JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Mange har sviktet, også vi i NHO, innrømmer Stein Lier-Hansen.

– Mange har sviktet, også vi i NHO, innrømmer Stein Lier-Hansen.

Jan-Erik Østlie

Strømkrisen

Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene, mener Norsk Industri-sjefen

Stein Lier-Hansen mener konkursene står i kø og at regjeringen må innføre en støtteordning for næringslivet fra 1. september.



10.08.2022
13:09
13.09.2022 15:08

yngvil@lomedia.no

Utenlandskablene til Tyskland og England er hovedforklaringen på de høye strømprisene i Sørvest-Norge. Det sier Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri.

Problemet er at Norge har koblet seg til land som har bygd ned sin egen regulerbare kraftkapasitet og som ikke har kontroll på sin energiforsyning, påpeker han.

– Vi kan importere litt kraft fra dem, men vi vet aldri når vi får den krafta, fordi den ikke er regulerbar. Den stammer i hovedsak fra vind.

– Mange har sviktet, også vi

Stein Lier-Hansen vedgår at mange, også NHO, kunne ha advart sterkere mot de to siste utenlandskablene:

– Energi er så viktig for vår nasjonale beredskap, og der har mange sviktet, flere regjeringer og også vi. Vi i NHO kunne også advart sterkere mot de to siste kablene. Vi skal være forsiktige med å være etterpåkloke.

Nå er Lier-Hansen ekstremt bekymret for bedriftene i Norge.

– Dette rammer absolutt hele næringslivet, ikke bare våre medlemsbedrifter, understreker Lier-Hansen.

LO-topp krever granskning: Godkjente Stortinget utenlandskabler på sviktende grunnlag?

– En dårlig planlagt workshop

Stein Lier-Hansen mener regjeringa burde hatt en støtteordning for næringslivet klar 1. september. Han sier dette om møtet mellom regjeringa, NHO og LO mandag denne uka:

– Møtet var en stor skuffelse. Det framsto som en dårlig planlagt workshop. Det kom ingenting konkret ut av det, sier han til FriFagbevegelse.

Han påpeker at problemet med de høye kraftprisene har vart i over ett år, fra mai 2021, og «har gått fra vondt til verre».

Lier-Hansen understreker at NHO allerede i januar ba regjeringa om å lage en strømstøtteordning for næringslivet.

– Regjeringa har hatt sju måneder på seg. Nå konkluderer regjeringa med at de ikke vet hvordan en støtteordning skal utformes. Jeg tror ikke noe på det, sier han.

Han understreker at regjeringa «ikke må lage ordninger som er så kompliserte at ingen kan bruke dem». Lier-Hansen mener støtteordninger for næringslivet burde vært innført fra 1. september.

– Å vente til statsbudsjettet er for lenge når det brenner i låven.

Han forteller at det særlig er bedriftene med et mellomstort strømforbruk som sliter blant medlemsbedriftene i Norsk Industri.

– Alt fra jernstøperier til bedrifter som høyteknologiske bedrifter som lager ladekabler til elbiler, forteller han.

Aktuelt: LO-forbund har fått nok: Gir Støre strøm-frist

– Omfordeling av milliarder

Norsk Industrilederen påpeker at det er staten som virkelig tjener penger på de høye kraftprisene.

– Kraftselskapene betaler enormt, hundretalls milliarder til statskassa. Støtteordninger for næringslivet nå dreier seg om en omfordeling av de milliardene, mener han.

Videre sier han at alle er enige om at vi må ha en støtteordning som er kontrollerbar. En ordning for næringslivet kan ligne den for husholdningene.

– Alle bedriftene som velger å få støtte må selvsagt være forberedt på å bli sett etter i kortene.

Mye delt: Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

– Konkursene står i kø

Har Norsk Industri oversikt over hvor mange av deres medlemsbedrifter som har problemer som følge av strømprisene?

– Ingen har den fulle oversikten. Men vi vet at ordførerne i over 200 kommuner har slått alarm. Kommunene er redde for å miste bedrifter, arbeidsplasser og skatteinntekter.

– Konkursene står i kø, advarer han om.

Bedrifter vil flytte nordover

Har Norsk Industri medlemsbedrifter som vurderer å flytte virksomheten sin til Nord- og Midt-Norge for å få strømutgiftene sine ned?

– Ja, vi hører både om bedrifter som vurderer å flytte nordover og som planlegger nye investeringer nordpå, svarer Lier-Hansen.

– De fleste av oss skjønner at dette blir verre utover høsten og vinteren. Vi må få en støtteordning som hindrer at deler av næringslivet kaster kortene.

LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger: – Det haster, men ikke så mye at man kan hive fornuften over båten

Kraftprisene gir ulike konkurransevilkår

Han viser også til at de ekstremt høye strømprisene i Sørvest-Norge og de mye lavere strømprisene i Midt- og Nord-Norge skaper ulike konkurransevilkår for bedriftene.

– Vi ønsker de samme rammebetingelsene for næringslivet.

Lier-Hansen viser for eksempel til bryggeriet Aas i Drammen som konkurrerer med Mack i Tromsø.

– Det er en håpløs konkurransesituasjon. Det går ikke, sier han.

Regjeringa vil begrense krafteksporten

«Når vannstanden faller i magasinene, og da spesielt i de viktige flerårsmagasinene, til et kritisk lavt nivå, så skal eksporten begrenses, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB tidligere denne uka.

«Vi skal jobbe ut rammene for en slik styringsmekanisme i løpet av uka, så nøyaktig hvordan den kommer til å bli, må jeg få komme tilbake til», sa han.

Hva tenker du om det Aasland sa – er det nettopp det du har krevd?

– Ja, jeg har bedt om en handlingsregel for det, svarer Lier-Hansen, og utdyper:

– En handlingsregel må legge til grunn en fortløpende vurdering av vannstanden i magasinene.

Lier-Hansen understreker: – Norge har full selvråderett over våre naturressurser, inkludert vann.

– Hvis det ikke kommer snø, og snøen er tørr med lite vann, da må kraftselskapene pålegges å redusere eksporten. Vi må da produsere for forbruk i Norge, og ikke for eksport.

Han forklarer at snøen er viktigst fordi den avgjør vannfyllingsgraden.

– Er det lite snø, må alarmklokkene ringe. Mye regnvær om våren og sommeren kan ikke erstatte lite snø. Og motsatt, hvis det blir en vinter rik på snø, kan du kjøre hardere, fordi du veit at vannet kommer tilbake når snøen smelter til våren.

Det må fortløpende vurderes om det blir en vinter som er rik eller fattig på snø, i en situasjon med lav fyllingsgrad når vinteren setter inn.

Han legger til: Kraftselskapene har sørget for at vi får data om vannstanden hver eneste dag.

En begrensning av krafteksporten, handler det først og fremst om å sikre nok kraft?

– Ja, for å sikre kraftbalanse, og gjennomføre det grønne skiftet. Alle land i EU skjønner at vi må sikre krafta vår. Norge er i en dårlig posisjon, fordi vi ikke har andre reserver enn flerårsmagasinene for vann. Andre land har både atomkraft og kull. Norge har ikke det.

Debatt: «Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Hvordan få ned strømprisen?

Kan regjeringa gjøre noe for å få ned kraftprisen? I så fall hva?

– Det viktigste er å øke produksjonen av grønne elektroner, altså elektrisk kraft uten å slippe ut klimagasser. I tillegg må vi forvalte våre vannmagasiner slik at vi alltid har nok regulerbar kraft til eget forbruk, mener Lier-Hansen.

Han påpeker at de høye prisene er en konsekvens av energimangel. Er det lav etterspørsel etter energi, går prisen ned.

– Smitteeffekten av høye kraftpriser i Europa øker når vannmagasinene våre er tomme.

– Vi må sørge for å sikre vannfyllingsgraden i magasinene. Hadde vi allerede hatt en handlingsregel på plass for dette for to år siden, hadde vi ikke vært i denne situasjonen nå i Sør-Norge, mener Norsk Industrilederen.

Risiko for strømrasjonering

Olje- og energiminister Terje Aasland understreker at eventuell strømrasjonering ikke skal ramme husholdningene, men næringslivet.

Dersom Norge havner i en slik situasjon, vil det trolig være snakk om et begrenset område av landet, noen dager eller få uker i april/mai, og primært ha virkning for næringslivet.

Slik er regelverket, nedfelt i en egen forskrift som heter SAKS.

– Hvis det er lite snø i fjellet i nedslagsfeltet, da må man rasjonere, og i de tilfellene er det prosessindustrien som må stenge ned. Det skjedde i 2002 og 2003, og i 2008–09. Nå er det oftere tilfeller av ekstreme værforhold, påpeker Stein Lier-Hansen.

Kommentar: «Var det umulig for våre politikere å skue konsekvensene av omleggingen av energipolitikken?»

10.08.2022
13:09
13.09.2022 15:08



Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

Ole Palmstrøm

Spekter-oppgjøret er ferdig – mye tidligere enn vanlig

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»


Flere saker