Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Utenlandskablene til Tyskland og England er hovedforklaringen på de høye strømprisene i Sørvest-Norge. Det sier Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri.

Problemet er at Norge har koblet seg til land som har bygd ned sin egen regulerbare kraftkapasitet og som ikke har kontroll på sin energiforsyning, påpeker han.

– Vi kan importere litt kraft fra dem, men vi vet aldri når vi får den krafta, fordi den ikke er regulerbar. Den stammer i hovedsak fra vind.

– Mange har sviktet, også vi

Stein Lier-Hansen vedgår at mange, også NHO, kunne ha advart sterkere mot de to siste utenlandskablene:

– Energi er så viktig for vår nasjonale beredskap, og der har mange sviktet, flere regjeringer og også vi. Vi i NHO kunne også advart sterkere mot de to siste kablene. Vi skal være forsiktige med å være etterpåkloke.

Nå er Lier-Hansen ekstremt bekymret for bedriftene i Norge.

– Dette rammer absolutt hele næringslivet, ikke bare våre medlemsbedrifter, understreker Lier-Hansen.

LO-topp krever granskning: Godkjente Stortinget utenlandskabler på sviktende grunnlag?

– En dårlig planlagt workshop

Stein Lier-Hansen mener regjeringa burde hatt en støtteordning for næringslivet klar 1. september. Han sier dette om møtet mellom regjeringa, NHO og LO mandag denne uka:

– Møtet var en stor skuffelse. Det framsto som en dårlig planlagt workshop. Det kom ingenting konkret ut av det, sier han til FriFagbevegelse.

Han påpeker at problemet med de høye kraftprisene har vart i over ett år, fra mai 2021, og «har gått fra vondt til verre».

Lier-Hansen understreker at NHO allerede i januar ba regjeringa om å lage en strømstøtteordning for næringslivet.

– Regjeringa har hatt sju måneder på seg. Nå konkluderer regjeringa med at de ikke vet hvordan en støtteordning skal utformes. Jeg tror ikke noe på det, sier han.

Han understreker at regjeringa «ikke må lage ordninger som er så kompliserte at ingen kan bruke dem». Lier-Hansen mener støtteordninger for næringslivet burde vært innført fra 1. september.

– Å vente til statsbudsjettet er for lenge når det brenner i låven.

Han forteller at det særlig er bedriftene med et mellomstort strømforbruk som sliter blant medlemsbedriftene i Norsk Industri.

– Alt fra jernstøperier til bedrifter som høyteknologiske bedrifter som lager ladekabler til elbiler, forteller han.

Aktuelt: LO-forbund har fått nok: Gir Støre strøm-frist

– Omfordeling av milliarder

Norsk Industrilederen påpeker at det er staten som virkelig tjener penger på de høye kraftprisene.

– Kraftselskapene betaler enormt, hundretalls milliarder til statskassa. Støtteordninger for næringslivet nå dreier seg om en omfordeling av de milliardene, mener han.

Videre sier han at alle er enige om at vi må ha en støtteordning som er kontrollerbar. En ordning for næringslivet kan ligne den for husholdningene.

– Alle bedriftene som velger å få støtte må selvsagt være forberedt på å bli sett etter i kortene.

Mye delt: Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

– Konkursene står i kø

– Har Norsk Industri oversikt over hvor mange av deres medlemsbedrifter som har problemer som følge av strømprisene?

– Ingen har den fulle oversikten. Men vi vet at ordførerne i over 200 kommuner har slått alarm. Kommunene er redde for å miste bedrifter, arbeidsplasser og skatteinntekter.

– Konkursene står i kø, advarer han om.

Bedrifter vil flytte nordover

– Har Norsk Industri medlemsbedrifter som vurderer å flytte virksomheten sin til Nord- og Midt-Norge for å få strømutgiftene sine ned?

– Ja, vi hører både om bedrifter som vurderer å flytte nordover og som planlegger nye investeringer nordpå, svarer Lier-Hansen.

– De fleste av oss skjønner at dette blir verre utover høsten og vinteren. Vi må få en støtteordning som hindrer at deler av næringslivet kaster kortene.

LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger: – Det haster, men ikke så mye at man kan hive fornuften over båten

Kraftprisene gir ulike konkurransevilkår

Han viser også til at de ekstremt høye strømprisene i Sørvest-Norge og de mye lavere strømprisene i Midt- og Nord-Norge skaper ulike konkurransevilkår for bedriftene.

– Vi ønsker de samme rammebetingelsene for næringslivet.

Lier-Hansen viser for eksempel til bryggeriet Aas i Drammen som konkurrerer med Mack i Tromsø.

– Det er en håpløs konkurransesituasjon. Det går ikke, sier han.

Regjeringa vil begrense krafteksporten

«Når vannstanden faller i magasinene, og da spesielt i de viktige flerårsmagasinene, til et kritisk lavt nivå, så skal eksporten begrenses, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB tidligere denne uka.

«Vi skal jobbe ut rammene for en slik styringsmekanisme i løpet av uka, så nøyaktig hvordan den kommer til å bli, må jeg få komme tilbake til», sa han.

– Hva tenker du om det Aasland sa – er det nettopp det du har krevd?

– Ja, jeg har bedt om en handlingsregel for det, svarer Lier-Hansen, og utdyper:

– En handlingsregel må legge til grunn en fortløpende vurdering av vannstanden i magasinene.

Lier-Hansen understreker: – Norge har full selvråderett over våre naturressurser, inkludert vann.

– Hvis det ikke kommer snø, og snøen er tørr med lite vann, da må kraftselskapene pålegges å redusere eksporten. Vi må da produsere for forbruk i Norge, og ikke for eksport.

Han forklarer at snøen er viktigst fordi den avgjør vannfyllingsgraden.

– Er det lite snø, må alarmklokkene ringe. Mye regnvær om våren og sommeren kan ikke erstatte lite snø. Og motsatt, hvis det blir en vinter rik på snø, kan du kjøre hardere, fordi du veit at vannet kommer tilbake når snøen smelter til våren.

Det må fortløpende vurderes om det blir en vinter som er rik eller fattig på snø, i en situasjon med lav fyllingsgrad når vinteren setter inn.

Han legger til: Kraftselskapene har sørget for at vi får data om vannstanden hver eneste dag.

– En begrensning av krafteksporten, handler det først og fremst om å sikre nok kraft?

– Ja, for å sikre kraftbalanse, og gjennomføre det grønne skiftet. Alle land i EU skjønner at vi må sikre krafta vår. Norge er i en dårlig posisjon, fordi vi ikke har andre reserver enn flerårsmagasinene for vann. Andre land har både atomkraft og kull. Norge har ikke det.

Debatt: «Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Hvordan få ned strømprisen?

– Kan regjeringa gjøre noe for å få ned kraftprisen? I så fall hva?

– Det viktigste er å øke produksjonen av grønne elektroner, altså elektrisk kraft uten å slippe ut klimagasser. I tillegg må vi forvalte våre vannmagasiner slik at vi alltid har nok regulerbar kraft til eget forbruk, mener Lier-Hansen.

Han påpeker at de høye prisene er en konsekvens av energimangel. Er det lav etterspørsel etter energi, går prisen ned.

– Smitteeffekten av høye kraftpriser i Europa øker når vannmagasinene våre er tomme.

– Vi må sørge for å sikre vannfyllingsgraden i magasinene. Hadde vi allerede hatt en handlingsregel på plass for dette for to år siden, hadde vi ikke vært i denne situasjonen nå i Sør-Norge, mener Norsk Industrilederen.

Risiko for strømrasjonering

Olje- og energiminister Terje Aasland understreker at eventuell strømrasjonering ikke skal ramme husholdningene, men næringslivet.

Dersom Norge havner i en slik situasjon, vil det trolig være snakk om et begrenset område av landet, noen dager eller få uker i april/mai, og primært ha virkning for næringslivet.

Slik er regelverket, nedfelt i en egen forskrift som heter SAKS.

– Hvis det er lite snø i fjellet i nedslagsfeltet, da må man rasjonere, og i de tilfellene er det prosessindustrien som må stenge ned. Det skjedde i 2002 og 2003, og i 2008–09. Nå er det oftere tilfeller av ekstreme værforhold, påpeker Stein Lier-Hansen.

Kommentar: «Var det umulig for våre politikere å skue konsekvensene av omleggingen av energipolitikken?»