir Støre strøm-frist
– Omfordeling av milliarder
Norsk Industrilederen påpeker at det er staten som virkelig tjener penger på de høye kraftprisene.
– Kraftselskapene betaler enormt, hundretalls milliarder til statskassa. Støtteordninger for næringslivet nå dreier seg om en omfordeling av de milliardene, mener han.
Videre sier han at alle er enige om at vi må ha en støtteordning som er kontrollerbar. En ordning for næringslivet kan ligne den for husholdningene.
– Alle bedriftene som velger å få støtte må selvsagt være forberedt på å bli sett etter i kortene.
Mye delt: Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
– Konkursene står i kø
– Har Norsk Industri oversikt over hvor mange av deres medlemsbedrifter som har problemer som følge av strømprisene?
– Ingen har den fulle oversikten. Men vi vet at ordførerne i over 200 kommuner har slått alarm. Kommunene er redde for å miste bedrifter, arbeidsplasser og skatteinntekter.
– Konkursene står i kø, advarer han om.
Bedrifter vil flytte nordover
– Har Norsk Industri medlemsbedrifter som vurderer å flytte virksomheten sin til Nord- og Midt-Norge for å få strømutgiftene sine ned?
– Ja, vi hører både om bedrifter som vurderer å flytte nordover og som planlegger nye investeringer nordpå, svarer Lier-Hansen.
– De fleste av oss skjønner at dette blir verre utover høsten og vinteren. Vi må få en støtteordning som hindrer at deler av næringslivet kaster kortene.
LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger: – Det haster, men ikke så mye at man kan hive fornuften over båten
Kraftprisene gir ulike konkurransevilkår
Han viser også til at de ekstremt høye strømprisene i Sørvest-Norge og de mye lavere strømprisene i Midt- og Nord-Norge skaper ulike konkurransevilkår for bedriftene.
– Vi ønsker de samme rammebetingelsene for næringslivet.
Lier-Hansen viser for eksempel til bryggeriet Aas i Drammen som konkurrerer med Mack i Tromsø.
– Det er en håpløs konkurransesituasjon. Det går ikke, sier han.
Regjeringa vil begrense krafteksporten
«Når vannstanden faller i magasinene, og da spesielt i de viktige flerårsmagasinene, til et kritisk lavt nivå, så skal eksporten begrenses, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB tidligere denne uka.
«Vi skal jobbe ut rammene for en slik styringsmekanisme i løpet av uka, så nøyaktig hvordan den kommer til å bli, må jeg få komme tilbake til», sa han.
– Hva tenker du om det Aasland sa – er det nettopp det du har krevd?
– Ja, jeg har bedt om en handlingsregel for det, svarer Lier-Hansen, og utdyper:
– En handlingsregel må legge til grunn en fortløpende vurdering av vannstanden i magasinene.
Lier-Hansen understreker: – Norge har full selvråderett over våre naturressurser, inkludert vann.
– Hvis det ikke kommer snø, og snøen er tørr med lite vann, da må kraftselskapene pålegges å redusere eksporten. Vi må da produsere for forbruk i Norge, og ikke for eksport.
Han forklarer at snøen er viktigst fordi den avgjør vannfyllingsgraden.
– Er det lite snø, må alarmklokkene ringe. Mye regnvær om våren og sommeren kan ikke erstatte lite snø. Og motsatt, hvis det blir en vinter rik på snø, kan du kjøre hardere, fordi du veit at vannet kommer tilbake når snøen smelter til våren.
Det må fortløpende vurderes om det blir en vinter som er rik eller fattig på snø, i en situasjon med lav fyllingsgrad når vinteren setter inn.
Han legger til: Kraftselskapene har sørget for at vi får data om vannstanden hver eneste dag.
– En begrensning av krafteksporten, handler det først og fremst om å sikre nok kraft?
– Ja, for å sikre kraftbalanse, og gjennomføre det grønne skiftet. Alle land i EU skjønner at vi må sikre krafta vår. Norge er i en dårlig posisjon, fordi vi ikke har andre reserver enn flerårsmagasinene for vann. Andre land har både atomkraft og kull. Norge har ikke det.
Debatt: «Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
Hvordan få ned strømprisen?
– Kan regjeringa gjøre noe for å få ned kraftprisen? I så fall hva?
– Det viktigste er å øke produksjonen av grønne elektroner, altså elektrisk kraft uten å slippe ut klimagasser. I tillegg må vi forvalte våre vannmagasiner slik at vi alltid har nok regulerbar kraft til eget forbruk, mener Lier-Hansen.
Han påpeker at de høye prisene er en konsekvens av energimangel. Er det lav etterspørsel etter energi, går prisen ned.
– Smitteeffekten av høye kraftpriser i Europa øker når vannmagasinene våre er tomme.
– Vi må sørge for å sikre vannfyllingsgraden i magasinene. Hadde vi allerede hatt en handlingsregel på plass for dette for to år siden, hadde vi ikke vært i denne situasjonen nå i Sør-Norge, mener Norsk Industrilederen.
Risiko for strømrasjonering
Olje- og energiminister Terje Aasland understreker at eventuell strømrasjonering ikke skal ramme husholdningene, men næringslivet.
Dersom Norge havner i en slik situasjon, vil det trolig være snakk om et begrenset område av landet, noen dager eller få uker i april/mai, og primært ha virkning for næringslivet.
Slik er regelverket, nedfelt i en egen forskrift som heter SAKS.
– Hvis det er lite snø i fjellet i nedslagsfeltet, da må man rasjonere, og i de tilfellene er det prosessindustrien som må stenge ned. Det skjedde i 2002 og 2003, og i 2008–09. Nå er det oftere tilfeller av ekstreme værforhold, påpeker Stein Lier-Hansen.
Kommentar: «Var det umulig for våre politikere å skue konsekvensene av omleggingen av energipolitikken?»
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Gorm Kallestad / NTB