JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LO-sekretær Are Tomasgard.

LO-sekretær Are Tomasgard.

Jan-Erik Østlie

Strømprisene

Godkjente Stortinget utenlandskabler på sviktende grunnlag? LO-topp krever granskning

Ekspertene som spådde enormt kraftoverskudd før kablene ble godkjent, varsler nå underskudd. Analyser er alltid enklere i etterkant, svarer Statnett.



18.02.2022
13:54
22.02.2022 10:10

helge@lomedia.no

LO-sekretær Are Tomasgard er medlem av regjeringens nyoppnevnte energikommisjon. Han mener det er sjokkerende at Statnett nå varsler at vi knapt har kraftoverskudd i Norge i normalår, når tidligere analyser sier det stikk motsatte.

Ifølge Statnett, som er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet, vil Sør-Norge få et underskudd på kraft fra 2026.

– Om vi fortsetter dagens forbruk, og om alle planene om å etablere nye virksomheter som trenger mye kraft realiseres, vil kraftoverskuddet vi har i Norge gradvis bli borte, lyder budskapet derfra.

– Må komme til bunns i dette

Are Tomasgard mener dette setter de to siste utenlandskablene i et spesielt lys.

Ifølge de samme miljøene kunne kablene til Tyskland og England bygges nettopp fordi det ville bli et stort kraftoverskudd i Norge i framtida. I tillegg varslet de samme miljøene at strømprisen bare ville øke med et øre eller to, når utenlandskablene kom.

I en undersøkelse publisert i Aftenposten nylig, fikk utenlandskablene høyest score når folk skulle fortelle hvorfor de trodde strømprisen var blitt så høy.

– Hvorfor ble kablene bygget, hva var tanken bak og hva var forventningene? spør Tomasgard.

– Bygde politikerne avgjørelsen på helt feil grunnlag? spør han videre.

LO, Industri Energi og ham selv advarte mot konsekvensene av kablene, men ble ikke hørt.

– Nå ser vi konsekvensene for folket. Derfor synes jeg det viktig å få på bordet hvilket grunnlag som lå bak beslutningen. Ble det fattet vedtak på sviktende grunnlag, til tross for at flere var kritiske? Var det bevisst eller ubevisst? Det er ikke min jobb å dømme. Men vi må komme til bunns i dette, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Nettleien øker så snart strømstøtten er over

– Analysene var feil

Da de to siste kraftkablene til Tyskland og Storbritannia ble vedtatt, var NVE, Statnett og en samlet kraftbransje bekymret for det enorme kraftoverskuddet vi ville få, som i 2012/14 ble estimert til å bli over 40 TWh rundt 2020.

– Nå har vi fasiten: Alle analysene var feil, hevder Are Tomasgard.

Han mener dette er så alvorlig at Riksrevisjonen bør vurdere å granske forutsetningene som ble lagt til grunn for konsesjonene til de to siste kablene – og om vedtakene ble fattet på sviktende grunnlag.

Han kommer med en kraftsalve på Facebook-profilen sin:

– Nå må vi komme oss gjennom dette på en måte som sikrer elektrifisering både på land og havet – samtidig som vi utvikler fastlandsindustrien. Det må lages rammevilkår og ordninger som sikrer at vi ikke bremser opp og mister arbeidsplasser, men sikrer eksisterende og utvikler nye arbeidsplasser, mener Tomasgard.

Og ikke minst:

– Selv om vi i en overgangsperiode får knapt med kraft, må vi sikre industri og husholdninger forutsigbare, rimelige strømkostnader. Vi må stoppe kabler som fører til ytterligere eksport, og vi må raskt øke kraftproduksjonen, mener LO-sekretæren.

Aktuelt: Økt elavgift spiser opp Statnett-rabatt

– Blir krevende

Are Tomasgard er klar over at dette blir krevende. Han mener vi nå må lære. Spesielt når en samlet ekspertise klarte å bomme så mye i analysene sine.

Han vil ikke ta stilling til om de som kjørte analysene, skal stilles til ansvar. Men i Riksrevisjonens rapport, datert 8. november 2016, får Statnett kraftig kritikk:

• «Det er variasjon i kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene»

• «– relevant informasjon kommer ikke alltid tydelig fram i beslutningsgrunnlaget Statnett utarbeider samfunnsøkonomiske analyser til»

• «– analysene varierer i framstilling og detaljeringsgrad»

• «I en del analyser er det ikke klart hvilke virkninger som er inkludert, eller hvordan virkningene er verdsatt.»

Tomasgard vil forsikre seg om at vi aldri mer bygger avgjørende beslutninger i energipolitikken på sviktende grunnlag. Derfor mener han at det må på plass en granskning.

– Og det holder ikke med en rapport fra 2016. Vi kan få mange svar i dag som vi ikke hadde i 2016. At det må hentes inn kunnskap når det gjelder det som lå til grunn for kablene, er ikke mer enn rett og rimelig, mener han.

Han merker selv et stort trykk og en stor forventning til arbeidet i «Energikommisjonen».

– Jeg er opptatt av å løse utfordrende. Jeg skal gjøre mitt beste for å leve opp til alle forventninger som finnes. Men det er forskjell på en revisjon og en kommisjon. Energikommisjonen bør ikke bli en granskingskommisjon, men en kommisjon som ser på løsninger og fremtiden, poengterer han.

Kommentar: «Vi bør få lik strømpris i hele landet»

Lett å være etterpåklok

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette, sier til FriFagbevegelse at analyser alltid er enklere i etterkant, enn når de skal se på en framtid med mange usikre faktorer.

– Da kablene ble besluttet, er det riktig at det var forventet en vekst i kraftproduksjonen og dermed kraftoverskuddet. Denne veksten har blitt langt mindre etter at det ble politisk besluttet å stanse behandlingen av vindkraft. Det skandinaviske kraftoverskuddet fortsetter derimot å vokse på grunn av fortsatt vindkraftutbygging i blant annet Sverige. Det har også kommet til mye ny kraftproduksjon i Norge i denne perioden, sier han i en kommentar til FriFagbevegelse.  

Samtidig vil veksten i forbruket være mye større de kommende årene enn det noen hadde forutsett, og planene for elektrifisering av flere sektorer gjennomføres som planlagt, forklarer Glette.

– Kombinasjonen av disse faktorene betyr selvsagt at virkeligheten blir litt annerledes enn det man så for seg den gangen. Vi har likevel et solid kraftoverskudd i dag, selv om utviklingen videre krever at det kommer på plass ny kraftproduksjon for at det overskuddet skal bestå, legger han til.

Ifølge kommunikasjonsdirektøren er det at kraftforbruket nå vokser, tegn på en veldig positiv utvikling, hvor ny industri kommer til og stadig større deler av samfunnet blir elektrifisert.

– Samtidig er det klart at mer forbruk av kraft krever mer produksjon av kraft. Det nordiske kraftoverskuddet vokser og vi ser at planene om økt produksjon nå er i ferd med å materialisere seg gjennom en satsing på havvind. Det er likevel behov for mer kraftproduksjon i årene som kommer, sier Henrik Glette.

Aktuelt: Strømpris og renteøkninger kan føre til heftige lønnskrav. Nå krever Listhaug hjelpepakke

– Vanskelig å spå

Glette minner om at det er vanskelig å spå, spesielt om framtida.

– Våre analyser baserer seg på den informasjonen som er tilgjengelig og forventet utvikling. At det ble store endringer i forutsetningene for disse analysene betyr ikke at de var feil.

Samtidig er kablene viktige også i tiden som kommer, poengterer kommunikasjonsdirektøren.

– I møte med en kraftbalanse som nærmer seg null, blir det stadig viktigere å være koblet sammen med landene rundt oss. Det har kommet mye ny kraftproduksjon siden kablene fikk konsesjon. Forutsetningen om at kablene skulle komme har vært en viktig del av investeringsbeslutningene for store deler av disse investeringene, sier Henrik Glette til FriFagbevegelse.

18.02.2022
13:54
22.02.2022 10:10



Mest lest

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

Ole Palmstrøm

Spekter-oppgjøret er ferdig – mye tidligere enn vanlig

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

Debatt

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Ole Palmstrøm

«Bruken av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken er farlig»

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.  (Illustrasjonsfoto)

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Ekstraskatt på laks og kraft vil gi titalls milliarder i statskassa


Flere saker