Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

LO-sekretær Are Tomasgard er medlem av regjeringens nyoppnevnte energikommisjon. Han mener det er sjokkerende at Statnett nå varsler at vi knapt har kraftoverskudd i Norge i normalår, når tidligere analyser sier det stikk motsatte.

Ifølge Statnett, som er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet, vil Sør-Norge få et underskudd på kraft fra 2026.

– Om vi fortsetter dagens forbruk, og om alle planene om å etablere nye virksomheter som trenger mye kraft realiseres, vil kraftoverskuddet vi har i Norge gradvis bli borte, lyder budskapet derfra.

– Må komme til bunns i dette

Are Tomasgard mener dette setter de to siste utenlandskablene i et spesielt lys.

Ifølge de samme miljøene kunne kablene til Tyskland og England bygges nettopp fordi det ville bli et stort kraftoverskudd i Norge i framtida. I tillegg varslet de samme miljøene at strømprisen bare ville øke med et øre eller to, når utenlandskablene kom.

I en undersøkelse publisert i Aftenposten nylig, fikk utenlandskablene høyest score når folk skulle fortelle hvorfor de trodde strømprisen var blitt så høy.

– Hvorfor ble kablene bygget, hva var tanken bak og hva var forventningene? spør Tomasgard.

– Bygde politikerne avgjørelsen på helt feil grunnlag? spør han videre.

LO, Industri Energi og ham selv advarte mot konsekvensene av kablene, men ble ikke hørt.

– Nå ser vi konsekvensene for folket. Derfor synes jeg det viktig å få på bordet hvilket grunnlag som lå bak beslutningen. Ble det fattet vedtak på sviktende grunnlag, til tross for at flere var kritiske? Var det bevisst eller ubevisst? Det er ikke min jobb å dømme. Men vi må komme til bunns i dette, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Nettleien øker så snart strømstøtten er over

– Analysene var feil

Da de to siste kraftkablene til Tyskland og Storbritannia ble vedtatt, var NVE, Statnett og en samlet kraftbransje bekymret for det enorme kraftoverskuddet vi ville få, som i 2012/14 ble estimert til å bli over 40 TWh rundt 2020.

– Nå har vi fasiten: Alle analysene var feil, hevder Are Tomasgard.

Han mener dette er så alvorlig at Riksrevisjonen bør vurdere å granske forutsetningene som ble lagt til grunn for konsesjonene til de to siste kablene – og om vedtakene ble fattet på sviktende grunnlag.

Han kommer med en kraftsalve på Facebook-profilen sin:

– Nå må vi komme oss gjennom dette på en måte som sikrer elektrifisering både på land og havet – samtidig som vi utvikler fastlandsindustrien. Det må lages rammevilkår og ordninger som sikrer at vi ikke bremser opp og mister arbeidsplasser, men sikrer eksisterende og utvikler nye arbeidsplasser, mener Tomasgard.

Og ikke minst:

– Selv om vi i en overgangsperiode får knapt med kraft, må vi sikre industri og husholdninger forutsigbare, rimelige strømkostnader. Vi må stoppe kabler som fører til ytterligere eksport, og vi må raskt øke kraftproduksjonen, mener LO-sekretæren.

Aktuelt: Økt elavgift spiser opp Statnett-rabatt

– Blir krevende

Are Tomasgard er klar over at dette blir krevende. Han mener vi nå må lære. Spesielt når en samlet ekspertise klarte å bomme så mye i analysene sine.

Han vil ikke ta stilling til om de som kjørte analysene, skal stilles til ansvar. Men i Riksrevisjonens rapport, datert 8. november 2016, får Statnett kraftig kritikk:

• «Det er variasjon i kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene»

• «– relevant informasjon kommer ikke alltid tydelig fram i beslutningsgrunnlaget Statnett utarbeider samfunnsøkonomiske analyser til»

• «– analysene varierer i framstilling og detaljeringsgrad»

• «I en del analyser er det ikke klart hvilke virkninger som er inkludert, eller hvordan virkningene er verdsatt.»

Tomasgard vil forsikre seg om at vi aldri mer bygger avgjørende beslutninger i energipolitikken på sviktende grunnlag. Derfor mener han at det må på plass en granskning.

– Og det holder ikke med en rapport fra 2016. Vi kan få mange svar i dag som vi ikke hadde i 2016. At det må hentes inn kunnskap når det gjelder det som lå til grunn for kablene, er ikke mer enn rett og rimelig, mener han.

Han merker selv et stort trykk og en stor forventning til arbeidet i «Energikommisjonen».

– Jeg er opptatt av å løse utfordrende. Jeg skal gjøre mitt beste for å leve opp til alle forventninger som finnes. Men det er forskjell på en revisjon og en kommisjon. Energikommisjonen bør ikke bli en granskingskommisjon, men en kommisjon som ser på løsninger og fremtiden, poengterer han.

Kommentar: «Vi bør få lik strømpris i hele landet»

Lett å være etterpåklok

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette, sier til FriFagbevegelse at analyser alltid er enklere i etterkant, enn når de skal se på en framtid med mange usikre faktorer.

– Da kablene ble besluttet, er det riktig at det var forventet en vekst i kraftproduksjonen og dermed kraftoverskuddet. Denne veksten har blitt langt mindre etter at det ble politisk besluttet å stanse behandlingen av vindkraft. Det skandinaviske kraftoverskuddet fortsetter derimot å vokse på grunn av fortsatt vindkraftutbygging i blant annet Sverige. Det har også kommet til mye ny kraftproduksjon i Norge i denne perioden, sier han i en kommentar til FriFagbevegelse.  

Samtidig vil veksten i forbruket være mye større de kommende årene enn det noen hadde forutsett, og planene for elektrifisering av flere sektorer gjennomføres som planlagt, forklarer Glette.

– Kombinasjonen av disse faktorene betyr selvsagt at virkeligheten blir litt annerledes enn det man så for seg den gangen. Vi har likevel et solid kraftoverskudd i dag, selv om utviklingen videre krever at det kommer på plass ny kraftproduksjon for at det overskuddet skal bestå, legger han til.

Ifølge kommunikasjonsdirektøren er det at kraftforbruket nå vokser, tegn på en veldig positiv utvikling, hvor ny industri kommer til og stadig større deler av samfunnet blir elektrifisert.

– Samtidig er det klart at mer forbruk av kraft krever mer produksjon av kraft. Det nordiske kraftoverskuddet vokser og vi ser at planene om økt produksjon nå er i ferd med å materialisere seg gjennom en satsing på havvind. Det er likevel behov for mer kraftproduksjon i årene som kommer, sier Henrik Glette.

Aktuelt: Strømpris og renteøkninger kan føre til heftige lønnskrav. Nå krever Listhaug hjelpepakke

– Vanskelig å spå

Glette minner om at det er vanskelig å spå, spesielt om framtida.

– Våre analyser baserer seg på den informasjonen som er tilgjengelig og forventet utvikling. At det ble store endringer i forutsetningene for disse analysene betyr ikke at de var feil.

Samtidig er kablene viktige også i tiden som kommer, poengterer kommunikasjonsdirektøren.

– I møte med en kraftbalanse som nærmer seg null, blir det stadig viktigere å være koblet sammen med landene rundt oss. Det har kommet mye ny kraftproduksjon siden kablene fikk konsesjon. Forutsetningen om at kablene skulle komme har vært en viktig del av investeringsbeslutningene for store deler av disse investeringene, sier Henrik Glette til FriFagbevegelse.