JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Høyesterett

Høyesterett

Leif Martin Kirknes

Ny dom i Høyesterett:

Arbeidsgiver kan ikke bare trekke deg i lønn, selv om du har fått utbetalt for mye

200 ansatte i Eltel Networks ble trukket i lønn. Høyesterett har kommet fram til at lønnstrekket var urettmessig.



20.12.2021
13:44
20.12.2021 14:27

knut.viggen@lomedia.no

Arbeidsgiveren trakk de ansatte i lønn, uten at det var laget avtale om trekk. De ansatte protesterte og gikk til sak. Nå har de vunnet fram i Høyesterett.

I mars i år kom lagmannsretten fram til samme konklusjon. Eltel Networks anket saken og den var oppe i Høyesterett i starten av desember.

Nå er dommen fra Høyesterett klar. Fire av fem dommere støttet de ansatte og avviste anken. Én dommer ville ta anken til følge.

Saken ble først omtalt på LO-advokatenes Facebook-side.

Endret diettsatsene

Her er saken: Etter at staten endret diettsatsene i august 2018 ble 200 ansatte i Eltel Networks et halvt år senere trukket i lønn av arbeidsgiver.

I Eltel Networks er det mange som jobber med utbygging av fibernett og det blir ofte jobbreiser, som igjen utløser reiseregninger. Satsene for kompensasjon av reiseregninger er regulert i landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) og disse satsene reforhandles hvert år.

I 2018 ble det innført beskatning av diettgodtgjørelse, men forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene tok lengre tid enn vanlig. Først 21. august ble satsene fastsatt. De skulle gjelde fra 22. juni samme år.

Eltel måtte endre sitt elektroniske betalingssystem for reiseregninger før de nye satsene kunne brukes. I mellomtiden utbetalte Eltel etter de gamle satsene.

Startet lønnstrekk

Rundt 100 Eltel-ansatte fikk for lite utbetalt, mens rundt 200 fikk for mye. I et oppslag i romjula 2018 varslet Eltel at det ville skje en korrigering av tidligere utbetalinger på grunn av endringene i diettsatsene og beskatning av dietten. I januar 2019 startet Eltel med lønnstrekk av dem som hadde fått for mye utbetalt.

Flere ansatte protesterte mot lønnstrekkene og det ble tatt kontakt med fagforening og distrikt.

– Vi hadde flere medlemmer i Trøndelag som var rammet av dette, men valgte å trekke ut en av dem, noe også arbeidsgiver sa seg enig i, forteller Johansen. Forutsetningen var at en eventuell dom også ville få konsekvenser for de andre som var trukket i lønn.

I forliksrådet fikk den Eltel-ansatte fullt medhold og Eltel ble dømt til å betale tilbake et mindre beløp. Men Eltel anket til tingretten, som i april 2020 frifant bedriften og den ansatte ble dømt til å betale erstatning.

Lagmannsretten kom fram til en helt annen avgjørelse rett før påske. Det ble en enstemmig dom i favør av den ansatte.

En viktig avklaring

LO-advokatene skrev om saken på sin Facebook-side tidligere i desember, i forbindelse med at den ble behandlet i Høyesterett. Som i lagmannsretten er saken viktig fordi den avklarer et spørsmål det hittil har vært lite rettspraksis på; nemlig hvordan skal spørsmålet om lønnstrekk forstås?

LO-advokatene viser til at det i arbeidsmiljøloven (§14-15) er krav om forhåndsavtale i forbindelse med lønnstrekk.

Arbeidsgiver hadde i saken tatt inn en rett til lønnstrekk ved feil lønnsutbetaling:

«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager.»

Spørsmålet er om det kan inngås en generell forhåndsavtale om lønnstrekk ved feil i utbetalingen, eller om slik avtale først kan inngås etter at det er gjort feil og man er kjent med beløpet som skal trekkes.

– Ikke krav på tilbakebetaling

Det var LO-advokat Jan Arild Vikan som representerte den Eltel Networks-ansatte og EL og IT Forbundet i Høyesterett og som i formiddag kunne viderebringe den glade nyheten til forbundet og til distriktssekretær Torstein Johansen, som har fulgt saken fra start til mål.

Vikan sier dette om dommen:

– Et veldig gledelig resultat. Dette medfører at en rekke arbeidsavtaler bør endres slik at de er i samsvar med arbeidsmiljølovens trekkbestemmelse. Det er også viktig at retten kommer til at arbeidsgiver ikke har krav på tilbakebetaling selv om arbeidstaker i utgangspunktet ikke hadde krav på utbetalingen.

Jubel i EL og IT Forbundet

– Fullt gjennomslag for vårt syn om at det må gjøres avtale om trekk i lønn i det enkelte tilfelle. Videre at i denne saken vil etter de ulovfestede reglene, omtalt som «Condictio indebiti», heller ikke bedriften ha rett til å trekke i lønn, skriver distriktssekretær i EL og IT Forbundet Trøndelag, Torstein Johansen, i en epost, rett etter at dommen ble kjent mandag.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.12.2021
13:44
20.12.2021 14:27



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen