Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

En undersøkelse fra i vår viste at en av fem kvinner har opplevd voldtekt.

– Det er et stort omfang her, politiet må gjøre noen vanskelige prioriteringer i det bildet. Men mitt inntrykk er at politiet også tar hevnporno og lignende problemstillinger på alvor, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Nettverk skrev nylig om IT-sikkerhetseksperten Mia Landsem som mener at straffeloven og kriseoppfølgingen må endres, slik at ofre for digitale overgrep blir tatt på alvor.

Med digitale overgrep menes for eksempel uønsket spredning av nakenbilder, der Landsem beskriver at mange av ofrene for slike gjerninger får store mentale problemer.

Justisministeren mener straffeloven gjorde et solid hopp framover i 2021, da det kom inn en ny bestemmelse som handler om deling av krenkende bilder.

– Det har vært en viktig hjemmel for nettopp å gi politiet mulighet til å ta tak i den type saker, sier Mehl.

Les også: Mia Landsem om nakenbildespredning: – Et evigvarende overgrep

Storendring

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.»

Det står det i den nye loven, og det finnes også strengere straff for «grov deling av krenkende bilder mv.»

En veldig viktig og bra lovendring, mener Mehl.

I tillegg peker hun på at det er andre bestemmelser i straffeloven som kan bli gjeldende i slike saker, avhengig av hva politiet finner ut i sin etterforskning.

– Det er viktig at dette er på agendaen i politiet. Der gjøres det allerede mye bra arbeid, og politiet er langt framme på digital kompetanse, sier Mehl, og nevner blant annet nettpatruljen.

Teknologinøytral

Mia Landsem har reagert på at loven opererer med ordet «krenket», noe hun mener er helt feil ordbruk.

Landsem mener uønsket spredning av nakenbilder er seksuelle overgrep, og ikke bare en krenkelse.

Til det påpeker justisdepartementet at «krenking» brukes for å gjøre at loven favner bredere.

– Det er et viktig prinsipp i norsk straffelov at loven skal være teknologinøytral. Det er nettopp fordi utviklingen går kjempefort. Vi vet ikke hva som venter oss i framtida. Derfor er straffeloven utformet sånn at den skal kunne virke for å beskytte folk mot seksuelle overgrep, uansett hvordan det har skjedd, sier Mehl.

Går gjennom seksuallovbrudds-lov

Hun legger til at departementet i desember i fjor mottok en stor utredning fra Strafferådet om alle bestemmelsene knyttet til seksuallovbrudd, som de går gjennom nå.

– En av intensjonene med den gjennomgangen er å se etter hull i lovverket hvor et overgrep eller seksuelt krenkende atferd faller mellom to stoler. Det kan bli en mindre endring på det. I tillegg er de bestemmelsene som går direkte på bildedeling viktig, sier Mehl.

Det jobbes nå med et lovforslag fra regjeringen, den kommer antakelig neste år.

Styrka kapasitet

Mehl legger til at Regjeringen også har åpnet pengesekken i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, blant annet via arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (100 millioner kroner), samt et ekstra etterforskningsløft på området (30 millioner kroner).

Mehl bemerker at spredning av hevnporno kan foregå i lukka grupper på internett, og at det derfor kan være krevende å etterforske.

– Vi er opptatte av å styrke politidistriktene på kapasitet. Det er summen av alt dette her som gjør at vi klarer å nå flest mulig som blir utsatt for overgrep, også på nett. Og kanskje spesielt barna, sier Mehl.

Høyre utålmodig

Høyres Ingunn Foss sitter i justiskomiteen på Stortinget. Hun er utålmodig. Nettovergrep er fokusområde for Høyre, forteller hun.

– Slike overgrep er veldig alvorlige og ødelegger mye av livene til mange mennesker.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner har latt vente på seg, påpeker hun.

– Vi synes arbeidet går for tregt. Regjeringen har snakket om opptrappingsplanen siden de tiltrådte for to år siden, men ingenting har skjedd, sier hun via en epost.

Spiderweb

Hun mener det går gal vei på noen områder. NRK skrev i starten av oktober at politiet legger ned Spiderweb på grunn av for få ressurser - et prosjekt som har dannet grunnlaget for over 100 domfellelser av nettovergripere på fire år.

– Det som har skjedd er at politiet er strupet, slik at effektive etterforskningstiltak som "Spiderweb" i Sør-Vest politidistrikt nå legges ned! Helt tragisk, mener Foss.

Sør-Vest politidistrikt har i NRK kommentert at saker som omhandler nettovergrep mot barn fortsatt vil bli prioritert.

Justisminister Mehl har henvist til økonomiske tiltak formidlet i statsbudsjettet for 2024 og den kommende handlingsplanen.

Ingunn Foss påpeker overfor Nettverk at Erna Solbergs regjering i 2021 la fram en nasjonal strategi for samordnet innsats gjeldende fra 2021 - 2025 med 30 tiltak mot nettovergrep mot barn.