Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

«Etisk hacker»* Mia Landsem har snakket med mange som har opplevd å få spredt nakenbilder av seg på nett. Noen av dem kan stamme fra ens egen intime fotokolleksjon, egentlig kun ment for seg og kanskje partneren.

Dagens teknologi gjør også at det er skremmende lett å få et bilde med strandbekledning til å bli et manipulert nakenbilde, skremmende virkelighetstro. Slik enkelte influensere har stått fram med historier om i det siste.

Det finnes også creepy naboer, kollegaer og fremmede der ute, med skjulte kameraer eller en god zoom. Ingen er altså egentlig sikret mot å få nakenbilde av seg spredd på nett, påpeker hun.

* Etisk hacking er en av mange former for sikkerhetstesting for å gjøre datasystemer mer motstandsdyktig mot ondsinnet hacking.

– Vanskelig å få hjelp

De Landsem prater med som opplever å få slike bilder av seg spredt på nett beskriver hun som sterkt fortvilte. Mange av dem er på randen av sammenbrudd.

Men myndighetene stiller ikke opp, hevder hun.

– De får ingen å prate med. De er livredde, får ikke sove, gråter, har lyst til å dø. Det er ingen der å snakke med, beskriver Landsem.

Kriseteam er ikke rustet til å håndtere hendelser i det digitale, mener hun. Hun etterlyser rask psykisk helsehjelp og oppfølging.

Noen som opplever slikt blir uføre. Og noen dør, påpeker hun.

– Jeg mener vi burde har et ressurssenter og et kriseteam som hjelper dem som har opplevd dette. Når det først har skjedd, så er det ingen «fiks». Det har skjedd, og det kommer til å skje i resten av ditt liv, det bildet.

– Du kaller det nesten digital, pågående voldtekt?

– Ja, et evigvarende overgrep. Det er jo et digitalt overgrep, sier Landsem.

– Utdatert lov

Landsem opplever at etterforskning av digitale saker blir nedprioritert til fordel for saker fra den fysiske verden, og tar til orde for å tilføre politiet med ressurser.

Hun mener lovverket er utdatert sett ut fra ofrenes opplevelser. Mange jurister vet ikke hvilke lovverk og straffeparagrafer de skal benytte, ifølge Landsem.

I dag føres noen saker under lov om opphavsrett, retten til eget bilde. Andre ganger plasseres det i loven om «deling av krenkende bilder». Det provoserer Landsem. Seksuelle overgrep og en krenkelse er forskjellig, påpeker hun.

– Når unge tar livet av seg, så er det ikke fordi de er krenket! Det er så mye tull. Det å bli kalt krenka hvis du er utsatt for et digitalt overgrep, kan føles som et slags nytt overgrep, sier hun.

Loven må bli strengere og mer spesifikk, mener Landsem. Hun ønsker at det heller defineres som overgrep. Da tvinges også rettsvesenet til å ta det på alvor.

– Vi må ha et rettsvesen vi må kunne ringe til. De må hjelpe ofrene når disse får bilder spredd, om hvordan de kan få det fjernet og hva som er veien videre. Det er dessverre ikke sånn det er i dag, sier Landsem.

Mye lest: Håvard er trikkeføreren som «sporløst forsvant»

Ingen er helt trygge

Hun mener det er en privatsak å velge å ta nakenbilde av seg selv. Man kan også ha blitt manipulert til å gi fra seg nakenbilde.

Med det sagt pleier Landsem å råde dem hun prater med om å ikke ha med ansikt på nakenbilder man tar av seg selv. Og ikke dele det med brukernavn der ens eget ekte navn er med.

Kan ikke folk bare slutte å ta naken-selfies, hører Landsem folk si. Det løser ikke problemet, mener hun, og viser til at det finnes eksempler på folk som setter opp skjulte kamera i garderober og som bruker videokamera med zoom for å få med seg naboens sexliv.

– Nå har også kunstig intelligens vært mye i vinden i det siste. Det er bare et lettkleddbilde eller en lett kjole, så kan du bli KI-redigert så kraftig at du selv begynner å lure på om det er bilde av din kropp, sier Landsem.

På sin egen nettside har hun en rekke tips, blant annet om hva en bør gjøre om det spres nakenbilder av seg på nett.

Det er vanskelig å få voldsofferserstatning etter å ha vært utsatt for digitale overgrep, erfarer Mia Landsem, selv om mange ofre får en alvorlig psykisk knekk.

Leif Martin Kirknes

Varebil = iPhone

Det var en kombinasjon av at hun selv fikk en idrettsskade og at håndballspilleren Nora Mørk fikk private bilder av seg selv på nett som ledet Landsem inn på sin nåværende karriere som dataetterforsker, «etisk hacker» og foredragsholder om temaet.

Det er ikke lenger «hvit, småfeit mann på 60» som er nettovergriper, ifølge Landsem. Hun har sporet opp overgripere i mange ulike livssituasjoner. Slik som helt vanlig ansatte i dataselskaper i Norge og elever i ungdomsskolealder.

– Den hvite varebilen, det er iPhone nå. De er over alt. Jeg tar ungdommer på 13–14 år som selger nakenbilder av klassevenninner. Dette sprer seg, og hvis det ikke får konsekvenser og vi ikke snakker om dét, seksualitet og grensesetting fra de får den iPhonen i hånda, da har vi feila dem. Og det har vi gjort, mener Landsem.

Skole-trøbbel

Hun vil at det skal prates om temaet på skolen, allerede fra tidlig alder. På en barneskole hun holdt foredrag en gang, ville mange elever ta selfie med henne etterpå, med skole-nettbrettene sine.

Da så Landsem at passordet sto opptrykt bakpå brettene. Det skremte henne.

– Vi vet jo at barn er opptatt av tiss og rumpe og sånt, og de tar jo bilder. Tenk om de mister den padda, med passordet på? Hva slags sikkerhet er det vi lærer unge?

Landsem mener barneskoler burde ha egne sertifiseringskrav og også gi godkjent opplæring til elevene før de gir elevene sine digitale dingser, for å forhindre slike sikkerhetsblundere.

Også videre i skoleløpet ønsker Landsem at temaet følges opp. Hun lurer på hvorfor elever skal sitte og analysere Edda-dikt når virkelighetens dilemmaer heller er temaer som sparing, lån, renter og digital tilstedeværelse.

– Hvis vi kunne brukt flere timer på å lære oss digitalisering hadde det vært mye bedre, mener hun.

Mia Landsem pratet på EL og ITs fagkonferanse i Lillestrøm i september. Folk der lot seg sjokkere av beskrivelsen over tingenes tilstand.

Leif Martin Kirknes

Straffbart

Politidirektoratet har videresendt Nettverks henvendelse til Kripos. Kripos forklarer at spredning av nakenbilder i utgangspunktet faller innunder de lokale politidistriktene sitt ansvarsområde.

Det er straffbart å dele seksualiserte bilder av barn, og det er straffbart å dele seksualiserte bilder av noen som ikke har samtykket til det, opplyser Kripos' kommunikasjonsavdeling. Det kan også være brudd på andre bestemmelser i straffeloven, bemerker de.

Kripos rådgir folk som opplever bildespredning uten samtykke å rapportere det til tjenesten der det er mulig, og å tipse Politiet og eventuelt anmelde saken. Ofte klarer Politiet å identifisere gjerningspersonen basert på brukernavn, men Kripos legger til at det likevel ikke alltid er Politiet kommer i mål med etterforskningen.

Kripos ønsker at internasjonale tjenestetilbydere som Telegram og Reddit tar et større ansvar for ikke å tilrettelegge for spredning av overgrepsbilde, forteller de. De har selv noen råd på nett. Utover det foreslår de å høre med politidistriktene for å få svar på spørsmål om ressurser, kapasitet og prioritering.

Kripos i Oslo og Oslo Politikammer.

Leif Martin Kirknes

– Tar det på alvor

Oslo politidistrikt sier de tar slike saker på alvor når de kommer inn, og foretar etterforskning. De har kontakt og dialog med mange av dem som utsettes for slikt, og gir råd og veiledning, opplyser de via sin kommunikasjonsavdeling. I tillegg jobber de forebyggende, forteller de.

– Hvor mye ressurser er det satt av til etterforskning av digitale overgrep / uønsket nakenbildespredning sett opp mot øvrig politiarbeid? Og i hvilken grad innehar distriktet fagkompetanse på det digitale feltet?

– Vi har en egen seksjon som jobber med seksuallovbrudd, og Nettpatruljen Oslo, Asker og Bærum som patruljerer på nett. I tillegg har vi en sikker chattetjeneste hvor personer kan ta kontakt med politiet. Den betjenes av Nettpatruljen. Politidistriktet er langt framme når det gjelder digital kompetanse, og har blant annet ansatte med spesialkompetanse, opplyser politidistriktet i en e-post.

Nettverk har også forsøkt å høre med tilfeldig utvalgte Nordland Politidistrikt, men de har etter over ti dager ikke besvart våre henvendelser til tross for regelmessig purring.

Mye delt: Lønnsforskjellene øker i Norge. De med høyest lønn drar ifra

Relativt nytt område

Hos Helsedirektoratet svarer avdelingsdirektør Torunn Janbu at psykiske traumer etter digitale overgrep er alvorlige og vanskelige situasjoner.

– Det er viktig at den som utsettes for overgrep blir møtt på en god måte – noe som selvsagt også må gjelde digitale overgrep. Både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten bidrar i denne sammenheng til å utvikle kompetanse på et relativt nytt område, forteller hun til Nettverk i en e-post.

Kommunal helsetjenesten, og særlig Legevakt, skal håndtere digital vold på samme måte som annen form for vold og overgrep som pasienten utsettes for, forteller Janbu.

Kommunalt helsevesen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Der vil tilstand, plager og symptomer være grunnlag for vurderingen av rett til hjelp, uavhengig av årsak, legger hun til.

Helsedirektoratet, Oslo

Leif Martin Kirknes

Overgrepsmottak

Kommunenes helse- og omsorgstjenester er ulikt organisert, og derfor kan det være ulikt hvordan de håndterer henvendelser fra ofre for digitale overgrep, påpeker Janbu.

Men alle som jobber i allmennmedisin og legevakt går gjennom obligatoriske kurs for å få kunnskap om vold og overgrep, legger hun til.

Kommuner skal ifølge loven også ha en kommunepsykolog. Denne skal også være tilgjengelig når digital vold er en problemstilling, understreker hun.

Janbu legger til at overgrepsmottak finnes over hele landet. De skal tilby medisinsk og psykososial akuttbehandling og krisehjelp, rettsmedisinske undersøkelser og medisinsk og psykososial oppfølging.