Abelia-sjefen: – Våre plattformøkonomi-medlemmer ønsker å spille etter reglene

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, har knyttet til seg medlemmer fra den mye diskuterte plattformøkonomien, disse gjerne app-baserte digitale tjenestene som kobler sammen tilbud og etterspørsel. Det norske renholdsplattformselskapet Weclean er for eksempel i medlemsregisteret.

Abelia mener det må legges til rette for at plattformselskaper får mulighet til å spille etter samme regler som tradisjonelle selskaper i vanlig næringsliv. Både når det gjelder skattesystem og ellers like konkurransevilkår.

– I debatten som har oppstått om plattformøkonomi er det to utfall: Enten å lete etter en stoppknapp. Eller så kan vi si «dette kommer, hvordan skal vi regulere det fornuftig og sørge for å opprettholde norsk arbeidslivsmodell, bidra til like konkurransevilkår og få hentet inn skatt?», sier Abelia-direktør Håkon Haugli.

Til det bedre

Abelia og NHO Service og Handel møttes i dag til diskusjon, etter at Fafo la frem en forskningsrapport om plattformøkonomi (se undersak).

– Når folk er raske på banen og snakker om løsarbeidersamfunn med referanse til suppekøer på 1800-tallet bekymrer jeg meg over folks evne til å ta innover seg innovasjon og utvikling, sier han.

Han tror plattformøkonomi kommer til å bli en naturlig del av livet.

– Vi snakker ikke lenger om elektrifisering, som jo var en viktig prosess for 100 år siden. Alt er elektrisk. Slik tror jeg det blir med mye vi i dag opplever som nytt og digitalt. Jeg tror plattformøkonomi og digitalisering er overgangsbegreper.

Haugli tror Norge kan være med på å forme plattformøkonomien til det bedre.

– Om vi kan kombinere det beste av norsk arbeidsliv med å ta i bruk og utvikle ny teknologi og plattformer kan vi bli verdensledende. Vi kan utvikle noe som samtidig skal basere seg på ordentlig behandling av folk og betaling av skatt, sier han.

Må sees i kontekst

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, er heller ingen plattformøkonomi-motstander. Plattformøkonomien blir en del av fremtiden, fastslår hun.

– Denne utviklingen er ikke annerledes enn andre utviklinger. Den begynner et sted og har stor, disruptiv kraft, sier hun.

Det finnes positive sider, selv for etablerte, tradisjonelle selskaper, mener hun. Plattformøkonomi-selskapene kan være med på å gi gnist til nytenkning og innovasjon også her.

– Tradisjonelle selskaper vil adoptere teknologien. De sitter og vurderer hvor mye av teknologien de skal implementere selv.

(Forts. under bildet)

Kaltenborn mener plattformøkonomi også må sees i kontekst med en annen mye omtalt trend: automatisering.

– Automatisering gjør også mye med arbeidsgiver- og sjefsrollen. Når vi skal se på fremtiden, må vi forestille oss hvordan trendene vil påvirke hverandre, sier hun.

– Vi som bransjeforening har akkurat samme funksjon i denne som i tidligere utvikling: Å ivareta ansvarlighet og sørge for reguleringer bransjen kan leve med.

Vil være seriøse

Abelias Haugli mener det ikke er slik at plattformøkonomi automatisk betyr at dem som jobber slik er fanget i et dårlig og usikkert arbeidsforhold. Dårlig og usikre arbeidsforhold er generelle problemer i de bransjene det gjelder, påpeker han.

– Alle vet at det er noe uriktig i de vaskehallene i Oslo der du kan vaske bilen for en hundrings, men vasker bilene der likevel. Det har ikke noe med plattform å gjøre, sier Hauglie.

Han begynner å bli utålmodig.

– De som melder seg inn hos oss ønsker å være seriøse og ivareta myndighetenes krav. Men vi savner at myndighetene tar noen aktive grep for å få dette inn i ordnede former, sier han, og minner om at rapporten som kom fra «Delingsøkonomiutvalget» tilsynelatende har ligget i en skuff siden februar i fjor.

– Man kan ikke moralisere over manglende rapportering av skatt når det ikke er hjemmel om å gjøre noe med det. Alle våre medlemmer ønsker å være ansvarlige samfunnsdeltakere som opprettholder den norske arbeidslivs- og samfunnsmodellen, sier han.

Les også: Delingsøkonomi-gründeren og LO-sekretæren deler utålmodigheten

(Forts. under bildet)

Like vilkår

Nå håper Abelia-sjefen at skattedirektøren sørger for at plattformselskapene får rapportert sine opplysninger til skattemyndighetene. Dernest er en viktig sak like konkurransevilkår, der Haugli eksemplifiserer med taksameter:

– Man må bringe reguleringene nærmere hverandre for gamle og nye spillere. Det kan også være å lette på reguleringen for etablerte aktører. Trenger vi for eksempel drosjer med taksameter når mobiler, som alle nordmenn har, kan gi en forhåndspris basert på værforhold, kjøreforhold og avstand?

Kaltenborn er enig i at konkurransen må være lik.

– Vi må få frem de beste sidene ved konkurranse, og ikke de uheldige som monopol eller «underbyding».

Hun mener også det kan være en idé å løse opp begrepspar som sitter sammen. «Trygghet» som settes opp mot «fleksibilitet» for eksempel.

– For en del gir det trygghet å ha flere jobber, sier hun.