Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Dette er et takstskifte i videregående opplæring, sier Are Solli. Forbundssekretæren i EL og IT Forbundet har 30 års erfaring med utdanningsreformer, fra Reform 94, via Kunnskapsløftet og helt fram til i dag.

Bakgrunn: Nå får alle rett til å fullføre videregående

Arbeidet med denne reformen startet i 2015, med endring av tilbudsstrukturen, det vil si hvilke utdanningsprogram som skal tilbys og hvilke lærefag det skal være.

Deretter ble alle læreplaner på vg1, vg2 og vg3 på videregående revidert og laget nye med en del nye prinsipper og temaer.

Blant annet ble det innført tverrfaglige temaer som bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap.

I det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap skal både elever og lærlinger blant annet lære om det organiserte arbeidslivet og hvordan partssamarbeidet og 3-partssamarbeidet fungerer.

Solli mener dette var på tide og få inn i læreplanene.

– Underveis i denne prosessen var det flere offentlige utvalg som leverte sine rapporter og anbefalinger om hvordan fremtidens videregående opplæring bør utformes. Et av disse var lovutvalget som vurderte opplæringsloven og forskriften til loven. Forslaget til ny opplæringslov ble sendt på høring av en borgerlig regjering og ferdigstilt av en sosialdemokratisk regjering.

Rett til å fullføre

I arbeidet med ny lov og forskrift har partene i arbeidslivet vært tett på prosessen gjennom samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Are Solli har representert LO i arbeidsgruppen.

LES: LO jubler: Flere har valgt yrkesfaglig linje

– Det som nå skjer med ny lov og forskrift er at mange av de prinsippene vi har hatt i videregående opplæring med rett til tre år videregående utdanning, og at man har brukt opp retten sin etter de tre årene endres til at man nå har rett til å fullføre med en yrkeskompetanse eller studiekompetanse uavhengig av hvor lang tid det tar. I prinsippet har man nå rett til videregående utdanning så lenge man lever. Og i tillegg har nå alle som har et fagbrev eller en studiekompetanse rett til å ta en yrkeskompetanse, for eksempel et fagbrev, forklarer Solli.

Muligheten for at for eksempel en elektriker med fagbrev nå kan ta et fagbrev til, er dermed blitt enda bedre.

Rett til mer opplæring

Retten til å fullføre oppfylles ved at man nå har rett til mer opplæring hvis man stryker til eksamen eller fagprøven.

Frem til 1. august var loven slik at du kunne stryke på fagprøven i bedrift, deretter hadde du rett til å gå opp til en ny fagprøve i fylkeskommunens regi, men ikke rett til mer opplæring, og hvis du strøk på fagprøve nummer to ble du privatist og måtte selv stå for prøveanlegg og gjennomføring.

– Nå har man rett til mer opplæring hvis man stryker og rett til å gå opp til ny prøve flere ganger, og fylkeskommunen må dekke kostnadene for gjennomføring av prøvene, sier Are Solli.

Ta kontakt med Are!

Både ungdom og voksne får nå rett til læreplass, hvis man er kvalifisert for formidling til læreplass. Retten oppfylles ved at man har rett til et annet opplæringstilbud. Uansett skal dette alternativet bli bedre enn dagens VG3 i skole, som EL og IT Forbundet lenge har vært kritisk til.

– Her er det en svakhet i at det er forskjellige regler for ungdom og voksne, mener Solli.

Han understreker at det fortsatt er masse jobb igjen for forbundet, både sentralt og ute i distriktene, fagforeningene og klubbene.

– Noe av det viktigste nå blir å gjøre lov og forskrift kjent og ta tak i alle de nye mulighetene som det nye regelverket åpner opp for. Jeg er tilgjengelig for ytre organisasjon hvis det er ønske om informasjon om det nye regelverket, sier Are Solli.

TAKTSKIFTE FOR YRKESFAG: Forbundssekretær Are Solli mener den nye fullføringsreformen representerer et taktskifte for videregående opplæring og en klar styrking av yrkesfagenes rolle.

Leif Martin Kirknes