Abelia-sjefen: – Våre plattformøkonomi-medlemmer ønsker å spille etter reglene
Men Abelia-direktør Håkon Haugli venter utålmodig på oppdatert regelbok.
I DEBATT: Håkon Haugli, adm.dir i Abelia og Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. dir i NHO Service og Handel.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, har knyttet til seg medlemmer fra den mye diskuterte plattformøkonomien, disse gjerne app-baserte digitale tjenestene som kobler sammen tilbud og etterspørsel. Det norske renholdsplattformselskapet Weclean er for eksempel i medlemsregisteret.
Abelia mener det må legges til rette for at plattformselskaper får mulighet til å spille etter samme regler som tradisjonelle selskaper i vanlig næringsliv. Både når det gjelder skattesystem og ellers like konkurransevilkår.
– I debatten som har oppstått om plattformøkonomi er det to utfall: Enten å lete etter en stoppknapp. Eller så kan vi si «dette kommer, hvordan skal vi regulere det fornuftig og sørge for å opprettholde norsk arbeidslivsmodell, bidra til like konkurransevilkår og få hentet inn skatt?», sier Abelia-direktør Håkon Haugli.
Til det bedre
Abelia og NHO Service og Handel møttes i dag til diskusjon, etter at Fafo la frem en forskningsrapport om plattformøkonomi (se undersak).
– Når folk er raske på banen og snakker om løsarbeidersamfunn med referanse til suppekøer på 1800-tallet bekymrer jeg meg over folks evne til å ta innover seg innovasjon og utvikling, sier han.
Han tror plattformøkonomi kommer til å bli en naturlig del av livet.
– Vi snakker ikke lenger om elektrifisering, som jo var en viktig prosess for 100 år siden. Alt er elektrisk. Slik tror jeg det blir med mye vi i dag opplever som nytt og digitalt. Jeg tror plattformøkonomi og digitalisering er overgangsbegreper.
Haugli tror Norge kan være med på å forme plattformøkonomien til det bedre.
– Om vi kan kombinere det beste av norsk arbeidsliv med å ta i bruk og utvikle ny teknologi og plattformer kan vi bli verdensledende. Vi kan utvikle noe som samtidig skal basere seg på ordentlig behandling av folk og betaling av skatt, sier han.
Må sees i kontekst
Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, er heller ingen plattformøkonomi-motstander. Plattformøkonomien blir en del av fremtiden, fastslår hun.
– Denne utviklingen er ikke annerledes enn andre utviklinger. Den begynner et sted og har stor, disruptiv kraft, sier hun.
Det finnes positive sider, selv for etablerte, tradisjonelle selskaper, mener hun. Plattformøkonomi-selskapene kan være med på å gi gnist til nytenkning og innovasjon også her.
– Tradisjonelle selskaper vil adoptere teknologien. De sitter og vurderer hvor mye av teknologien de skal implementere selv.
(Forts. under bildet)
DISKUTERER: Anne-Cecilie Kaltenborn, adm. dir i NHO Service og Handel.
Leif Martin Kirknes
Kaltenborn mener plattformøkonomi også må sees i kontekst med en annen mye omtalt trend: automatisering.
– Automatisering gjør også mye med arbeidsgiver- og sjefsrollen. Når vi skal se på fremtiden, må vi forestille oss hvordan trendene vil påvirke hverandre, sier hun.
– Vi som bransjeforening har akkurat samme funksjon i denne som i tidligere utvikling: Å ivareta ansvarlighet og sørge for reguleringer bransjen kan leve med.
Vil være seriøse
Abelias Haugli mener det ikke er slik at plattformøkonomi automatisk betyr at dem som jobber slik er fanget i et dårlig og usikkert arbeidsforhold. Dårlig og usikre arbeidsforhold er generelle problemer i de bransjene det gjelder, påpeker han.
– Alle vet at det er noe uriktig i de vaskehallene i Oslo der du kan vaske bilen for en hundrings, men vasker bilene der likevel. Det har ikke noe med plattform å gjøre, sier Hauglie.
Han begynner å bli utålmodig.
– De som melder seg inn hos oss ønsker å være seriøse og ivareta myndighetenes krav. Men vi savner at myndighetene tar noen aktive grep for å få dette inn i ordnede former, sier han, og minner om at rapporten som kom fra «Delingsøkonomiutvalget» tilsynelatende har ligget i en skuff siden februar i fjor.
– Man kan ikke moralisere over manglende rapportering av skatt når det ikke er hjemmel om å gjøre noe med det. Alle våre medlemmer ønsker å være ansvarlige samfunnsdeltakere som opprettholder den norske arbeidslivs- og samfunnsmodellen, sier han.
Les også: Delingsøkonomi-gründeren og LO-sekretæren deler utålmodigheten
(Forts. under bildet)
DISKUTERER: Håkon Haugli, adm.dir i Abelia.
Leif Martin Kirknes
Like vilkår
Nå håper Abelia-sjefen at skattedirektøren sørger for at plattformselskapene får rapportert sine opplysninger til skattemyndighetene. Dernest er en viktig sak like konkurransevilkår, der Haugli eksemplifiserer med taksameter:
– Man må bringe reguleringene nærmere hverandre for gamle og nye spillere. Det kan også være å lette på reguleringen for etablerte aktører. Trenger vi for eksempel drosjer med taksameter når mobiler, som alle nordmenn har, kan gi en forhåndspris basert på værforhold, kjøreforhold og avstand?
Kaltenborn er enig i at konkurransen må være lik.
– Vi må få frem de beste sidene ved konkurranse, og ikke de uheldige som monopol eller «underbyding».
Hun mener også det kan være en idé å løse opp begrepspar som sitter sammen. «Trygghet» som settes opp mot «fleksibilitet» for eksempel.
– For en del gir det trygghet å ha flere jobber, sier hun.
– De fleste jobber sjeldent og ser på det som et eksperiment
Hva skjer når sjefen er en app? Fafo har forsket på plattformøkonomien.
HAR FORSKET: Fafo-forskerne Beate Sletvold Øistad og Kristin Jesnes har brukt både kvalitativ og kvantativ metode for å udnersøke mer om plattformøkonomi.
Leif Martin Kirknes
Uber, Foodora og Finn Småjobber. Det er de tre virkelig store «arbeidsplassene» innenfor plattformøkonomi her i landet, viser en forskningsrapport Fafo har utgitt.
De har i rapporten valgt å kalle fenomenet plattformøkonomi i stedet for andre begreper som «delingsøkonomi». I denne sammenheng har de sett særskilt på plattformer som omhandler arbeid, slik som sjåførtjenester eller vaskehjelp.
Det er 30-40 slike plattformer i bruk her i landet, og anslagsvis mellom 10.000 og 30.000 som har arbeidet for disse de siste 12 måneder. Men de fleste av dem jobber altså for de tre nevnte store. Og flertallet av arbeiderne gjør det sjeldent.
– Flertallet jobbet sjeldent og har gjort det for å se på hva det er, som et eksperiment. De jobber kanskje nonen ganger i året, og har ganske lave inntekter fra denne type arbeid. Men så finnes det også dem som jobber oftere, ukentlig og månedlig, og har plattformarbeid som en viktig inntektskilde, sier Fafo-forsker Beate Sletvold Øistad.
Noen anerkjenner sin rolle som arbeidsgiver
Fafo-forsker Kristin Jesnes fremhever at det har vært mye diskusjoner om hvorvidt disse plattformene formidler oppdrag eller om de egentlig er arbeidsgiver. I Fafos studier har enkelte av plattformene elementer som bærer preg av at de er arbeidsgiver.
– Det handler om oppdrag som gis gjennom algoritmer, indirekte kontroll over arbeidet gjennom brukervurderinger og personlig arbeidsplikt for enkelte, sier Jesnes, som understreker at det er stor variasjon – det går ikke an å si at slike plattformer generelt er arbeidsgivere.
Det er også noen av plattformene som anerkjenner sin rolle som arbeidsgiver. Disse har høyere bevissthet rundt HMS, forklarer Jesnes.
HMS-risiko samsvarer med tradisjonell ansettelsesmodell innenfor samme forretningsområde. Renholdere er utsatt for samme fare som renholdere i plattformøkonomi. Men noen særtrekk er det. I plattformøkonomien er gjerne ansvaret for forebygging overlatt til den enkelte, det er alenearbeid som skjer utenfor syns- og høreselsrekkevidden til kolleger, og det er større grad av kontroll og overvåkning på med bakgrunn i mye data.
Vet lite
Det har vært vanskelig å komme opp med et anslag over hvor mange som jobber innen slike plattformtjenester. Også internasjonalt er det problematisk å stadfeste i sikre tall, ifølge Øistad.
Det er også lite kunnskap om hvem som jobber slik. Noe forskning på feltet peker på at folk i alderen 18-35 er overrepresentert. For noen er det en fleksibel kilde til biinntekter, mens andre er undersysselsatte eller arbeidsledige.
I plattformer som Airbnb, der det er snakk om utleie av eiendom, er gjerne høyt utdannede med god inntekt overrepresentert, mens arbeidsplattformene som Uber har en mer typisk profil med unge, midlertidig ansatte, lavtlønnede og personer med etnisk minoritetsbakgrunn.
– Per i dag vet vi litt for lite om tilbyderne på arbeidsplattformer i Norge, mener Øistad.
Bra tall på Uber
Jesnes forteller at de derimot har fått et ganske bra tallgrunnlag fra Skatteetaten når det gjelder Uber (helt konkret UberPOP), transportplattformen som har fått den tradisjonelle taxi-næringen i Norge til å sette bensinstasjonskaffen i halsen og som per dags dato er ansett som pirattaxivirksomhet av Politiet og som Uber derfor har satt på pause i Norge.
Skatteetatens tall viser at det i 2016 var rundt 1300 sjåfører som tjente til sammen 114 millioner, på beløpet er fjerdedelen Uber tar for formidling trukket fra. 68 prosent av dem var over 30 år. Ut fra navnene å dømme var det få som het Hansen, Larsen og Olsen. Navn fra Øst-Europa, Asia og Afrika var mer vanlig.
90 prosent er menn. De fleste hadde andre inntektskilder også, inkludert Nav. 43 prosent tjente mindre enn 25.000 kroner, 43 prosent mer enn 50.000 kroner og noen tjente også opp mot en million, viser tallene fra Skatteetaten.
(Forts. under bildet)
FOREDRAR: Fafo-forskerne Beate Sletvold Øistad og Kristin Jesnes
Leif Martin Kirknes
Tveegget sverd?
Antall plattformer har ikke økt siden 2016, stadfester Jesnes. Flere av plattformene som etablerer seg innretter seg også etter norske arbeidslover og blir mer og mer lik andre foruten at de kan levere «on demand».
– Vi tror ikke plattformøkonomien vil vokse sterkt, men at noen elementer vil videreføres, sier Jesnes om rapportens vurderinger for fremtidig utvikling.
Hun skulle gjerne sett mer forskning på hvorvidt økonomien fører til flere usikre jobber med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Plattformarbeid kan gi frihet for enkelte, mens det også fører til uforutsigbar inntekt og arbeidsliv for andre, påpeker hun.
– I markeder der frilansarbeid er vanlig, kan plattformene gjøre det enklere å komme i kontakt med kunder. Samtidig kan det gjøre konkurransen tøffere, sier Jesnes.
Vinnerne tar alt
Årsaken til at det er tre arbeidsplattformer som utmerker seg, er at det i plattformøkonomi-spillet er slik at «the winner takes it all», påpeker Øistad.
Uber og Foodora er internasjonale selskaper med milliardomsetning og virksomhet i flere land, mens Finn Småjobber har konsernet Schibsted bak seg.
– Av de andre er det i hovedsak snakk om små oppstartvirksomheter med beskjeden omsetning og et beskjedent antall tilbydere sammenlignet med disse, sier Øistad.
Det er slik i plattformøkonomien at når noen først har fått skikkelig fotfeste, er det vanskelig å utfordre dem.
– Man skal ha mye «guts» for å utfordre Airbnb, påpeker Øistad.
Les også: Teknolog Silvija Seres mener vi ikke kan belage oss på å utkonkurrere Silicon Valley
Det er ikke tilfeldig hvor plattformene dukker opp når det gjelder bransjer. Øistad nevner taxi, renhold samt medier og kommunikasjon.
– Selskapene etablerer seg der det er privat næringsvirksomhet hvor frilansing allerede er vanlig, sier hun.
