Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Stortingspolitiker Terje Aasland (Ap) står på taket av det 110 meter høye «prilletårnet» til Yara på Herøya, hvor selskapet produserer fullgjødsel. Utsikten er upåklagelig, likesom været.

Langt der nede er hele Herøya, med alle sine massive, ofte vindusløse betongbygg, jernrør i alle retninger, piper, tanker av ulike former og slag, anleggskjøretøy og masse andre spennende greier som oss som ikke jobber med slikt ikke forstår oss på. På fjorden ligger tankskip på vent, klare for å transportere produkter innenlands og utenlands.

Aasland har fått øye på en kraftlinje han kjenner godt til der nede. Han peker stolt. Den har han hatt mye vedlikeholdsarbeid på, minnes han. Han savner i det hele tatt tiden som energimontør i Skiens Kommunale Kraftselskap (SKK), i disse dager kjent som Skagerak Energi.

– Å ja. Det gjør jeg. Spesielt når våren kommer, og snøsmeltinga er nesten ferdig, hele naturen sprudler. Det å være ute og bygge linjer, klatre i master, oppleve naturen og miljøet rundt, det er kjempeflott på den tiden. Og så er det sånn at fagutdanninga jeg har blir mer og mer betydningsfull i et framtidsperspektiv, ikke minst etter FNs siste klimarapport. Yrket er helt sentralt i å bygge ut fornybar energi, som trengs for elektrifisering av industri, samfunn generelt, transportsektoren og alt annet, sier han.

Synet av strømlinjer får det fortsatt til å bruse i blodet til Aasland.

– Jeg må si at kraftnettet engasjerer meg fremdeles. Jeg kan stoppe opp og se på en av de større høyspentledningene og se på pilhøyda, og se om det stemmer og alt ser bra ut. Det er en fascinasjon. Det fantastisk flotte med en kraftledning er at du vet det bor mennesker som har en inntekt og noe å leve av både i den ene og andre enden, sier han.

BUSSES RUNDT: Herøya Industripark er et stort område, og delegasjonen blir busset rundt med guide.

Leif Martin Kirknes

Valgkamp

Det er mange år siden han har klatret i master nå. Han skulle nok klart det, å klatre i en mast på 40+ meter, men ville i starten vært mye mer komfortabel med å stå på bakken og fire opp verktøy til mer rutinerte masteklatrere. De beste fagarbeiderne følger med og er oppdatert på kunnskap, påpeker Aasland. For egen del har han tilbrakt de siste 16 årene på Stortinget, og går for fire år til, naturligvis med et klart mål om at Ap får mulighet til å danne regjering med gamlelaget.

– Nå er det valgkamp. Nå er det om å gjøre å overbevise først og fremst telemarkingene, min valgkrets, om at de bør stemme på Arbeiderpartiet, og få så god oppslutning som mulig. Jeg tror det betyr mye for vanlige folk og arbeidsfolk. Valget nærmer seg med stormskritt. Vi er på oppløpssiden og opptatte av å få et regjeringsskifte med Ap, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet, som vil endre kursen for Norge og ta vanlige folks behov opp øverst på agendaen, sier han.

Aasland er på besøk på Herøya industripark med et knippe andre folk for å lære mer om den siste storsatsingen på å skape grønn produksjonen av hydrogen og ammoniakk. Han er i det hele tatt på mye besøk om dagen. Dagen før fikk han prøve seg som en slags kokkelærling på sykehuset i Telemark, og i morgen skal han til Kragerø og besøke Fellesforbundet. Og sånn går dagene. Sånn er det med valgkamp. Akkurat i dag har han fått selskap av Ap-nestleder Bjørnar Skjæran, og de to har så langt besøkt Herøya Arbeiderforening (mer om det om litt) og skal etterpå blant annet til en lokal byggeplass for å snakke om sosial dumping.

ARBEIDERFORENING: Terje Aasland og Bjørnar Skjæran i sitt rette ess på besøk hos Herøya Arbeiderforening. EØS diskuteres grundig. Alle er for.

Leif Martin Kirknes

Familiekjær

Egentlig er han en familiekjær mann, så Aasland måtte ta noen runder med seg selv og kona da han i sin tid ble spurt om å stille som fagbevegelsens kandidat til stortingsvalget i Telemark. Det blir jo en del reising, særlig i forbindelse med valgkamp.

– Ja, jeg er familiekjær, og vil helst være hjemme hver eneste natt og sove hjemme. Men det å reise rundt og snakke med fagforeningskamerater, høre hva som er utfordringene deres, er vesentlig for meg. Det er kjempeviktig og en del av livet mitt. Jeg har sånn sett vokst opp i fagbevegelsen og har engasjementet mitt til politikken gjennom fagforeningen og fagbevegelsen. Men jeg drar hjem så fort jeg kan, og synes det også er viktig. Vi skal som politikere være hele mennesker. Det betyr at vi skal vite litt om hvordan det er ute på arbeidsplassene, men vi skal også vite hvordan det er å være familiefar hjemme, sier Aasland, som måtte prioritere bort sin forhenværende jakt-hobby for å få nok tid med familien etter at han ble valgt inn.

TELEMARKSENTUSIAST:- Jeg pleier å si at det fineste med å være i Oslo er når jeg er ferdig med jobben og setter meg i bilen og kjører til Telemark, sier Terje Aasland.

Leif Martin Kirknes

Distriktssekretær

Sist i sitt yrkesaktive liv jobbet han som distriktssekretær i EL og IT Telemark, men han har hatt permisjon etter at han kom inn på Stortinget i 2005. Han savner EL og IT-miljøet.

– Jeg er fortsatt på permisjon, om enn kanskje ikke fra akkurat distriktsekretærollen. Men når jeg ikke lenger skal være på Stortinget, så er jeg forberedt på å gå tilbake til jobben min, og gleder meg til det. Jeg synes EL og IT Forbundet hadde et fantastisk spennende miljø, både faglig og politisk. Jeg savner mange ganger den gode, reelle diskusjonen som var der, sier Aasland.

– Du kom inn i lokalpolitikken via fagforeningen. Hvordan kom du inn i fagforeningen?

– Da jeg begynte å jobbe i SKK var det ganske naturlig at man skulle organisere seg, og var enda bedre hvis en også engasjerte seg. Jeg ble tidlig oppfordret til å engasjere meg. Jeg var nesten helt fersk lærling da jeg begynte å bli med på møter og fikk etter hvert roller.

Han trekker særlig fram Rolf Erling Andersen, leder i Grenland Everks Fagforening, NEKF avdeling 192 gjennom mange år, som personen som fikk Aasland inn i fagforeningsarbeidet. Andersen døde for kun kort tid siden. Han var en bauta, beskriver Aasland.

– Han sa «skal du ha enda større innflytelse som fagforeningsleder eller tillitsvalgt, så må du engasjere deg også politisk. Det er så mange av de avgjørelsene du jobber for rent faglig som avgjøres i politikken. Og da har du de to beina å stå på. Da får du en kraftfull påvirkningskraft.» Siden 1991, da jeg gikk inn i politikken, har jeg hatt med meg det i hodet, sier Aasland.

MYE PÅ FARTA: Det blir mye reising, særlig i disse valgkampdager. Etter valgkampen pleier Terje Aasland å dra på hytta for å koble av. T.h. Bjørnar Skjæran.

Leif Martin Kirknes

Industri

I tillegg til familien, politikken og høyspentlinjer, står også Skien, industrien og Telemark generelt sentralt i hjertet til Aasland. Han har vokst opp i Skien, de første år i Skotfoss, en bydel i gamle Solum kommune som nå er en del av Skien.

– Jeg har identiteten min til Skotfoss, og har en veldig sterk tilknytning dit. Men jeg må si at hele Telemark er faktisk et Norge i miniatyr. En fantastisk kyst, byene imellom. Hardangervidda, fjellet, villreinen og skogene. Telemark er nok det som får hjertet til å banke ekstra. Jeg pleier å si at det fineste med å være i Oslo er når jeg er ferdig med jobben og setter meg i bilen og kjører til Telemark.

– Og så banker hjertet for industrien? For mange år siden var det kampen for gassrør til Herøya, nå er kampen å få mer kraftledninger til Herøya?

– Industrien legger grunnlaget for livene våre. Herøya industripark og industriområdet her forteller om industrien som bygget Norge. Det starta på Notodden, Rjukan, så Herøya. Det som gjorde det her mulig, var for det første industritankegangen og teknologien, men også overføring av elektroner. Uten overføring av elektroner hadde aldri Herøya industripark eksistert. Det er en fantastisk fortelling om industrialiseringen av Norge, sier Aasland.

SELFIE: Et selvbilde må til når man er i valgkamp! Bjørnar Skjæran dokumenterer besøket med Terje Aasland.

Leif Martin Kirknes

Eøs-tilhenger

Et par timer før besiktigelsen av prilletårnet, var de to Ap-politikerne på besøk hos Herøya Arbeiderforening, med representanter for ulike industribedrifter samlet rundt et lunsjbord. Foreningen er tilknyttet Industri Energi, og har over 1700 medlemmer fordelt på ni klubber. Yara, Solar, Bilfinger, Herøya Nett, med flere. De diskuterer innledningsvis fotball, men svitsjer etter hvert over til temaer som arbeidsmiljøloven, fagarbeiderstolthet og mer. Blant annet AFP-problemer. Flere i rommet mener internasjonale bedrifter slipper mye lettere unna dersom de legger ned virksomheten i Norge enn de ville gjort i andre land, blant annet når det gjelder forpliktelser overfor dem som mister jobben når slikt skjer.

EØS-avtalen snakker de om i tydelige ordelag. De anser handelsavtalen som helt avgjørende for å sikre arbeidsplassene i og rundt den eksportrettede industrien hvor de har sine arbeidsplasser. Det er ekstremt viktig at ikke den kommer i spill, mener de. Terje Aasland er helt med på den. Han mener det er utopi å tro at knøttlille Norge skal klare å forhandle seg til en bedre avtale. Det EØS-avtalen fører med seg av negative konsekvenser, som sosial dumping, mener han lar seg løse via handlingsrommet i avtalen. Han mener den blåblå-regjeringa drar EØS-avtalen langt lengre enn de må, at de dytter den foran seg for å få gjennom ting som taxi-reform og jernbanereform.

I SAMTALE: Terje Aasland og Bjørnar Skjærvan i samtale med blant andre representanter fra Statnett, Yara, Aker Horizon og flere.

Leif Martin Kirknes

Handlingsrom

Avtalen har derimot egentlig mange positive sider, både for nordmenn som kan reise fritt rundt i Europa og for næringsliv basert på eksport og import, mener han.

– Jeg tror EØS-skepsisen som finnes hos noen i EL og IT Forbundet bunner i at man har latt sosial dumping få utvikle seg og sånn sett utnyttet mange arbeidstakere på en svært negativ måte, og det berører mange av våre kollegaer i EL og IT. Arbeiderpartiet er tydelige på at vi ønsker å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å fikse dette. Det er ingen forutsetning at vi skal legge til rette for sosial dumping på grunn av avtalen, tvert imot, sier Aasland.

Han forteller at Ap ønsker å forby innleie/utleie i områder som er hardt presset, som byggebransjen i Oslo-regionen. Men å forby bemanningsbransjen helt ønsker han ikke, for selskaper kan få helt legitime topper som må tas der det kan være hensiktsmessig å leie inn.

– Men vi er veldig tydelige på at vanlige arbeidsfolk, uansett hvor de kommer fra, skal ha ordna lønns- og arbeidsvilkår, faste stillinger og være trygge på hvem som er den juridiske arbeidsgiveren. Det skal ikke være noe utvannet forhold som gjør at ansvaret for yrkesskader og sånne ting kan skyves vekk, sier Aasland.

