JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsliv

Danskene kan velge mellom lønn og fritid. Sånn fungerer det

Systemet gjør at ansatte kan velge ekstra betaling over velferdsgoder.
Brian Bixby bruker en del av frittvalskontoen sin til pensjonssparing. 

Brian Bixby bruker en del av frittvalskontoen sin til pensjonssparing. 

Leif Martin Kirknes

Saken oppsummert

leif.kirknes@lomedia.no

København: – Meningen, slik jeg forstår det, er at man selv skal bestemme over pengene til en viss grad, ut fra hva man har behov for. Hvis du ikke har barn, har du kanskje ikke behov for omsorgsdager, forklarer elektriker Brian Bixby.

Vi har dratt til Danmark og forsøker å ta rede på hva i all verden danskenes system «frittvalgskonto» er for noe.

En ordning de færreste har hørt om i Norge, men som ser ut til å stadig vokse seg videre i Danmark.

Siste nytt er at frittvalgskonto er på vei til å bli innført for 500.000 offentlig ansatte i Danmark. Det ble kjent etter årets lønnsforhandlinger på området. Fra 1. januar 2028 kan dermed også statlige organiserte ansatte også «velge fritt».

Det var helt i starten av diskusjonene rundt hva de norske elektrikerne skal kreve i lønnsoppgjøret, at trøndere ut av det blå slang på bordet at danskenes konsept kunne ha vært bra å legge i potten.

Et system der man kan velge mellom betalt fritid eller utbetalt lønn.

Så har det kvernet i bakhodet til redaksjonen: Hvorfor er dette et lurt system, sammenlignet med å bare få lønn som normalt? Og så ta fri og ferie som normalt? Kamelåså?

Livets faser

Bixby, som er elektriker og tillitsvalgt i selskapet Sif, har sagt ja til å ta en prat om systemet.

Han forklarer at livssituasjonen tross alt endrer seg i livets løp, og helt ulikt fra person til person. Ordningens individuelle fleksibilitet i dette er det som gjør systemet lurt, forklarer han.

Som ung har du kanskje ikke fått barn, og trenger da ikke omsorgsfri – og du trenger i hvert fall ikke seniordager.

Men muligens trenger du litt ekstra penger til livets investeringer? Boligmarkedet i København er minst like brutalt som i Oslo.

Eller kanskje du allerede har begynt å tenke fram mot pensjon, og heller vil sette av mer penger til det.

Eller så er livet altfor pulserende og hektisk, og det hadde vært deilig med en betalt fridag til å hente seg inn.

Velge selv

I midten av arbeidslivet har mange fått barn – og samtidig har mange aldrende foreldre som må følges opp. Danskene kan benytte frittvalgskontoen til å følge opp sine nære, utover de omsorgs-dagene de allerede har stadfestet i sin kollektive arbeidsavtale.

Eventuelt har du verken barn eller gamle foreldre – og da kan du velge å cashe ut potten som penger.

Når du har blitt såpass gammel at du har tilgang på såkalte «seniordager», kan frittvalgskontoen gå med på å finansiere lønn til disse dagene. Så kan du slappe av litt på hytta, uten å ta ubetalt fri.

Mens hvis du er blitt seniordag-gammel, men fortsatt er i full vigør og egentlig ikke trenger seniordager – vel, også da kan du få det som ekstra lønn i stedet.

Eller satt inn som pensjonssparing, siden pensjonstida tross alt nærmer seg med stormskritt.

Alt dette uten at du trenger å krangle om det med sjefen om hvordan du legger det opp.

– Du kan velge selv, forklarer Bixby.

Ekstra feriepenger?

Forskningscenter for Arbejdsmarkeds- og Organisationsstudier beskriver det i en rapport fra 2017 som «sentralisert individualisering» og at arbeiderne som omfattes av kollektive forhandlinger gis mulighet til å ta individuelle valg fra en «à la carte-meny».

Opprinnelig ble det satt av en prosent av din vanlige lønn til denne potten. Nå er prosentsatsen på flere kollektive arbeidsavtaler på god vei opp mot et mål om elleve prosent i 2027.

De danske elektrikerne ligger i samme rute, og har da ti prosent per mars 2026.

Ifølge norske SSB er en norsk elektrikers gjennomsnittslønn i overkant av 650.000 kroner i disse dager.

I så fall ville ti prosent utgjort en pott på 65.000 kroner – som man altså kunne vekslet inn i fri, fått utbetalt som lønn, satt inn som pensjon eller en kombinasjon av disse.

Selv har Bixby begynt å sette inn en prosentsats av pengepotten i pensjonssparing.

– Mange velger å bruke det som et ekstra tilskudd før sommerferien og til jul, sier han.

Innføres for organiserte offentlig ansatte

Det er da i tillegg til for eksempel feriepenger, som danskene i likhet med Norge også har. Danskene har dog ikke «halv skatt» i desember, som i Norge.

Det er vanlig at man må melde inn sin plan for fordelingen av fri og penger en gang i året, 1. august mange steder. Så er det mulig å holde løpende oversikt over «saldo» ved å følge med på lønnsslippen, der det står. Kontoen står hos arbeidsgiveren.

Etter hva Nettverk har sporet opp ble ordningen først innført etter lønnsforhandlingene til den danske industrien i 2007. Så har den utviklet seg siden, med en rød tråd om å skape fleksibilitet i balansen mellom arbeidsliv og familieliv.

Norske elektriker-tillitsvalgte og bransjens arbeidsgivere forhandler lønn i disse dager, og har kommet til et punkt der de nå må ha riksmeklerens hjelp for å bli enige. De skal møte mekleren 19.–20. mai.

Det er uvisst om frittvalgskonto er blant punktene de krangler om bak lukkede dører.

Skattbare fridager

Med «kollektive arbeidsavtaler», som vi skriver, menes det som på LO-språk på norsk kalles overenskomst eller tariffavtale.

Altså fellesavtalene som de ulike LO-forbundene har mot ulike arbeidsgiverorganisasjoner. Det er i disse bestemmelsene for frittvalgskontoer er regulert i Danmark.

I noen danske kollektive arbeidsavtaler er det avtalt en ekstra ferieuke, «den sjette ferieuka».

Noen steder kan disse fem feriedagene veksles helt eller delvis om til frittvalgskonto-penger, der du får en viss sum penger inn på saldo for per dag du veksler inn.

Samtidig finnes det folk som jobber på timelønn i stedet for fastlønn. Disse vil ikke vanligvis få betalt for «røde dager» som faller på hverdager. Slik som Kristi Himmelfart, som alltid er på en torsdag.

Hvis det utgjør et problem med regningslogistikken i hjemmet, og man er omfattet av en arbeidsavtale med frittvalgskonto, kan man velge å få frittvalgspenger for slike dager.

Prosenten med penger som går til frittvalgskonto er basert på din vanlige totale lønn, det vil si den samme summen som det beregnes feriepenger av, også inkludert eventuelle bonuser og andret illegg. Pengene skal det også betales pensjon på.

For øvrig betales det vanlig skatt av denne pengepotten, også når det «cashes ut» som fridager.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss