LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Erik Stokkeland var elektriker i Rogaland, men bestemte seg for å studere videre ved universitetet i Stavanger.

Men han la ikke skrutrekkeren helt på hylla, for på fritiden drev han med hjemmeautomasjon.

Han viste en professor hva han drev med og appen han hadde laget for å styre huset sitt. Dødskult, sa professoren, dette er det jo mange store selskaper som driver med, og så ha du bygget opp noe tilsvarende på fritiden! Dette må du gjøre noe med.

Og slik ble selskapet Future Home født i 2013, et selskap med over 15 ansatte som IKT-Norge per 2017 mener det kan være mulig barna dine får jobb i. Stokkeland var invitert til konferansen Neo2017 for å snakke om hva han har funnet opp.

– Smarthjem har jo vært tilgjengelig i årevis, så det er ikke noe nytt ved det. Men det har vært kostbare og proprietære produkter som har krevd spesial kompetanse. Nå kan du dra på Ikea og kjøpe en smartlyspære som koster det samme som de normale lyspærene, sier Stokkeland.

Automatisert prosess

Han sier at alle produkter vi er kjent med fra før er i ferd med å bli standardisert, alt fra kaffetrakter til lysbryter, og det med prisen til tradisjonelle løsninger. Men hver leverandør gjør det på sin måte. Noen bruker kanskje Apple, andre Google og noen systemet Z-Wave. Det var her Future Home så sitt snitt til å være til assistanse.

– Vi har muligheten til å ta alle industriløsninger å tilby som et produkt som støtter alt dette. Og så har vi utviklet en prosess for å automatisere bestillingen av smarte hjem. Du velger hva slags hjem du har, hva slags type tjenester du vil ha, og så foreslår vi et produkt basert på det du velger. Vi tilbyr også at du kan få det ferdig installert fra sertifisert elektriker inkludert i prisen. Sånn sett har vi automatisert en del av prosessen elektrikeren før måtte gjøre, sier Stokkeland.

Blant smarte ting som er i vekst i Norge og Europa trekker han frem varmeovnstyring, automatisert oppvarming som senker seg mens du er på jobb, belysning – der lysbrytere som selges fremover vil ha smarte chiper i seg – som kan justeres automatisk basert på sollys, samt adgangskontroll som har vist seg særdeles populært i Norge og som ikke er like het potet i Tyskland og Storbritannia.

– Med slike system kan man få melding når ungene kommer hjem fra skolen eller låse inn håndverkere. Det kan også kobles i lag med brannvarsler, slik at det låser seg opp så brannvesenet kommer inn. Da kan også lyset slås på, så du finner frem i mørket, sier Stokkeland.

Et sensorvelde

Smartsensorer ser han også øker i popularitet. Det kan få konsekvenser for alarmselskaper, tror han, fordi hvem som helst kan kjøpe en egen alarm og drive den uten å betale månedsavgift til alarmselskapene. I tillegg går det an å etablere et nabovarslingssystem for utrykning.

Andre sensorer kan være for å justere lys og varme, mens andre igjen kan være av typen som senser at bestemor har vært mye lengre på badet enn vanlig og varsler om at hun kanskje trenger tilsyn.

Neste som kommer av tjenester kan være med tanke på hjemlevering av varer: sertifisert leverandør kommer, ansiktsgjenkjenning godkjenner sjåføren og lukker opp døra så varen kan legges på en «dropzone» innenfor døra. Eller «on demand»-servicetjenster: det er vannlekkasje på hytta, og systemet foreslår å bestille en rørlegger som er i nærheten til å se på det. Døren låser seg opp selv, forklarer Stokkeland.

Han ser at Norden er langt fremme innen smarthjem.

– Norden har et fortrinn. Noe av årsaken kan være AMS-utrullingen, men det kan også være at vi har høy kompetanse på området fordi store teleselskaper som Nokia, Ericsson, Telia og Telenor har base her, mener Stokkeland.

ROBOT: Anna Holm Heide fra No Isolation har selskapets produkt - en robotbyste - på fanget. I midten sitter Johan Høgåsen Hallesby fra Oslo Bysykkel, og til høyre Erik Stokkeland fra Future Home.

Leif Martin Kirknes

Fra olje til omsorgsrobot

På IKT-Norgs konferanse Neo2017 forrige uke fikk vi også høre fra Anna Holm Heide fra selskapet No Isolation. Gründerne i dette selskapet forlot oljebransjen for å lage et produkt som kan avhjelpe folk som lever i isolasjon. Der verste med å være syk er isolasjonen, og gjennom samtaler fant selskapet ut at de som er unge og syke aller, aller helst kunne tenke seg å være på skolen.

Løsningen endte etter samtaler med den unge brukergruppen opp med å bli en robot i en slags byste-form. Roboten kan sitte på pulten og representere dem som er hjemme på grunn av sykdom. De kan på sin side se gjennom robotens øyne(kamera) og kommunisere som om de var der. Så kan medelever følge / bringe roboten hjem til den hjemmeværende eller ta den med på lekeplassen etter skoletid.

– Det er over 6.000 barn som til enhver tid er borte fra skolen over lengre tid, og mange av dem kommer ikke tilbake i skolen fordi de faller ut av det sosiale miljøet og mister tilhørighet. Det var dette vi ville løse. Vi lanserte i august 2016 og foreldre melder at barna deres har fått et helt nytt liv. Nå skalerer vi opp, og har så langt gått fra tre gründere til 35 ansatte i fire land, sier Heide.

Oslo Bysykkel med nyhet på trappene

Johan Christian Høgåsen Hallesby fra Oslo Bysykkel / Urban Infrastructure Partner kunne under sin innledning fortelle at de etter hvert sitter med voldsomme mengder data om Oslo-folkets transportmønster og at de snart kommer til å avduke en nyhet de skal slippe neste år.

Han er hemmelighetsfull rundt hva det konkret er snakk om, men peker på at dagens mobilitet er basert på at du må gå til et sted du egentlig ikke vil på et tidspunkt du egentlig ikke vil for å få transport. Med dataene om hvordan folk beveger seg så skal de bygge teknologi for å svare på det, ifølge Hallesby.

Les også: Teknologibedrifter sliter med å vokse seg store