Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

EL og IT Forbundet er skuffet over at tilskuddene til bredbåndsutbygging kuttes fra 204 millioner i 2025 til 34 millioner i 2026 i forslaget til statsbudsjett.

– Regjeringen lener seg på at nesten alle nå har tilgang på 100 Mbps og at behovene for nye utbygginger ikke er der. I ei framtid der stadig mer av livet, som velferdstjenestene, vil være avhengig av nett med høy og stabil kapasitet bør ambisjonene settes høyere enn det som nå legges til grunn, sier forbundsleder Geir Ove Kulseth.

99,1 prosent av husstandene hadde tilbud om bredbånd med 100 megabit per sekund ved utgangen av 2024. Men målet om å også tilfredsstille den siste prosenten sa finansminister Jens Stoltenberg i dag at de gir opp.

– Den siste prosenten blir for dyr, sa han under sin tale i 13-tiden.

Kontroll

Regjeringen vil heller bruke mer penger på å sikring av telenettet, sa de via en pressemelding tidligere.

Les også: Her er ekom-nyhetene fra statsbudsjettet

Men regjeringen har ikke lyttet til innspillene fra EL og IT om behov for egne midler til fysiske tilsyn med arbeid i telenettene.

Forbundet har foreslått at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får penger til å føre tilsyn med både kvalitet og lønns- og arbeidsvilkårene til de som arbeider i telenettene.

– Telenettene er kritisk infrastruktur og samfunnet må ha bedre kontroll med arbeidet som skjer i disse nettene. Vi kommer derfor til å jobbe videre for at det bygges opp en aktiv kontrollvirksomhet her, sier Kulseth.

For lav

Det er også bekymringsfullt at kontrollen over digitale tjenester, som domineres av store globale techselskaper, ikke prioriteres høyt nok, mener forbundet.

I disse dager har de en konferanse for noen av sine IKT-tillitsvalgte, der de disktuerer neste års lønnsoppgjør. Der har nettopp blant annet dominansen til visse tech-selskaper blitt tatt opp.

– Bevilgningen på 7,5 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for tilsyn med digital tjenesteordning er etter vår mening for lav. Det er særlig tydelig når andre relevante tilsyn, som Forbrukertilsynet og Medietilsynet, ikke får økte midler til å følge opp sine digitale oppgaver, sier Kulseth.

Liker nasjonal sky

Til sammenligning bevilges det 30 millioner kroner til arbeidet med KI-loven, hvor mye går til tilsyn.

Dette gir et inntrykk av at regjeringen ikke vektlegger behovet for digital kontroll over tjenester like sterkt, mener forbundet.

– Det er et tegn på at arbeidet med å begrense makten til teknologigigantene prioriteres ned.

Samtidig heier fobundslederen på nasjonal sky.

– En nasjonal sky vil styrke Norges kontroll over egne data og det er bra at arbeidet med dette nå kommer i gang.

Et stykke igjen

Forbundet trekker også fram økt fagforeningsfradrag, der nivået er foreslått å bli 8.700 kroner, som positivt. Men de hinter om at det fortsatt er et lite stykke igjen til det lovte 10.000-kronersnivået.

Også fagskolemidler møtes med glede. Men her også er det litt igjen.

– Flere fagskoleplasser er et viktig grep for å sikre kompetansen Norge trenger i fremtidens arbeidsliv. Det styrker fagarbeidernes rolle og gir flere muligheten til å bygge videre på utdanning og erfaring. Samtidig ligger regjeringen godt etter målet om 1000 nye årlig plasser som ble satt i Hurdalsplattformen, sier Kulseth.

Sterkt og synlig

EL og IT setter pris på styrking av Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg.

– Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg. Skal vi lykkes i kampen mot useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, må disse aktørene ha tilstrekkelige ressurser til å følge opp. Et seriøst arbeidsliv krever et sterkt og synlig tilsyn.

Tiltakene for redusert strømavgift heier forbundet på.

– Regjeringens tiltak for å redusere strømregningen bidrar til å dempe økonomisk uro for folk flest og gir mer forutsigbarhet i hverdagen. Noe som er nødvendig, sier Kulseth.

Trenger å få vite mer

Men Kulseth stusser litt på Enovas bevilgninger.

Bevilgningene til Enova, som blant annet støtter energieffektiviseringstiltak, reduseres med 1,9 milliarder kroner. Fra 9,1 milliarder i 2025 til 7,2 milliarder i 2026.

– Dette er et betydelig kutt, som vi trenger å vite litt mer av konsekvensene av. For oss er det viktig at energieffektiviseringen fortsetter, både i folks hjem, i næringslivet og i det offentlige.