Dette er en sak fra
Nettverk
Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss
Nå vil hun etablere nettverk for kvinnelige montører i distriktet.
Mer ammetid, bedre tilpassede klær og sko, garderobe og toalettforhold.
Montørjentene i Vestfold og Telemark deler mange av de samme utfordringene med å være kvinne i et mannsdominert yrke.
– Jeg håper vi ender opp med å etablere et eget montørjente-nettverk, sier Kine Reinholt, en av tre fra Distrikt Vestfold og Telemark som deltok på Montørjentenes seminar i Bergen i fjor. Elektrikeren, som jobber i NLI elektrosystemer, er også tillitsvalgt i distriktet og blant annet vara til forbundsstyret i EL og IT Forbundet.
Ett år senere er hun en av arrangørene når EL og IT Forbundet og Nelfo inviterer til jentekonferanse i Porsgrunn. Målet er å etablere et nettverk for kvinnelige elektrikere i distriktet.
Bakgrunn: Montørjentene vil dele erfaringer og tips og rekruttere flere jenter til yrket de liker aller best
På Vic Hotell i Porsgrunn møter 17 kvinner i alderen 18 til 32 år til en hel dag med diskusjon og debatt rundt det å være kvinne og fagarbeider i et mannsdominert fag som elektrikeryrket.
At det er behov for et forum for kvinnelige elektrikere - mange av dem jobber som eneste kvinne på jobben sin - viser engasjementet underveis.
Det er mye å snakke om, mange historier å dele og utfordringer å diskutere. Ting som det kan være vanskelig å ta opp med sjefer og mannlige kolleger i en travel arbeidshverdag.
På arrangørsiden i Porsgrunn var også Espen Andersen, som er forbundsstyremedlem i EL og IT og tillitsvalgt på LOK-siden. Han sier forbundet og Nelfo nå har satt av en million kroner gjennom Elbus-ordningen på tiltak som skal øke kvinneandelen i elektrobransjen.
Inspirasjonskilden er Montørjentene i Vestland, som nå har mer enn 10 års fartstid som eget utvalg i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. De første årene med et beskjedent budsjett og lav aktivitet, men fra rundt 2018 med større budsjett og stadig mer systematisk arbeid.
De fikk en tydelige profil, begynte med skolebesøk, etablerte seg på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook og snart var de blitt en stor "snakkis" både i og utenfor eget forbund.
I fjor ble Montørjentenes store år med deltagelse på Eliaden, nominasjon til Plan Norge sin Jentepris og de ble invitert til å innlede på større konferanser rundt om i landet.
Mandatet til Montørjentene er å jobbe for at elektrofaget skal bli bedre tilpasset kvinner gjennom bedre tilrettelegging i arbeidslivet og på arbeidsplassene.
I løpet av disse årene har Montørjentene opplevd økt søkertall av jenter til elektro og andre utradisjonelle fag ved flere skoler i Vestland, de har satt garderobeforhold og arbeidsklær på dagsorden og vært samlende for jenter innen elektrobransjen.
Utvalgsleder Henriette Thorsen forteller at tilbakemeldinger som at «nå føler jeg meg mindre alene», betyr alt for dem.
– Vi ønsker å være en plass der det er lav terskel for å ta kontakt for alle som lurer på noe og kunne gi kjapp, enkel og forståelig info om ting som angår medlemmene i forbundet. Det gjelder for eksempel lønnsforhandlinger, tariffoppgjør, tolkninger av tariff- reisetidsordninger, rettigheter og mye annet.
Under fjorårets lønnsforhandlinger sendte de direkte på Snapchat til over 1.000 følgere.
Framover er det etablering av flere montørjenteutvalg som står på agendaen, rekruttering av flere jenter til yrkene og sosiale medier.
Til tariffkonferansen for elektrofagene senere i oktober har de lagt inn forslag om økt ammetid fra dagens rett på én time per dag til 2 timer.
– Nå er det slik at man kommer tidligere og tidligere ut i jobb, så da holder ikke én time per dag. Ikke alle familier har tilgang på to biler, vi får tilbakemeldinger fra jenter som sitter i skogen og pumper, forteller Thorsen.
Vekttilpassa verktøy og flere kvinnelige tillitsvalgte står også høyt på prioriteringslisten.
Både ammefri, mammapermisjon, garderobeforhold, tilgang til steder å skifte, og tilgang på egnede arbeidsklær ble diskutert da deltagerne gikk i gang med gruppeoppgavene.
– Vi må tørre å si ifra og ta plass, er montørjentene i Vestfold og Telemark enige om.