En bok gjorde at Terje Olsson ble kommunist som 16-åring

Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Det er tull, rett og slett.

Han kan tillate seg å snakke friere nå, han har gjort sin plikt. Terje Olav Olsson har ledet 315 delegater gjennom årets LO-kongress, den 35. i rekken. Nå snakker han fritt med FriFagbevegelse om «demokratimaskinen» og «det største politiske verkstedet i Norge» som han mener LO-kongressen er.

Ikke alle ser det på samme måte. Flere mener kongressen er udemokratisk. De mener den bør organiseres på en helt annen måte enn i dag.

Olsson er ikke helt der.

– Alt kan helt sikkert bli bedre. Men det er ikke udemokratisk med bare tre minutters taletid, slik noen mente. Det er tull.

– Men det blir ikke debatt av at en hel mengde presenterer sitt syn?

– Debatten har pågått i et år, den. I alle de 25 forbundene. Og tenk på alt som skjer utenom de tre minuttene på talerstolen!

Han ramser opp. Fraksjonsmøter, delegasjonsmøter, diskusjonene i gangene, byggingen av allianser. Alt i kulissene.

– Dette er demokrati.

FORTSETTER: Terje Olsson fortsetter i LO-ledelsen i tre år til, bestemte årets LO-kongress. Han ble valgt inn i 2013.

Leif Martin Kirknes

Oppstemt

Det mest spesielle øyeblikket for LO-sekretær Olsson i år var da delegatene stemte ja på det han selv la fram.

Olsson ledet redaksjonskomiteen som hadde ansvaret for organisasjonen, vedtektene og hvem LO skal bevilge penger til. Det er det kongressen handler om for Olsson, det er «selve happeningen»: Å få til enstemmighet.

Han sier det ikke uten triumf i stemmen:

– Vi fikk igjennom alt.

Nedstemt

Det er et stykke mellom Israel-vennene i fagbevegelsen. På forrige kongress gikk LO inn for full boikott av Israel, i strid med hva LO-ledelsen ville. 150 LO-medlemmer meldte seg ut i protest.

Organisasjonen Med Israel for fred opplyser at de fikk 850 nye medlemmer på sju dager. I runden etter årets kongress har Med Israel for fred fått over 200 nye medlemmer.

Heller ikke i år var LO-ledelsen klar for boikott, men ble igjen nedstemt.

Det likte ikke Olsson.

– Jeg mener vi kan få til flere ting uten å kutte all kontakt, som vi gjør når vi boikotter. Det blir krig i verden når man ikke snakker sammen, sier Olsson.

LO vil at FN gransker «Israels apartheidforbrytelser». Israel er verre enn Sør-Afrika under apartheid, mener LO-ledelsen.

Her leter Olsson litt etter ordene han vil bruke.

– Regimet har utviklet seg i en slik retning at det ikke er løgn å kalle det tilnærmet apartheid.

– Tilnærmet apartheid, sier du. Du vil ikke stemple Israel som en apartheidstat?

– Jeg tror kanskje vi er der nå. At vi rett og slett kaller Israel en apartheidstat.

EL og IT Forbundet har uttalt seg skarpt mot Israel flere ganger, forbundsleder Jan Olav Andersen frontet boikott på kongressen i 2017. Terje Olsson har vært hovedkasserer i EL og IT Forbundet og kjenner forbundet godt.

– Hvorfor er det EL og IT Forbundet som er i front mot Israel?

– Det henger i kulturen. EL og IT Forbundet har alltid vært radikalt.

Kommunisten

Som tynn tolvåring tuslet Terje Olsson inn på Askim bibliotek som lå i kjelleren på Folkets Hus. Han gikk ut igjen med Animal Farm under armen. Og datt ned på venstresida i politikken.

– Jeg fikk en vekker av den boka. Begynte å spørre foreldrene mine om hva ting betydde. Og koblet det til politikk.

Han ble kommunist, 16 år gammel.

Olsson hadde gamle foreldre, forteller han. Far Olav var født i 1915, mor Arna i 1917. Begge foreldrene, og bestefaren, jobbet på gummifabrikken. Bestefaren, født på tampen av 1800-tallet, var svensk. Han jobbet mye på anlegg og innimellom på gårder. Han var siste generasjon av rallarer.

Det var tøffe kår.

– Det var ikke flust med penger da jeg vokste opp. Det var det heller ikke blant dem jeg leika med.

Mor Arna kom fra ei lita fjellgrend på Sunnmøre.

– Hun måtte slite for å overleve.

Bestefaren dro til USA for å jobbe. Han lovte datteren, Terjes mor, at når han kom tilbake, skulle Arna få gå på skole, få utdannelse. Hun var skoleflink og ville bli jordmor.

Dette er på 30-tallet. Banker går konkurs. Terjes bestefar mister alle sparepengene.

– Da fikk ikke mora mi utdannelse.

Terjes far flytta mye rundt og gikk på mange skoler. Han gikk ut i jobb etter sju års skolegang.

– Han fortalte at han og bestefar ble sendt av gårde på det de kalte nødarbeid. Far sa: Vi fikk ei krone dagen for å hogge gratis tømmer til en bonde.

Terje Olsson slutter ikke å være fascinert av alt som har skjedd siden han bodde sammen med besteforeldrene, de i første etasje.

– De sleit med å få endene til å møtes. De hadde ikke gratis skole med gratis bøker. Selv har jeg kunnet velge på øverste hylle. Jeg har fått gratis skole, gratis tannlege, gratis doktor hvis jeg blei sjuk. Dette hadde ikke dem.

Husbanken kom etter krigen. Folketrygda kom på 60-tallet.

– En gang de voksne satt og diskuterte, sa far at det beste som hadde skjedd i livet hans, var da Gerhardsen ble statsminister. Det er sterkt sagt, altså.

Lukta gummi

Terje Olsson framhever at han er vokst opp i Askim, «en gammal industriby, en skikkelig arbeiderby.» Han vokste opp i nærheten av Viking-Askim.

– Det var vel 2500 ansatte. Alle jobbet på gummifabrikken.

Han ler.

– Det lukta jo gummi av oss, det var i lufta og i klærne. Det var en bra oppvekst.

Viking-Askim ble lagt ned i 1991.

Olsson sukker.

– Det ble kjøpesenter. Industrien er blitt lagt ned, spesielt i Østfold.

VIKING ASKIM: Terje Olsson var sentral i folkeaksjonen mot nedleggelse av Viking Askim i 1991.

Privat

Kommunisten endret tidlig syn.

– Ideologien i kommunismen ligger i bunn hos oss. Men det utvikla seg feil for meg, etter hvert. Jeg gikk ganske tidlig ut.

Olsson gikk yrkesskolen. Han ville bli elektriker.

– Yrkesskole hadde vi i Askim, så jeg gikk der. Jeg gikk i lære i Hafslund. Jeg utdanna meg til energimontør.

Han ble tillitsvalgt tidlig, ble lærlingenes talsperson i fagforeningsstyret i 1978.

– Jeg fikk ikke stemmerett og forslagsrett og sånn, men jeg fikk lov å være en slags observatør. Det var en striks og gammeldags fagforening. Og utrolig sterk. På det største var vi vel 550 medlemmer.

I 1978 ble han også medlem i det som nå heter EL og IT Forbundet. Det er fortsatt folk igjen der som Olsson var sammen med i ledelsen, både Vidar Hennum, Jan Olav Andersen og Bjørn Fornes.

– Vi er ikke bare gamle kolleger, vi er gamle venner i tillegg. Jeg har et veldig godt forhold til EL og IT Forbundet.

Vidar Hennum er nestleder i EL og IT Forbundet og jobbet sammen med Olsson siden 2001. Begge kommer fra energisektoren.

– Han startet den store og viktige ryddejobben med forbundets økonomi og medlemssystemer, sier Hennum, som også har reist mye sammen med den mer distré Olsson.

– Vi skulle møte kolleger fra det tyske fagforbundet Verdi en gang. Terje og jeg avtalte å treffes ute på fortauet først. Da så jeg at han hadde to blazere på seg.

Hennum mente det burde holde med én.

– Å faen. Har jeg surra på meg to? sa Terje.

LANDSMØTET I 2020: Her er Terje Olsson valgt til ny hovedkasserer i EL og IT Forbundet på et ekstraordinært landsmøte i 2001.

repersentant

Kongress nummer sju

Ex-kommunist Olsson meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Han har vært partimedlem i over 30 år og har fått gullnåla.

Olsson fortsetter i LO-ledelsen i tre år til, bestemte årets kongress. Han ble valgt inn i 2013.

– Hva kan du bidra med?

– Det går på det med organisasjon, spesielt. Vi fikk for så vidt svar på det fra kongressen også, at vi har fått til en del ting. Organisasjonen matcher jo å følge med i samfunnsutviklingen.

– Hvor mange kongresser har du vært med på?

– Det er nesten flaut å si, men dette er faktisk min sjuende.

– Hvilken husker du best?

Ingen nøling her.

– 2005.

Da var Olsson delegat fra EL og IT Forbundet, og det var dette forbundet som markerte seg som motstandere av pensjonsreformen, i opposisjon til LO.

– Det var gøy. Vi gravde oss ikke ned i kjelleren selv om vi tapte. Den kongressen kommer jeg nok aldri til å glemme.

Olsson skryter av arbeidet daværende leder Hans Olav Felix i EL og IT Forbundet gjorde på kongressen i kampen mot pensjonsreformen. Felix var leder for EL og IT Forbundet i 14 år, fra 2001 til 2015.

En tidlig morgen han og Olsson satt og pratet sammen på forbundskontoret, var det Olsson selv som lanserte tanken om at han kunne bli LO-sekretær, forteller Felix. Forbundslederen likte tanken.

De to vennene jobbet iherdig imot pensjonsreformen i 2005, og Felix syns det er interessant å se på hva de mente den gangen, i lys av den aktuelle diskusjonen om hullene i reformen.

Ørjan har regna på hvor mye han taper i pensjon: – Ikke alle klarer å stå i jobb til de er 67 år

Felix sender denne hilsenen til dem som var for pensjonsreformen i 2005.

– Hva var det vi sa?

LO legger vekt på å forbedre ulike deler av pensjonssystemet. Det innebærer blant annet å jobbe for at sliterne i arbeidslivet skal få mer penger å leve av når de går tidlig av med pensjon.

LO-veteran Turid Lilleheie angrer på at hun støttet Aps pensjonsreform.

– Mener Terje Olsson noe annet om pensjonsreformen i dag, enn han gjorde i 2005?

– Nei, det vil jeg ikke uttale meg om nå, svarer han.

PENJONSAVSTEMNING: Bildet er trolig fra avstemningen om pensjon på LO-kongressen i 2005. Det kan se ut som om EL og IT Forbundets leder Hans Olav Felix her taper avstemningen, heter det i den originale bildeteksten.

Vidar Ruud, ANB-arkiv

Fortsatt Askim

Terje Olsson er gift og har familie. Og bor fortsatt i Askim.

Han har en bonussønn og en voksen datter med omsorgsbehov.

– Herregud, jeg er veldig glad i Rosita. Hun har det bra i dag. Men det har vært tøft for familien.

Han måtte omstille livet sitt, forteller han.

– Og så er det kampene du må kjempe mot kommunen, for å få det du skal ha. Det er trist at det er sånn. Det blir den som skriker høyest, som får.

Han har vært leder av Askim rockeklubb og spiller vinylplater, men ikke noe instrument.

Det er noen han hører mer på enn andre.

– Van Morrison. Han er født sær. Skulle man gått etter personligheten hans, burde man kanskje ikke hørt på ham. Han er jo ikke bra. Men han spiller forferdelig flott musikk, bortsett fra når han detter helt ned i den der jazzen sin, da detter jeg av.

Han var der da Van Morrison var på Notodden bluesfestival i 2013, i perlehumør. Han drar fremdeles på konsert eller festival om det er et band han vil høre, men det er ikke så ofte som før.

– En kamerat av meg sier at vi nå får vondt i ryggen av å stå, vi er så gamle.

Ungdommen

Bare ti av de 315 delegatene på LO-kongressen var under 30 år. 

– Ja, ungdommen er framtida, sier Terje Olsson til FriFagbevegelse.

– Vi er framtida, men vi er også her og nå. LO har over 155.000 medlemmer under 35 år, og de må bli sett og hørt bedre enn nå, sa Jeanette Lea Romslo fra talerstolen.

Når FriFagbevegelse snakker med LO-sekretæren etter at kongressen er i havn, vedgår han at «LO ikke har funnet den eksakte nøkkelen for å få ungdommen til å komme.»

– Men vi jobber i den retningen.

– Hvordan?

– Vi må få synliggjort oss enda mer enn det vi gjør i dag. Vi må ut, vi må treffe dem på deres arenaer. Vi driver iherdig lobbyvirksomhet for å få informasjon om LO og fagbevegelsen inn i pensum igjen, slik det var da jeg gikk på skolen.

OM UNGDOMMEN: – Vi må få synliggjort oss enda mer enn det vi gjør i dag. Vi må ut, vi må treffe dem på deres arenaer, sier Terje Olsson.

Knut Viggen

Spørsmålet om ungdommen henger sammen med måten å tenke organisasjon på, understreker Olsson.

Han har lest mye om de gamle LO-lederne. Det er to som utpeker seg: Ole Lian, på 1800-tallet. Og Konrad Nordahl i etterkrigstida.

– De levde i sin tid, men mye av tenkningen de hadde rundt det med organisasjon, den har jeg sugd til meg. Og prøvd å legge inn i en kontekst hvordan dette er i 2022. Og det ser ut til at det virker.

Da Olsson kom inn i LO-ledelsen i 2013, var organisasjon «noe som liksom lå borti en gang her.»

KOMGRESSEN I 2013: Terje Olav Olsson er valgt inn i LOs ledelse som sekretær og første varamedlem til LOs sekretariat. Venke Marie Heimdal (til venstre) og Terje Aaberg (til høyre) gratulerer.

Knut Viggen

– De gjorde en kjempejobb, det var ikke det det handla om. Men fra LOs ledelse var det ikke noe nytenkning rundt den biten. De begynte å forsømme seg på det med organisasjon. På kongressen i 2013 vedtok de til og med at de ikke skulle ha organisasjonsprogram. Altså, det er ikke bra!

Olsson fikk «organisasjon» som arbeidsområde, og tenkte at han skulle få noe gjort.

– Det handler om å bygge organisasjonen på rett måte. Bygge den slik at den er helt i tråd med samfunnsutviklingen.

– Så har vi med gode medhjelpere rundt oss som har spisskompetanse på hvor vi kan treffe ungdom best. Og hvilket budskap vi må ut med. Vi jobber kontinuerlig med det, og skal forbedre oss, sier Olsson.

Det uforståelige

Da Terje var liten guttunge og løp rundt i Askim og luktet gummi, la han merke til noe med besteforeldrene til en av lekekameratene.

– De hadde uniform og greier.

De jobbet i «Folkehjelpa».

Olsson endte opp i styret i Norsk Folkehjelp da han satt i EL og IT Forbundet. Interessefeltet hans der var bistandsarbeidet i utlandet.

Han satt i styret i to perioder, også der sammen med nåværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som han har jobbet lenge sammen med.

– Terje er dyktig i jobben. Han er tillitsvalgt tvers gjennom. Det gjør at han snakker godt med alle, skryter Følsvik.

– Han bruker erfaringen fra sin tid både i forbundet og LO i det viktige arbeidet han har gjort med organisasjonsgjennomgangen. Og han holder styr på økonomien, til nytte for oss alle, fortsetter hun.

Olsson er fremdeles med i Folkehjelpa, nå sitter han i kontrollkomiteen og i valgkomiteen fram mot landsmøtet i 2023.

Internasjonalt arbeid har vært et viktig arbeidsområde for ham. Da han kom inn i LO, fikk han ansvaret for Nordvest-Russland og Bastun (Baltic Sea Trade Union Network).

Han var president i Bastun-nettverket et år, det går på rundgang. Nå er det Tyskland som leder nettverket.

Han kjenner Russland godt etter å ha reist mye rundt i landet.

– Jeg kan ikke forstå hva de gjør. Jeg trodde aldri at de skulle gjøre det.

Han har vært mye sammen med russere og hviterussere. Hviterussland er også med i Bastun-nettverket.

– Putin kjører kanskje dette aleine. Det kan være det som er utspringet.

Da Olsson og daværende LO-leder Gerd Kristiansen var i Moskva en gang og kom inn i LO-bygget der, ble Olsson overrasket over hvor omfattende heltedyrkelsen var. Det var ubehagelig, forteller han.

– De hyller sine sterke kvinner og menn, mest menn. Det var ikke bare bilder av Putin overalt, det var også bilder av LO-leder Mikhail Shmakov. I en slik kultur, da går dem jo, når de får beskjed.

– Og nå støtter russisk LO krigen?

– Ja, og nå har jeg ingen kontakt med Russland.

Bastun-nettverket har fordømt russisk LO for at de støtter Russlands krig mot Ukraina. Mannen som fikk god forbindelse med Moskva, det var jobben hans i LO, har ikke bare godt å si om nabolandet.

– Mentaliteten til russere er at de gjerne løser sine problemer med å ty til våpen. Det blir dessverre fort vold.

Les også: Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt