LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Under Arendalsuka bød Manpower på debatt om bemanningsbransjen. Men først ønsket Manpower-konsernsjef Maalfrid Barth å gå gjennom en undersøkelse. Hun sier hun uroer seg for at fakta ikke alltid kommer frem i debatter om temaet.

Et viktig poeng for henne er å få frem at bemanningsbyråer kan være en vei inn i arbeidslivet for dem som er utenfor. 40 prosent av vikarbyråarbeiderne i undersøkelsen sier at de var arbeidsledige før de begynte som vikar. Undersøkelsen viser også at vikarer ofte kan føre til ansettelse i utleiebedriftene.

– Den viser at sju av ti virksomheter som de siste tre år har brukt bemanningsbyrå har tilbudt fast stilling til en vikar eller midlertidig ansatt. Det gjør meg stolt, varmer mitt hjerte og viser at jobben vi gjør for det norske samfunnet har verdi, sier hun.

Det er Ipsos som har gjennomført undersøkelsen, som også blant annet forteller litt om både bedriftenes og arbeidernes motivasjon for å bruke vikarbyrå.

Underrepresentasjon

Leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet biter seg fast i at undersøkelsen ikke er gjennomført blant de uorganiserte bemanningsbedriftene og at den også har underrepresentasjon av visse grupper og bransjer – blant østeuropeere og i bygg- og anlegg er svarprosenten lav.

– Jeg representerer dem som er underrepresentert i undersøkelsen. Mitt inntrykk av østeuropeere i bygg- og anleggsbransjen er at de ønsker seg fast ansettelse, men ikke får det. Innen bygg- og anlegg er bemanningsbransjen i ferd med å erstatte fast ansatte, sier han.

– Vår erfaring med bemanningsbransjen er at faste ansettelser har blitt mindre viktig. Bemanningsbransjen har blitt veien inn for utenlandske arbeidstakere i norsk arbeidsliv. Vi både trenger dem og hilser dem velkommen, men på byggeplassene har bruken av byråer gitt segregering der polske sitter for seg selv og norske sitter for seg selv, sier Andersen.

Han mener integreringen hadde fungert bedre om utenlandske arbeidere var kolleger med norske arbeidere i den samme utførende bedriften.

Andersen påpeker at Norge også fungerte før frislippet av bemanningsbransjen rundt år 2000, og mener vi fortsatt kunne klart oss uten.

– Det høres som om norsk arbeidsliv umulig kunne ha fungert noe særlig bra før år 2000. Men det var da vi bygde noen av de største industrianleggene, oljeraffinerier og ny hovedflyplass, og det uten vikarbyråer, i alle fall i bygg og anlegg.

– For å dekke toppene var det utstrakt ut- og innleie mellom bedriftene. Og noen bedrifter gjør fortsatt det, for det er mer fornuftig med tanke på å beholde kompetansen. Sånn var det i den største delen av arbeidslivet frem til år 2000, og jeg mener det var bra utvikling innen sysselsetting og velferd også da, sier han.

Kritisk til vedtak

Manpower-sjef Maalfrid Barth erkjenner at det er utfordringer i bygg- og anleggsbransjen, men at Stortinget nå har vedtatt regler som berører bemanningsbransjen som helhet, og ikke bare den nevnte bransjen, liker hun dårlig.

Det gjør også enkelte arbeidsgivere i offentlig sektor, viser undersøkelsen. Én av seks arbeidsgivere i offentlig sektor frykter stortings­vedtaket om reduserte muligheter for innleie fra bemannings­byråer vil påvirke dem negativt.

– Bygg og anlegg har vært en utfordring, i alle fall i Oslo, som også en Fafo-rapport viser. Men det som er synd er når regelverket vi får skal berøre alle bransjer, og ikke bare bygg og anlegg, sier Barth.

Hun forklarer at de kan bli oppringt halv sju om morgenen, med spørsmål om de kan ha en på plass til klokka sju, uten at kunden vet om de trenger personen dagen derpå. Å da gi lønnsgaranti er vrient, mener Barth, som frykter å måtte sende flere folk på Nav enn de normalt ville gjort, fremfor å være «en døråpner» og gi folk en mulighet.

At innleie i stortingsvedtaket ikke lenger kan avtales med lokale tillitsvalgte, mener hun rammer små og mellomstore bedrifter hardt, fordi disse ikke nødvendigvis har innstillingsrett og landsdekkende tariffavtaler.

– Jeg skjønner at bygg og anlegg er en utfordring, men en kan ikke lage regler som skal gjelde alle bransjer, sier hun, og understreker at vikarbyråene utgjør én prosent av den norske arbeidsstyrken, en prosentandel som har vært stabil siden tidlig på 2000-tallet.

– Vi skal nok hjelpe mennesker ut i jobb i tiden som kommer også, men da kun de vi er helt trygge på, sier hun.

• Bemanningsbransjen reagerer skarpt på at stortingsflertallet vil skjerpe inn innleie

Politikerdiskusjon

Statssekretær i arbeidsdepartementet, Morten Bakke (H), forteller sin versjon av hva som skjedde med stortingsvedtaket:

– Vi ønsket at partene i arbeidslivet selv skulle finne frem til gode løsninger på dette området. Det klarte de ikke, så vi la frem en lovendring på dette feltet. Men så har opposisjonen skrudd til litt ekstra, og nå frykter vi at det blir vanskeligere å komme inn og få innpass på arbeidsmarkedet. Vi ser at bemanningsbransjen er et springbrett for personer som vil prøve seg. Vi frykter at innstrammingene fra opposisjonen lukker en del dører vi ikke burde lukke, sier han.

Han sier de vil følge stortingsvedtaket, men at behandlingen av vedtaket også innebærer en utredning av konsekvenser.

Stortingsrepresentant Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet mener Bakke dramatiserer vedtaket vel mye:

– Det er ikke sånn at Stortinget har sagt vi skal forby bemanningsbransjen. Det flertallet har sagt er blant annet at vi ikke ønsker en utvikling der de som jobber i bemanningsbyrå ikke får lønn mellom oppdrag. Med utviklingen i andre land og i enkelte bransjer i Norge er det viktig å være i forkant og si hva slags standard og ramme vi skal ha i norsk arbeidsliv. Løs tilknytning til arbeidslivet mener vi er å undergrave den norske modellen, sier han.

Bakke anser at vikarbyråene og bemanningsbransjen har en verdifull rolle i arbeidsmarkedet.

– Vi trenger flere i arbeidslivet, og da kan vi ikke drive og lukke dører. At alle vil bli fast ansatte er utopi!

• Her er de viktigste endringene i innleie-reglene

Regulering

Martin Henriksen mener debatten handler om hvordan man skal regulere norsk arbeidsliv.

– Styrelederen i Byggenæringens Landsforening har påpekt en av de overordna utfordringene med økt bruk av innleie: Det blir en konkurransefordel for bedrifter å leie inn fremfor å ha faste ansatte. En av konsekvensene av dette er at vi i enkelte yrker er i ferd med å bygge ned norsk kompetanse, slik som blant murere, malere og noen andre håndverkere. Derfor må vi regulerer dette på en annen måte, sier han.

Så faller en videre ordveksling mellom de to. Morten Bakke påpeker at de er enig i å regulere bygg og anlegg, men at ikke alle bransjer dermed trenger å reguleres. Martin Henriksen peker på at arbeidstakerne med stortingsvedtaket får tryggere arbeidskontrakter enn de har hatt. Bakke mener det realistiske alternativet er at flere ender hos Nav.

Henriksen mener vikarbyråer fortsatt kan ansette i prosentstillinger, men at det skal være trygge rammer og ikke være mulig med nulltimerskontrakter. Risikoen ved å sette en standard i bare én bransje er at fenomenet sprer seg i andre bransjer, slik andre deler av arbeidslivet risikerer å bli presset ned, ifølge Henriksen.

– Akkurat nå lønner det seg for bedrifter å leie inn fremfor å ha faste ansatte, sier han.

– Vi skal aldri erstatte fast ansatte i virksomhetene, sier Barth, som nok en gang fremhever at bemanningsbransjen utgjør et prosentpoeng av den norske arbeidsstokken, selv om hun anerkjenner at det er utfordringer i bygg og anleggsbransjen i Oslo.

• EL og IT: – Vi må ha tilstrekkelig med lærlinger, læreplasser og attraktive arbeidsplasser