LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Robert Kippe, kommunikasjonssjef i EL og IT Forbundet, er ikke glad for økt skattelegging av fornybarnæringa. Det setter kjepper i hjulene for sårt tiltrengt oppgradering av kraftverk, fremhever han.

– Det er nedsatt et ekspertutvalg som skal se på konsekvensene av skattelegging av vannkraftnæringa. Vi mener regjeringa bør vente til utvalget har lagt frem sine anbefalinger før de øker skattelegginga, sier Kippe til finanskomiteen i Stortinget.

Energi Norge, ved Eivind Helle, er enig. Beskatningen er allerede høyere enn for petroleumsnæringen, påpeker han. Helle legger til:

– Det foreslås å heve grunnrenteskatten med 1,3 prosentpoeng når selskapsskatten settes til 22. Det innebærer en reell skatteskjerpelse for vannkraften, og det finner vi både overraskende og svært uheldig.

Uenighet

EL og IT og Energi Norge var også enige om at redusert elavgift er topp.

– Det er bra elavgiften reduseres. Det vil være første gang på 16 år. De siste ti årene har den økt med 60 prosent – mer enn det dobbelte av prisveksten i samme periode. Så EL og IT Forbundet er fornøyde med at det endelig skjer, sier Kippe

– Det er snakk om en avgift på et forbruk vi ønsker mer av, som er viktig av hensyn til klima og miljø, samt for sysselsetting og arbeidsplasser, legger han til.

På dette punktet deler ikke Per Øyvind Voie i Elektroforeningen EL og ITs entusiasme. Det ville vært bedre å redusere elavgiften for områdene man vil ha fornybar strøm inn og øke der man vil ha mindre strømforbruk, mener han.

– Man kan redusere elavgiften i bygg og anlegg, der klimautslippene i dag er store. Det samme gjelder for tungtransport. Provenytapet kan hentes inn gjennom økt elavgift for eksisterende bygg. På den måten gis det insentiv både til elektrifisering i bygg og anlegg og samtidig til energieffektivisering i eksisterende bygg. Vinn-vinn uten en eneste oljekrone, sier han.

Elsjarker

Her er Voie på linje med Norsk Varmepumpeforening og Norsk Fjernvarme, som mener man bør stimulere til mindre sløsing og mer effektiv bruk av energi.

– Alle snakker om kWh, når det er reell effekt og watt det er knapphet på. Effekt er kostnadsdriveren fremover, sier Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme, som legger til at datasenterselskapet Digiplex og energiselskapet Fortum for eksempel samarbeider om et prosjekt der spillvarme fra dataservere brukes til fjernvarme.

Tilbake til Voie i Elektroforeningen, ser han den samme grunntanken også kunne vært nyttig for å sparke liv i sirkulærøkonomien. Det er bærekraftig å gjenvinne mer, reparere mer, men ofte mer lønnsomt å kaste ting som blir sendt til forbrenning og gir utslipp. CO2-avgift for forbrenning kunne være en gulrot i ene enden, mens redusert moms på reparasjon kunne være en gulrot i andre enden, foreslår han.

Voie mener også refusjonsordningen for fiskebåter bør avskaffes, mens proveny brukes til ordninger for elektrifisering av fiskeflåten.

– Det gir en miljøgevinst og samtidig en betydelig sysselsettingseffekt hor norske veft, sier han.

Kraftkommuner

Det var andre i høringen som touchet innom temaer som ligger EL og ITs hjerte nær også. Organisasjonen Kraftfylka ønsket på finanskomiteens høring å varsle om lokal uro i forbindelse med kraftproduksjon. Produksjonen legger bånd på store utmarksområdet, og naturen har en verdi som må kompenseres.

NVE er i gang med å lage nasjonal ramme for vindkraft, og her ser Kraftfylka tendenser til «politisk støy» knyttet til arbeidet. En god del av årsaken er på grunn av mangel på kompensasjon, ifølge Kraftfylka, som gjerne vil ha naturressursskatt på all kraftproduksjon, også vindkraft, og at denne skatten dessuten har stått ujustert siden 1997.

Landssammenslutningen av Norske Vindkraftkommuner er enig, og mener naturressursskatt er en av de minst kontroversielle skatteordninger. Landssammenslutningen av vasskraftkommuner er også enig, men peker også på dilemma når det gjelder eiendomsskatt; det er ikke spesifisert at det er snakk om boliger og fritidsboliger, og dette kan gi uheldige konsekvenser sett i sammenheng med grunnrenteskatten.

Når staten øker sine inntekter ved å øke grunnrenteskatten, vil også eiendomsskatten gå ned – jo høyre grunnrenteskatt og lavere eiendomsskatt i kommunene. Samtidig; jo lavere eiendomsskatten blir, jo høyere blir grunnrenteskatten, mener Landssammenslutningen av vasskraftkommuner

Motvirkende effekt

IKT-Norge vil ha selskapsskatten videre ned, men legger samtidig til at pålegg om å redusere eiendomsskatt motvirker økt skatterabatt på arbeidende kapital ved at private penger går til eiendom i stedet for til næringslivet.

– Redusert eiendomsskatt er sikkert en hyggelig skattelette å gi, men vekstfremmende er den neppe, sier sjeføkonom Roger Schjerva.

Når det gjelder debatten om differensiert lavskatt i elavgift for norske datasentre, advarer han mot å tukle med dette nå. Det er lavskatten som har gitt vekst hos norske datasentre. Usikkerhet rundt dette vil skape trøbbel i arbeidet med å tiltrekke seg internasjonale investorer, påpeker Schjerva.

– Å differensiere elavgiften vil være svært krevende. Noen datasentre spesialiserer seg kun på valuta, men mange har én kryptovalutakunde som en av mange kunder. Det blir krevende å skille hva som går til hva av datakraften. Et håpløst byråkratisk forslag, mener han.

IKT-Norge er også imot kutt i bredbåndsstøtte. Kuttene bør fjernes og støtten gjerne økes, mener Schjerva, som foreslår det kan tas penger fra Postens synkende postomdeling til fordel for epost til alle land, fjell, skog og strand landet rundt.

Glad for fagblad-momsfritak

YS sa de var utålmodige med tanke på etter- og videreutdanning. Der er også Tekna-sjef Lise Lyngsnes Randeberg enig. Hun bekymrer seg særlig for at gruppen med høyere utdanning tar mindre og mindre etter- og videreutdanning.

– Det må vi snu. Vi må sørge for at kompetansereformen også omfatter dem som skal gjøre morgendagens digitaliseringsjobb, løse bærekraftutfordringene og komme opp med ny teknologi, sier hun, og nevner ellers at hun sette stor pris på forslag om å fjerne moms fra fagtidsskrifter.

– Vi trenger den type debattarenaer fremover, nå vi skal diskutere store, viktige samfunnsspørsmål. Det er mange store oppgaver som legges på Tekna og våre medlemmer, sier hun.

Frykter «kappløp mot bunnen»

Hovedorganisasjonene kom også med innspill. NHO mener det er et godt budsjett, men at det kan bli bedre. Organisasjonen er enig i at det ikke er behov for «generelle stimulanser til aktiviteter» og at det derfor er helt riktig å trappe ned arbeidsmarkedstiltak og tilbakestille permisjonsregelverket.

De er fornøyde med reduksjon av selskapsskatt til 22 prosent, men bemerker at Norge har høyest selskapsskatt i Norden og vil helst ha den ned på 20. Formueskatten bør trappes videre ned og regjeringen kunne trygt gått lenger, mener NHO.

LO mener på sin side at en moderat nedgang i selskapsskatten kunne vært greit, men at nedtrappingen som er gjennomført og videre nedtrapping svekker statskassa og åpner for videre kutt fra andre land, som igangsetter et race mot bunnen. Skattekuttene til eierne har heller ikke økt investeringene eller bidratt til økt vekst.

Økende ulikhet

LO mener den økonomiske situasjonen ikke er så rosenrød som regjeringen vil ha det til. Det er riktignok en forsiktig nedgang i ledigheten, men regjeringens egne prognoser viser at det blir mer enn 100.000 arbeidsledige til neste år samtidig som det finnes skjult ledighet. Da er det feil å kutte i arbeidsmarkedstiltak nå, mener LO, som legger til at det trengs flere år med vedvarende vekst før man er tilbake til normalen.

Det er også en forskjell på hvor veksten skjer, understreker LO, og trekker frem økning i bygg- og anleggsbransjen og innen forretningsmessig tjenesteyting, bransjer der utleie av arbeidskraft er en stor utfordring. En god del av økningen er relativt usikker og finner sted dels blant lavproduktive jobber og i offentlig sektor. Det gjør oss sårbare, mener LO, som legger til at veksten også er negativ i en del områder.

Som helhet øker ulikheten, de som tjener dårligst får mindre å rutte med og press fra arbeidsinnvandring driver ned lønna i bransjer som bygg, anlegg og renhold, som gjør at det vokser frem en lavlønnslinje i Norge. LO nevner også sosial dumping, ABE-kutt, ferge-politikk samt redusert skattesats og aksjerabatt som går til dem som har mest fra før samtidig som økt skatt på pensjonsforetak svekker soliditet for pensjonskasser.

– Nav støvsuger IT-folk

Abelia mener handlingsrommet som har oppstått i norsk økonomi skal brukes til å investere mer i kompetanse, forskning, innovasjon, vekstentreprenørskap og smart digitalisering og bærekraft, og er for så vidt godt fornøyd med prioriteringene, men savner en mer konkurransedyktig og rettferdig opsjonsbeskatning. Endringen som har kommet på plass for oppstartbedrifter er for beskjeden til å gi ønsket effekt, mener Abelia. Videre mener organisasjonen at når det gjelder offentlig digitalisering må midler innrettes på en måte som skaper næringsutvikling.

I en høring i en annen komité samtidig, arbeids og sosialkomitéen, trakk Abelia frem Nav som eksempel, som bygger store IT-miljøer heller enn å leie inn konsulenter fra eksterne. Det fører kanskje til besparelser for Nav, men Abelia lurer på hva slags kostnad det påfører samfunnet siden IT-konsulenter er en knapp ressurs som blir mindre om Nav tar dem ut av verdikjeden til privat næringsliv.

NITO pekte på paradokset med behovet for oppdatert og justert ingeniørkompetanse for å få jobb, samtidig som dagpengeforskriften tilsier at man ikke kan ta studiepoeng som del av en grad mens man mottar dagpenger. Så lenge det ikke gjøres noe med, faller flere utenfor, mener NITO.

– Stramt budsjett for arbeidskrim-bekjempelse

I den samme høringen uttrykte Byggenærings Landsforening bekymring for ressursene til å gjennomføre kontroller og tilsyn på norske arbeidsplasser. 20 millioner er viktige penger, men svært lite penger, ifølge foreningen. Der er også bekymret for endringer i permitteringsregelverket.

Virke støtter bekymringen for arbeidslivskriminalitet, som selv om den er nedadgående fortsatt er et problem. Virke ber om at det i denne sammenheng legges vekt på en innsats overfor forbrukermarkedet. Renhold og bilvask er to bransjer, men også Lime-saken viser hvordan dette kan spre seg, ifølge Virke.

LO la i denne sammenheng vekt på at de er kritiske til kutt hos Arbeidstilsynet og at ABE-kuttene - «effektiviseringsreformen» - over tid har strammet kraftig inn på budsjetter på et nivå som nå begrenser utførelsen av sentrale oppgaver i staten, deriblant Navs jobb for å få flere i arbeid.

Tjuvgods

EL og IT tok også opp dette. Om man trekker fra lønn og prisstigning har Arbeidstilsynet i realiteten ikke fått flere penger, selv om antall oppgaver har økt voldsomt, mener kommunikasjonssjef Robert Kippe. Han mener styrkingen må til hos både Arbeidstilsynet og hos Arbeidskrim-sentrene.

– Innsatsen mot sosial dumping må styrker. Penger tjent på sosial dumping er tjuvgods, sier han.

EL og ITs tredje punkt i denne sammenheng er at de ønsker å utsette kuttet i permitteringsordningen ettersom de hører verftsnæringen frykter en ordretørke om kort tid og at det dessuten er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen og komme med en konklusjon innen året er omme. Også andre organisasjoner var i løpet av de to høringene enige på dette punktet.