LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

Vi kan ikke være best på alt – og vi må bli flinkere til å fremheve det vi er gode på. Det mener Silvija Seres, direktør i Technorocks, som var invitert til å prate på LOs IKT-konferanse. Det er kanskje typisk norsk å være god, men vi trenger å være mer presise på hva vi er gode på, for vi kan ikke være gode på alt, mener Seres.

Hun mener Norge allerede har fått til ganske mye i spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen», som å lage teknologi for prosessindustrien som er best i verden, samt det vi har fått til innen vannkraft og i maritim sektor.

– Vi har gjort mye bra, men vi feirer det ikke, sier Seres, som legger til at vi også er dårlig på å feire de historiske heltene vi har, slik som IT-pioneeren Ole-Johan Dahl (1931-2002).

• Mange arbeidsløse får kutt i dagpengene

Livslang læring

Teknologisk utvikling som går usedvanlig fort, forteller Seres. Regnekraft, tilgjengelige datamengder og nettverkshastigheten har vokst ekstremt, samtidig som prisen har gått ned. Veksten er nesten ikke er til å tro, den er eksponentiell. Litt forenklet forklart skjer det en fordobling annethvert år på regnekraft (teknisk sett snakker vi om antallet transistorer brikkerprodusentene klarer å skvise inn på samme areal), og slik at det vært siden fenomenet først ble observert i 1965 av Gordon Moore (som senere grunnla Intel).

De som ikke forstår at dette skjer og hva det faktisk innebærer, vil snart bli overrasket, tror Seres. Hun mener mange av dagens ledere må begynne å tenke nytt, ellers vil de støte på problemer. Ikke minst når det gjelder videreutvikling og skolering av sine ansatte.

– Det er mange konsernsjefer som sier at de ikke kan være sentimentale, og at de helst vil bytte ut 1/3 av staben sin mot folk med helt nye ideer. Hvis det er sånn de tenker, kan jeg garantere at den gruppen av nyansatte er utdatert om 5-10 år. Alle må med, på en mer dynamisk måte. Det handler om livslang læring, sier Seres.

Må ha folk til å ta «de nye jobbene»

65 prosent av alle yrker er sagt å skulle forsvinne. De blir ikke borte, men de videreutvikles, forklarer hun. Da må vi ha en visjon om hvorfor og hvordan det skal bli mulig for folk å videreutvikles.

– Vi skal skape nye jobber, men skal vi overleve må vi også ha folk som kan stå i jobben, sier Seres.

Det finnes masse spennende lærdom på nettet man kan bruke for å utvikle seg som arbeidstaker, fra universiteter og nettjenester, men folk får i realiteten aldri tid til å lære dette.

– Det er utrolig vanskelig å finne incentiv for å lære seg selv ting, hvis ikke arbeidsgiverne er med på det og kobler opp utviklingsplaner og skreddersyr jobbinnhold, sier Seres.

Fremtidens yrker handler ikke bare om teknologi, legger hun til. Alt kan ikke delegeres til maskiner. Etiske dilemmaer er blant problemene som må forbli våres, og ikke maskinenes, ansvar å løse, mener Seres.

• Leteaksjon-app vant på teknologisk innovasjonskonferanse

Case: Borregaard

Verdens fem mest verdifulle selskaper på Fortune 500 er nå alle teknologiske. Apple, Googles eierselskap Alphabet, Microsoft, Amazon og Facebook. Programvare blir mer og mer viktig. Derfor driver norske selskaper som DNB og Telenor også og ser i den retningen. Telenor har vært med på en slik reise før. De gikk fra å være et lokalt fasttelefoniselskap til et av verdens største mobiltelefoniselskap.

Hvis Seres skal trekke frem et selskap som i særlig stor grad har lykkes i å omstille seg selv og videreutvikle sine ansatte, nevner hun Borregaard. De er best i verden på sitt felt, men spisse på hva de er best på. De er gode på kjemi, produksjon og salg, og en god porsjon av inntekten kommer fra helt nye ting. Og Borregaard har ikke sagt opp en eneste person.

Borregaard kunne derimot fort havnet i samme situasjon som Norske Skog om de ikke var årvåkne, for utgangspunktet var rimelig likt. Men Norske Skog lager fortsatt kun avispapir og har ikke satset på andre ting, påpeker Seres.

Tenke litt bredere

Andre eksempler er på selskaper som har sett litt videre enn sitt eget opphav, er Wilhelmsen, som har gått fra ren shipping til å bli viktig logistikkpartner for Nato. Stormgeo som har gått fra pene værdamer til å levere værtjenester og data i forbindelse med energimarkedet. Ruter har sjanglet seg gjennom veien mot betalingsløsning og kommet ut som et av de tre mest innovative selskapene i verden på offentlig transport. Det handler om å ikke lenger tenke silo om man vil frem og videre, mener Seres. Det er derimot et problem at reguleringene og politikken fortsatt eksisterer i siloer, mener Seres.

Et eksempel på selskap som har gått i baret er Nokia som hadde datidens beste mobiltelefoner, men hvor ledelsen vendte tommelen ned når ingeniørene begynte å foreslå smarttelefoner, ettersom det var ikke-smarttelefoner ledelsen anså som Nokias styrke. Men så ble de tatt fullstendig på senga av Apples suksess med Iphone.

Likeså har Amazon - som mange kanskje har sett på som en bokhandel - tatt blant annet logistikkbransjen på senga. Tesla har tatt mye av bilbransjen på senga - og er i kanskje i ferd med å ta romfartsbransjen på senga. Netflix har tatt mye av innholdsbransjen på senga - men ikke nødvendigvis NRK, som med konseptet Skam har tatt en spennende retning i å utfordre godt etablerte distribusjonskanaler.

• Følg oss på Facebook

Tilbakelent

Seres sitter i en del styrer. Der møter hun ofte holdningen «slapp av, vi har vært gjennom endring før, dette kan vi». Men Seres tror ikke disse tar innover seg hvordan teknologien er i ferd med å endre våre liv og verden for øvrig i det som vil bli beskrevet i historiebøkene som «den fjerde industrielle revolusjon».

Styrelederne snakker om digitalisering som effektivisering, og tror det betyr «mer for mindre». Seres tror derimot det vil innebære «mer for mer». Mer effektive IT-system må fortsatt vedlikeholdes, oppgraderes og skrus på hele tiden, ikke minst for å være oppdatert mot regelverk og reguleringer i stadig endring, minner hun om.

– Å gjøre mer for mindre er bare tull. Fart er ikke noen erstatning for retning. Man må vite hvor man skal for at farten skal være meningsfull, sier Seres.

– Det er mange ledere som sier at nå må vi lage en digital strategi. Det er feil. Først må vi finne ut hva slags problemer vi skal løse, og så rigge oss til for det. Ingen bryr seg om hvordan det egentlig gjøres teknisk, sier Seres.

Tenke meget langsiktig

Andre måter å digitalisere på er effektivisering gjennom forretningstransformasjon og samfunnstransformasjon. Disse punktene er det vanskelig å få gjennomslag for, tror Seres. Det krever ny kunnskap og nye forretningsmodeller, men det gamle har for vane å vinne mot det nye.

– I kampen mot langsiktig og kortsiktig, vinner kortsiktighet fordi vi må nå budsjettene. Med mindre noen kjempevisjonære folk tror på det på en positiv måte, kommer vi ikke til å ha motet til å gjøre dette, sier Seres.

Det hadde vært bedre å tenke i de virkelig lange linjer, mener hun. Man må bli kvitt kvartalsstyring og kortsiktighetstyranniet. Å bli stor, og lage en ny Vipps, Finn eller Iphone, er ikke noe du kan regne deg frem til, mener hun. Hun viser til hocekyspilleren Wayne Gretzky. Hvorfor er du så god til å spille hockey, ble han spurt om en gang. Det er fordi jeg er der pucken kommer til å være, ikke der den er, svarte han. Henry Ford begynte å lage biler mens kundene trodde behovet egentlig var raskere hester.

– Vi må være visjonære rundt hvilke problem vi skal løse, men så kan vi være taktiske på hvordan vi kommer oss dit, sier Seres.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Best på olje på grunn av best produksjon

Seres tror videre det er fantasitenkning for Norge å «ta opp kampen med Silicon Valley». Slik er det er nå, tar vinnerne alt. Tjenestene som er størst får ekstremt god gravitasjonskraft. Hvis alle er på Finn, så vil alle dit. Noen få kan få suksess globalt, men vi bør ikke belage oss på å utkonkurrere Silicon Valley som ny melkeku-strategi, mener Seres.

– Det er fem millioner av oss. Det er mindre enn en feilmargin i en indisk folkeopptelling, påpeker hun.

Seres mener heller Norge bør satse i en annen, undervurdert, ende av verdikjeden. Innenfor forskning og utvikling har vi alltid vært verdensledende. Det mulighetsrommet er like lukrativt som Silicon Valley-enden, og det bør vi ta tak i, mener Seres. Det er noe vi faktisk er gode på. Som i høyteknologisk prosessindustri.

– Vi ble rike på olje ikke fordi det var ekstremt mye olje hos oss, men fordi vi klarte å lage best produksjonsmetodikk. Det er ikke de sterkeste, men de mest tilpasningsdyktige som vinner, sier hun.

Fandeninvoldskhet

Seres tror det faktum at vi bor i et land i røffe omgivelser gjør at vi har et naturgitt fortrinn.

– Det er der omgivelsestrykket er størst at innovasjon er mest effektivt. Vi har verdensledende posisjoner innen felt som olje, vannkraft og aluminium. Det har nok noe med at vi har helt håpløs geografi og et helt grusomt klima. Det er en fandenivoldskhet i oss som gjør at vi lager de beste løsningene. Vi vil overleve, men har gjennom tidene måttet jobbe kjempehardt for det, sier Seres.

• Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Martin Kolberg