KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– De som kaller gjerningsmannen for gal tar grundig feil. Han hadde planlagt dette, han hadde et politisk mål, sier AUF-leder Mani Hussaini. Han viser tillitsvalgte i EL og IT Forbundet rundt på Utøya snart fem år etter den svarte dagen da 69 unge AUFere og støttespillere på Utøya og åtte mennesker i regjeringskvartalet mistet livet.

Mani er ikke i tvil, Utøya skal tas tilbake. Et nytt administrasjonsbygg og et topp moderne konferanselokale med alle fasiliteter er allerede på plass. EL og IT Forbundet er en av de første LO-forbundene som tar øya i bruk.

– Utøya var opprinnelig en gave fra fagbevegelsen til AUF. Det er viktig at øya blir brukt. Allerede dagen etter terrorhandlingene, 23. juli, sa Eskil Pedersen at vi skulle ta Utøya tilbake. Men det er ikke bare ungdomsorganisasjonen som skal ta øya tilbake. Det er mange flere som har aksjer på Utøya og det er mye mer enn kun et politisk verksted for unge sosialdemokrater, sier AUF-lederen.

– Det er også deres øy, fremhever Mani og mener at alle i Norge har en aksje i Utøya.

INNLEDET: AUF-leder Mani Hussaini forteller om arbeidet med å ta Utøya tilbake.

Knut Viggen

Hardere debattklima

Kampen mot høyreekstremismen står sentralt både for AUF og for fagbevegelsen. Mani mener debattklimaet har endret seg i løpet av de fem årene som er gått.

– I dag ser vi et hardere debattklima, grensa for hva du kan mene og si har flyttet seg. Politikere hauser opp stemningen og det brukes karakteristikker som vi ikke trodde var mulig å komme med for få år siden. Det er forskjell på å være innvandringskritisk og høyreekstrem, det er lov å være kritisk, problemet er når disse holdningene bidrar til handlinger, sier Mani.

Vold avler vold

Volden rammer uskyldige mennesker, slik den gjorde på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli, den rammet uskyldige i Trollhättan i Sverige, to ganger i Paris. – Vold avler vold. De som taper på det er oss, vi som er forsvarere av et demokrati. Det er en ond sirkel som bare fortsetter hvis ikke vi som utgjør flertallet setter ned foten, reduserer forskjeller og gir folk muligheter, forklarer AUF-lederen. Mange av dem som risikerer å falle utenfor er ungdommer, frykter han.

– Vi må sørge for at alle har de samme mulighetene, men samtidig forsvare det mangfoldige samfunnet. Jeg er bekymra for den unge mannen som står utenfor arbeidslivet.

Brukte god tid

AUF brukte tid på å komme tilbake til øya si. Støttegruppa for de etterlatte etter 22. juli ba ungdomspartiet om å ta en pause på to år. Ventetiden ble brukt til å kontakte noen av de fremste ekspertene i verden i å ta vare på minner. Det var folk med erfaring fra 9.11 i USA, fra Boston-terroren noen år senere, som kom til Norge og Utøya for å se og gi gode råd. AUF har forøvrig ingen rolle i den pågående debatten rundt det foreslåtte minnesmerket på Sørbråten nord for Utvika. AUF hadde regelmessig kontakt med støttegruppa. Ønskene var forskjellige. Det står blant annet ikke 69 navn på minnesmerket, noen av de etterlatte ønsket ikke at deres sønn eller datter skulle ha navnet sitt på der, men det er satt av plass hvis noen i fremtiden skulle endre oppfatning.

– Dette er et monument for evigheten, sier Mani Hussaini.

Tre pilarer

AUF-lederen forklarer at de bestemte seg for tre pilarer Utøya skulle lene seg på.

– Vi skulle være et sted for ungt engasjement. Vi skulle alltid minnes de 69 som mistet livet sitt her ute og være et sted for AUFere og etterlatte å komme til. Den siste pilaren vi satte opp var at vi skulle lære av historien, sørge for at fremtidige generasjoner kan hindre at noe sånt kan skje igjen. For den som ikke lærer av historien er dømt til at dette skal skje igjen, sier Mani.

SAMLINGSPUNKT: Nybygget er det nye samlingspunktet på Utøya og inneholder blant annet storsal, bibliotek, kjøkken og matsal.

Knut Viggen

Læringssenter

Det nye hovedbygget får senere i sommer en ny nabo, et læringssenter bygd over det gamle kafébygget der så mange unge mistet livet. De delene av kafébygget som er bevart har fått navnet Hegnhuset. Det er rammet inn av over fem hundre søyler som representerer alle som var til stede på øya under terrorangrepet. 69 av søylene, som symboliserer alle som ble drept på øya, strekker seg høyere og bærer et nytt tak.

– Det skal være et læringssenter, først og fremst for skoleungdom som skal vise den brutale sannheten om det som skjedde her ute, om ideologien til terroristen, forklarer Mani.

De som har laget innholdet er også ungdom. Bygget skal stå klart til femårsmarkeringen 22. juli i år.

Bygd på dugnad

Nesten alt på nye Utøya er bygd på dugnad. AUF har mottatt millioner, deriblant støtte fra EL og IT, men også små bidrag fra for eksempel kakesalg. En liten gutt på seks år solgte kaker og ga ni kroner til ungdomspartiet. I fjor arrangerte AUF den første sommerleiren på Utøya etter 22. juli.

– Vi var veldig bekymret og redde for at vi hadde laget et minnesmerke om døden, men det gikk veldig fint. Ungdom greier godt å håndtere forskjellige følelser samtidig. Å minnes er viktig, å leke og ha det moro er også viktig.

Støtte fra EL og IT

At EL og IT Forbundet og andre fagforbund, fagforeninger og organisasjoner arrangerer møter på Utøya er også en form for sponsing.

– Støtten fra fagbevegelsen har vært utrolig viktig. Vi hadde ikke fått dette til uten fagbevegelsen i ryggen. For oss har det viktigste vært at ikke det mørke skal overskygge det lyse, folk skal lære, hygge seg og ha det gøy. Nye bygg kommer her og der, men de skal være så nøkterne som mulig og skli inn i naturen. Nesten alle bygg symboliserer ett eller annet, nesten alle steder har en historie, sier Mani Hussaini.

Fem år etter

LO og LO-forbundene har vært med å finansiere et prosjekt i regi av Antirasistisk senter som har som formål å avdekke, dokumentere og motarbeide rasisme. Shoaib Sultan er ansatt ved senteret, og jobber med prosjektet. Han mener det er viktig å holde et ekstra øye med de høyreekstreme.

– Vi hadde håpet at myndighetene skulle bidra mer i dette arbeidet, men så har ikke skjedd. Men vi er veldig glade for den støtten vi har fått blant annet fra fagbevegelsen. De høyreekstreme i Norge er ikke mange, og har med få unntak vært ekstremt uorganiserte, men du trenger ikke mange gærninger for at det skal bli forferdelige resultater, sier Sultan, som også forteller om samarbeid mellom høyreekstreme over grensene.

Antirasistisk senter jobber med både kartlegging av disse miljøene og anmelder de groveste tilfellene. De er også ute i skolene og snakker om behovet for kritisk teknkning.

– Felles for en del av disse miljøene er konspirasjonstankegang.

KARTLEGGING: Rådgiver i Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan, kartlaegger høyreekstreme miljøer i Norge.

Knut Viggen

Beveget mange

Debatten etter Hussaini og Sultans innlegg på landsstyremøtet ble kort og preget av at mange var sterkt beveget av å bare være på Utøya.

Ungdomsleder Dagfinn Svanøe mener AUF har valgt en fin måte å hegne om AUF og fagbevegelsens felles ideer. Han skal selv delta på AUF sommerleir senere i sommer.

Forbundssekretær Henning Solhaug mener rettsaken etter 22. juli befestet hans syn på rettsstaten Norge. Den var forbilledlig. Han advarte imidlertid mot å tro at de høyreekstreme ikke utgjør noen stor fare.

– Fascistene får støtte

– Ikke glem at de høyreekstreme i sin historie også hadde fagforeninger. Det er ikke sånn at høyreekstreme er odde personer med odde tanker, de får støtte fra noen, Henry Ford ga hele overskuddet fra de tyske Ford-fabrikkene til nazistene. Franco fikk støtte av den katolske kirken. Høyresiden er på fremmarsj i Europa. Vi har både en ekstrem høyreside som vokser og en tradisjonell høyreside som tyr til hardere tiltak. Vi ser tendensen til at de styrker seg. Og de tyr tradisjonelt til ekstrem vold, den går ikke bare ut over folkegrupper men også venstresiden, lærere og fagforeningsfolk, sier Solhaug.

Han mener vi trenger en politikk som eliminerer grunnlaget for fascismen, nemlig markedsliberalismen.

– Det viktigste er at vi ser høyreekstremismen som en del av historien vår og samfunnet. Den vokser i dårlige tider og får næring av penger og makt når de trenger det

Volden øker

Ellisiv Rognlien har erfaring fra Polen og ser økende demonisering av flyktninger i det polske parlamentet, de ekstreme marsjerer i gatene og det har skjedd en voldsom oppblomstring av vold og angrep på folk med "feil" hudfarge. Bjørn Helmersen mener også at det var en spesiell opplevelse å komme til Utøya og mener fagbevegelsen og AUF har et ansvar for å holde mørkekreftene i ørene. Forbundssekretær Jan Henrik Larsen kom inn på kampen mot sosial dumping, som han mener må føres videre med sterkere engasjement.

Landsstyret i EL og IT fikk en omvisning på Utøya av AUF-leder Mani Hussaini.

Knut Viggen

– Ytringsansvar

Forbundsleder Jan Olav Andersen advarer mot at høyreekstremismens næringskilde, rasismen, vokser i Norge.

– Ytringer som kommer i dag blir forsvart under ytringsfrihetens paraply. Det ville ha vært utenkelig for noen år siden å tegne en overlevende fra Utøya som en apekatt og som attpåtil kommer fra Iran. Men jaggu må det være noe som heter ytringsansvar også, vi må som fagbevegelse stå imot når ytringer brukes til å tegne hele folkegrupper.