BLIR GRØNNERE: Yaras ammoniakkfabrikk kan produsere rundt 500.000 tonn ammoniakk årlig, og med et elektrolyserør på cirka 450 MW vil fabrikken kunne produsere om lag 400.000 tonn grønn ammoniakk i året, som tilsvarer det historiske produksjonsnivået til fabrikken.

Leif Martin Kirknes

Marginer

Det gjelder å mobilisere i forkant av valget er de enige om, alle rundt bordet i kantina denne dagen på Herøya industripark. Rett nok er selve Porsgrunn en sterk Arbeiderparti-kommune. Men i fylket kan små utslag utgjøre stor forskjell for rødgrønn sammensetning. Aasland minnes forrige valg, der stemmegivningen i fylket sørget for at KrFs Geir Jørgen Bekkevold ble valgt inn som utjevningsmandat framfor SVer Ådne Naper, for øvrig sønnen til pensjonert Telenor-tillitsvalgt Per Gunnar Salomonsen – med knappe 26 stemmers margin.

Aasland var selv inn og ut av Stortinget før valget i 2005.

– Det var små marginer. Jeg var 3.-kandidaten i Telemark, og var på kampplass. Da var jeg ut og inn av Stortinget helt til valgdagen, men så kom jeg inn med solid flertall, sier Aasland, som håper Ap i Telemark gjentar dette i årets valg – de har en tredjekandidat som har mulighet til å komme inn.

Det var riktignok med noe blandede følelser han i 2005 sa ja til å være LOs mann i Arbeiderpartiet – han hadde lyst, men hadde akkurat blitt småbarnsfar igjen. Men han ser nå tilfreds tilbake på at han da valgte å gå inn i rikspolitikken.

– Jeg og kona var enige om at vi kunne gjøre et forsøk. Jeg tror likevel det var en sjokkartet opplevelse for kona mi da det gikk veien og jeg ble valgt inn. Men jeg tror, når vi begge oppsummerer 16 år på Stortinget, at det har vært en god periode for oss. Men det er viktig å prioritere, snakke sammen og ikke minst legge til rette for at man har pusterom med kvalitetstid som familie, sier han

FJELL OG NATUR: Terje Aasland trives blant annet på hytta ved Kyrkjebygdheia i Nissedal, men har måttet legge opp som jeger for å få tid til både livet som stortingspolitiker og familielivet.

Leif Martin Kirknes

Kobler av

Etter valg pleier Aasland å koble av, gjerne ved å dra på hytta. Han er glad i natur og friluftsliv.

– Jeg drar gjerne på hytta etter valgkamp, når det er muligheten til det. Da kan jeg bruke noen dager på å rekapitulere og sette meg i stand til å se fireårsperioden som da ligger framfor. Det er godt. Etter en hektisk periode er det deilig å komme ned på jorda og ut av valgbobla. Man går jo inn i en slags boble og kjenner adrenalinet – for det betyr så mye! Og hver stemme teller! Det å delta i valget er betydningsfullt og det har en forskjell i hvilken retning landet blir dratt, sier Aasland.

Han synes det er synd det ikke er altfor mange på Stortinget med yrkesfaglig bakgrunn, samtidig som det er mange med akademisk bakgrunn.

– Stortinget skal være representert av bredden av folk. Det betyr at noen skal ha akademisk bakgrunn, men det betyr også at vi skal ha fagfolk og yrkesutdannede mennesker! Ellers vil det være en forringelse av demokratiet. Så fagarbeidere må engasjere seg de også, det er viktig at vi har bredden; fra fagutdannede, til høyt utdannede og til ufaglærte på Stortinget. Gamle og unge, over hele landet, sier Aasland.

På Stortinget har han vært medlem og første nestleder i miljø- og energikomiteen, og siden høsten 2017 vært andre nestleder i næringskomiteen – en komité han tidligere også har vært leder for.

– Blir det ministerpost på deg hvis dere vinner valget?

– Det har jeg ingen formening om. Jeg har én oppgave, og det er å bidra til at vi gjør et godt valg i Telemark. Det har jeg tro og håp på at vi skal klare med hardt arbeid, og at vi får på plass tre fra Telemark, sier Aasland.